Hauanprosjektet vil stå seg svakere for hver dag som går

Av
DEL

LeserbrevNaturvernforbundet takker for svarinnlegget fra ordfører Geir Waage, MIP-direktør Arve Ulriksen og daglig leder i Polarsirkelen lufthavnutvikling Henrik Johansen i Rana Blad 4. juni.

Svaret tyder på at Rana sitt lederskap ikke har fått med seg kraften i den tsunamien av miljøbevegelse som skolestreikene verden over har utløst i alle lag av folket. Bakteppet for skolestreikene har vært de stadig hyppigere ekstreme værkatastrofene i verden, også i Norge, som naturvitenskapen klart knytter til det økende klimagassnivået i atmosfæren.

I tillegg har tapet av naturmangfold nådd et punkt som er like truende for menneskehetens framtid som klimagassutslippene ifølge FNs Naturpanel. Vi er, i motsetning til Ranas ledertroika, bra sikker på at ungdommen som vokser opp nå, vil sette en noenlunde intakt atmosfære og natur høyere på sin prioritetsliste enn det å kunne reise raskt, langt og ofte. Den senere tid har også alle såkalte «bo-lyst»-undersøkelser vist at nærhet til natur og friluftsliv har større betydning for hvor unge flytter enn noe annet.

Det er derfor ikke tilfeldig at miljøpartiene fikk et kraftig oppsving i EU-valget og vil sette nye standarder for økonomisk virksomhet i Europa, også innen samferdsel, jfr. EU-kommisjonens planer om å skattlegge flybensin med 330 Euro pr. 1000 liter. Det brer seg en raskt økende erkjennelse av at den nåværende økonomiske utviklingen har nådd et metningspunkt og ikke ustraffet kan ta for seg av naturressursene på den gamle måten lenger. Og denne bevegelsen er ikke noe som kommer til å gå over slik som f.eks. Parisopprøret i 1968. Hyppigere naturkatastrofer vil føre bevegelsen til nye høyder. Senest 6. juni opplevde Sør-Østlandet ekstremvær med oversvømmelser og strømbrudd for over 40.000 husstander.

Vårt poeng og melding til Rana sitt lederskap er at tiden arbeider stadig raskere imot fossil samferdsel generelt og imot fossile flyreiser spesielt. Fly er og blir en klimaversting, også fordi CO2 avgis i store høyder hvilket gjør at gassen veldig sakte (delvis) absorberes av planter og vann/hav. Menneskeheten har rett og slett ikke råd til å bruke opp kvoten av CO2 som vi har igjen til 1,5 gradersmålet (som vil bli klimatisk utfordrende nok i seg selv) på ikke strengt nødvendig reising som f.eks. feriereiser. CO2-kvoten må heller brukes på nødvendig omstilling av økonomien til elektrisk energi, men der hensynet til biomangfoldet har førsteprioritet. Jobbmøter må av samme grunn i størst mulig grad skje over Skype o.l.

Svarinnlegget fra Waage, Ulriksen og Johansen viser videre at de ikke verdsetter naturverdiene på Steinbekkhaugen særlig høyt. Ødeleggelsen av myrene, avrenning av surt myrvann til gytebekker og Ranaelva, det dokumenterte tapet av Ranas rikeste gjenværende bestand av storfugl (jfr. ref.sak 6281/11 i MPR-utvalget 22.06.2011) eller Steinbekkhaugens betydning som bynært rekreasjonsområde er bagateller i deres verden.

Hauanprosjektet har ingen pengegaranti fra staten, les Stortinget som velges på nytt i 2021. Slik utviklingen går, er det slett ikke urealistisk at nye flyplassprosjekter som Hauan kan bli tatt ut av Nasjonal Transportplan. Raskt økende CO2-avgifter på (fly)bensin, evt. politisk (EU) bestemte restriksjoner/rasjonering på flyreiser, er i vente. Om Hauan blir realisert, vil det bli et varig økonomisk tapsprosjekt for kommunen og innskyterne ifølge Avinor som hele tiden har vært klar på at de ikke vil drifte den evt. flyplassen fordi de anser den for å bli både samfunns- og bedriftsøkonomisk ulønnsom, senest i et brev til Samferdselsdepartementet (NRKs nettavis 07.06.2019).

Vi har merket oss at heller ikke Henrik Johansen i Polarsirkelen lufthavnutvikling er så skråsikker på finansieringen av Hauan. Da AP-leder Jonas Gahr Støre var på besøk i Rana i november i fjor, uttalte han at dersom spaden ikke settes i jorda innen to år, så vil den private viljen til å bla opp 300 millioner kroner for en storflyplass ikke lenger finnes (Rana Blad 24.11.2018).

Som alternativ til Hauan mener Naturvernforbundet at politikerne på Helgeland (pluss i Salten og Trøndelag) burde samle seg om et felles prosjekt på å presse fram elektrifisering og opprustning av Nordlandsbanen som går der slik den har gjort siden 1962. Slik kan vi også ta en del av overskuddskraften i Nordland på 6 av 16 TWh/år (40%!) tilbake til landsdelen istedenfor at den, som i dag, eksporteres til Sør-Norge og EU med et linjetap på rundt 20% ned til Europa -  en helt uakseptabel sløsing med elektrisk kraft i seg selv.

Dette må også være et prosjekt for å få mest mulig godstrafikk over fra vei til bane samt korte ned reisetiden med tog både sørover og nordover. Det vil videre styrke transportbehovene til tungindustrien, også til en evt. batterifabrikk på Mo (som aldeles ikke trenger noe vindkraftverk). Og er det noe Helgeland trenger, så er det å få lagt død all splittende og opprivende lokaliseringskamp og samle oss om et samferdselsprosjekt som virkelig har framtida for seg.

Naturvernforbundet i Nordland v/ Bjørn Økern, leder

Naturvernforbundet i Rana og omegn v/ May-Lene Meyer, Frode Solbakken, Nina Kristiansen Maasø, Asmund Ravnå, Espen Dahl og Dag Johansen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags