De samfunnsøkonomiske tapene vil bli formidable og konsekvensene for Nesna umulig å bære

Reidar Ryssdal

Reidar Ryssdal Foto:

Av
DEL

LeserbrevSolidaritet med Nesna

Solidaritet betyr å støtte gode naboer som kjemper for eksistens og mot nedbygging. Solidaritet handler også om opplyst egeninteresse. Helgeland trenger en sterk lærerutdanning på Nesna.

Mandag var det høring i Stortinget om de vedtatte endringene av studiestruktur ved Nord Universitet. Høringen bør ha gjort et sterkt inntrykk på utdannings- og forskningskomiteen som nå skal behandle et forslag fra SV og avgi innstilling i saken 5. november.

De lokale representantene brukte sine korte taletider i høringen usedvanlig godt.

Ordfører Hanne Davidsen i Nesna påpekte på ny at vedtaket om avvikling av campus og studiesteder på Helgeland strider mot forutsetningene som lå til grunn for etableringen av Nord Universitet. Fusjonsavtalen slo fast at alle studiesteder skulle styrkes. Hun viste også hvordan avvikling av Campus vil svekke tilgangen til gode lærere på Helgeland. Virkningene for Nesna er at nær en tredel av alle jobber i kommunen kan forsvinne.

Daglig leder Arne Langset i Indre Helgeland regionråd påpekte at vedtakene om avvikling har brutt ned tilliten fra Helgeland til Nord Universitet. Regionen utgjør 40 % av Nords befolkningsbasis i Nordland og er dermed svært viktig for universitetets samfunnsoppdrag. Alle 18 kommunene støttet fusjonen, og alle 18 kommunene går mot styrevedtaket i Nord. For å bygge opp igjen tapt tillit må som et minimum vedtakene om avvikling av Campus Nesna og desentral sykepleierutdanning i Sandnessjøen omgjøres og IT-utdanningen ved Campus Helgeland som i sin tid ble startet fra Nesna, reetableres.

Representanter for folkeaksjonen, studentene og de ansatte gjorde det tydelig for parlamentarikerne at det leveres utdanning av høy kvalitet og med god søkning når studiesteder får rimelige vilkår til å gjøre det.

Gjennom 101 år har Nesna utdannet tusenvis av lærere og etter hvert barnehagelærere til regionen. Det er bygd opp et sterkt fagmiljø for å løse oppdraget. Staten har også nylig gjort store investeringer i bygg og infrastruktur skreddersydd til formålet. Det er ikke mulig å flytte dette fagmiljøet ut av regionen, eller for den saks skyld til et annet sted i regionen.
Fagmiljøet vil forvitre. De samfunnsøkonomiske tapene vil bli formidable og konsekvensene for Nesna umulig å bære, både for kommunen og de mange som blir berørt.

Som ranværing er det også deprimerende å se at nedleggingen av Nesna framstilles som en satsing på Campus Helgeland. Her vil jeg gjøre noen kloke ord fra daglig leder Bjørn Audun Risøy i Kunnskapsparken til mine:
«Campus Helgeland har jobbet med å styrke utdanningen på hele Helgeland i alle år, og har hele tiden vært bevisst på at ting som blir utviklet et sted ikke skal gå på bekostning av det de andre tilbyr. Vi trenger en sterk lærerutdanning på Nesna.» (Rana Blad 24.05.2019).

Campus Nesna lar seg ikke flytte! På samme måte lar heller ikke Campus Helgeland seg flytte. Også her er det bygd opp gode fagmiljø, ikke i 101 år, men likevel over tid, med sykepleierutdanning, økonomiutdanning, teknologifag og en bredde av tilbud utviklet i samspill med næringslivet, og et forsknings- og utviklingsmiljø som blant annet rigges for bygging av grønn industri.

Vi må satse på samarbeid. Vi må spille hverandre gode. Slik kan Helgeland med sine store muligheter bli et nasjonalt forbilde på samspill og desentraliserte løsninger innenfor utdanning. Et «læringsliv» mye tettere på næringsliv og region. Men for å bli et forbilde må frykten for framtida avløses av tillit og tro på framtida.

Det blir sagt at krig er en altfor alvorlig sak til å overlates til generalene. Det burde heller ikke være mulig for nasjonalstaten, under dekke av «universitetenes autonomi», å overlate til styrerom å fatte statlige vedtak som kan rasere lokalsamfunn og svekke regioner.

Våre parlamentarikere har nå, på tvers av partigrensene, et stort ansvar for å finne løsninger denne høsten, som i stedet for å avvikle, utvikler campuser og studiesteder på Helgeland.

Det handler om å ta politisk ansvar for statlige beslutninger med store konsekvenser for lokalsamfunn og region. Det handler om å etterleve en samfunnskontrakt som har gjort Norge til et samfunn bygd på tillit mellom innbyggere og myndigheter. For vår region handler det til sist om solidaritet både som nestekjærlighet og opplyst egeninteresse.

Reidar Ryssdal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags