Er vi ferdig med Nesna?

Har våre regjeringspartier virkelig ingen mening om nedleggingen av lærerutdanninga på Nesna? spør Kjell Brygfjeld.

Har våre regjeringspartier virkelig ingen mening om nedleggingen av lærerutdanninga på Nesna? spør Kjell Brygfjeld. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEr det virkelig blitt slik at et styre for et universitet kan trekke teppet under beina til et lokalsamfunn ved å legge ned en utdanningsinstitusjon slik vi har sett nå skjer med Nesna? Ser vi på kompetansen til styret for Nord universitet i universitets- og høgskoleloven så ligger det ikke uten videre inne i styrets kompetanse å ta samfunnsmessige hensyn når beslutninger skal treffes. Kan styret dermed tillate seg å gjøre hva som helst? Er det i et øyeblikk tenkbart at styret, ut fra forskjellige hensyn, bestemte at virksomheten til UiNord i Bodø skulle avvikles og aktiviteten flyttes til Helgeland? Neppe! Det er all grunn til å anta at vedtaket om nedlegging av lærerutdanninga på Nesna er politisk klarert.

I stadig større grad er samfunnsmessig infrastruktur organisert slik at det er styrer med såkalt profesjonelle styremedlemmer som beslutter form og innhold i virksomhetene, herunder lokalisering. Poltikerne skal holde fingrene av fatet, noe de med unntak for litt mumling fra statsråd Nybø tilsynelatende har gjort i denne saken – i alle fall så langt gjelder regjeringspartiene. Men kan virkelig et tilreisende styre til Nordland trekke teppet under beina på et lokalsamfunn uten at politikerne syns det er greit eller ugreit? Har våre regjeringspartier virkelig ingen mening om nedleggingen av lærerutdanninga på Nesna?

Tenk oss at det på Nesna i stedet for lærerutdanning var en produksjonsvirksomhet med 50 – 100 ansatte. Skjebnen til virksomheten var i hendene på et styre i Oslo, Stockholm eller London. Nedlegging aktualiserte seg, virksomheten gikk godt, var lønnsom, men ikke lønnsom nok. Slik vi kjenner norsk politisk virksomhet ville nedleggingstrusselen ha mobilisert støtteerklæringer og mobilisering mot nedlegging fra hele det politiske landskap – opp til regjeringsnivå. Videre ville det ha blitt mobilisert fra alle hold for å kompensere for tapet av arbeidsplasser både ved etablering av privat og offentlig virksomhet.

Slik kjenner vi virkeligheten fra lokalsamfunn til lokalsamfunn som har blitt truet i løpet av årene. Ikke bare i mindre samfunn, men i større også. Da lisenskontoret på Mo skulle legges ned med tap av et stort antall arbeidsplasser, ble det simultant varslet at Nasjonalbiblioteket ville få et betydelig antall ny stillinger. Det står åpenbart om stemmer.

Hvorfor skjer ikke det samme for Nesna sin del? Hvordan kan det ha seg at et tilfeldig antall personer – som lever sine liv fjernt fra der konsekvensene av avgjørelser rammer - i et styre for et universitet absolutt uten personlig ansvar kan sette eksistensen til et lite lokalsamfunn på spill? Det er åpenbart en villet utvikling. Et mål om «profesjonalisering» av beslutninger truffet av «uavhengige» representanter – i realiteten en ansvarsfraskrivelse.


Ønsker vi dette? Vil vi virkelig ha en ordning der grunnleggende og kritiske samfunnsmessige avgjørelser som nedlegging av utdanning og fødestuer blir avgjort uten politiske avveininger og uten politisk ansvar? Etter mitt skjønn er svaret nei. Vi må gjerne ha styrer for de forskjellige typer virksomheter, men kompetansen må begrenses. Så får heller politikerne akseptere den straffen de for tida får for bompengefinansieringen av våre veier og gater. Jeg vil ha politikere som kan holdes ansvarlig for den retning samfunnet utvikler seg.

Kjell M. Brygfjeld

Stavanger
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags