I disse dager kommer boken om norsk maktélite ut. 252 kvinner og menn er funnet verdige til å bli presentert i den, og det er altså disse som styrer kongeriket. Riktignok er det noen nordlendinger med i boken, men bare to av dem er bosatt og har sitt virke i nord, en kvinne og en mann, direktør for Universitet i Tromsø og ordføreren i Kirkenes. Begge disse har gjort seg nasjonalt bemerket og også satt agenda der de bor og arbeider. Ellers er det svart hav så langt øyet rekker, i allefall slik Norge ser ut med søringbriller på.

Så hvorfor er ikke flere nordnorge-baserte mennesker en del av den norske makteliten? 

Er det bare noe feil med brillene som ser, eller har vi et problem? Er vi for nærsynte her oppe, for opptatt av oss selv og de nære ting? Ikke et ord om de nære ting, men folk der i sør vet nesten ingenting om oss. I noen tilfeller må du faktisk fortelle folk at vi har både innlagt vann og internett. 

«Hvordan kommer du deg til Mo i Rana? Tar du fly til Tromsø, og så en buss nordover da?» var det et menneske jeg regner som ganske oppegående som spurte meg for en stund siden. Og «Å jasså, sier du det, har dere fem festivaler i den lille byen?»  Man kunne være fristet til å si «What happens in Mo stays in Mo!» men så langt skal jeg ikke gå, vi er mange som fronter byen vår når vi jobber andre steder. 

Men altså, kan vi bli bedre? Ja, det kan vi.

Vel, jeg skal ikke snakke ned egen by, for andre steder har også lagt seg i stabilt lydighetsleie når tv-kameraene har sveipet over Hurtigruta der den har passert tante Gundas hus, og dette er det største som har skjedd Hammerfest siden de fikk elektrisk ly

 

Vi kan fronte noe annet enn myten om den litt grovkjefta nordleningen som er litt naiv og røff. Jeg var en av de som ikke var så glad i at vi står «med hua i handa» da ARN syklet forbi. At vi kledde oss i bunad og løsbart og klatret opp på fjelltopper og viftet med flagg og det lå en sky av klam vaffellukt over Mo i en uke etterpå, og det fikk jeg mye kjeft for.

For i Nord-Norge skal vi være takknemmelig for det vi får, takke og bukke selv når Burger King åpner en filial, for det er nemlig en stor ære. Og den som ikke er enig i det er en fiende av byen. 

Vel, jeg skal ikke snakke ned egen by, for andre steder har også lagt seg i stabilt lydighetsleie når tv-kameraene har sveipet over Hurtigruta der den har passert tante Gundas hus, og dette er det største som har skjedd Hammerfest siden de fikk elektrisk lys. Det er flott, det er fint, men man blir ikke en del av norsk maktélite av det.

Men må man være en del av makta for å være lykkelig? Nei, det må man ikke. Og hva menes med makt, og hvordan måles den? 

Makt er vel de som styrer og har mulighet til å forandre landet til det bedre eller verre. Og jeg ser ingen grunn til å tro at makt i sør er finere enn makt i nord. For mange utøver makt i nord på godt og vondt. Og mange gjør mye bra selv om de ikke regnes som élite av det gode selskap i hovedstaden. 

Men jeg ønsker litt mindre nærsynthet, litt mer løftet blikk. Kan vi ikke tenke litt større tanker? Løfte opp det vi har uten å krype? For vi har så mye i nord, har vi ikke. Og nå vil noen av de som er funnet verdig å nevne i maktens bok ta fra oss Lofoten, Vesterålen og Senja, åpne opp for oljeleting i verdens største og mest sårbare matfat. Skal vi stå med hua i hånda å se på, eller skal vi sette foten ned? 

Jeg tror at den som tør å gjøre det vil havne blandt landets mektigste når neste bok skal redigeres. For ordføreren i Kirkenes gjorde ikke noe annet enn å sette foten ned for å hjelpe mennesker som flykter til Norge og ikke ble tatt i mot på en verdig måte, og på grunn av det regnes han som et menneske som satte agenda i landet. For makt er ikke annet enn å handle! En liten pike ble skutt på en skolebuss i Pakistan, hun tok ansvar, sto opp mot urettferdighet, verden ga henne en mikrofon, og fikk Nobelprisen. 

Det finnes en verden der ute, og den er ikke alltid lett å se når det er for mange fjell som stenger for utsikten og man er seg selv nok. Og da kan andre ha problemer med å se oss også. 

Sven Henriksen

Dramatiker og skuespiller.