Nord Universitet tvinger Helgeland til å bryte samarbeidet med universitetet hvis forslaget til ny studiestedsstruktur vedtas

Foto:

Av
DEL
Høringsuttalelse studiestedsstruktur

LeserbrevStyret i Nord Universitet fattet den 30.04.2019 følgende vedtak angående rapporten Ny studiestedsstruktur for NORD Universitet:

Styret ber rektor sende rapporten på høring med frist 15. juni 2019. Styret skal fatte endelig vedtak om studiestedstruktur den 26. juni 2019.

I fusjonsdokumentet – Felles plattform for fusjon (Grunnlagsdokument for sammenslåing) – vedtatt av styret i Nord Universitet 17. juni 2015, blir det listet opp sentrale premisser for fusjon, jf. Stortingsmelding 18 (2014-2015). Premissene har vært styrende for arbeidet, og ligger som en del av det vedtatte grunnlaget for et nytt Nord Universitet. Her heter det:

Samfunnsoppdraget

•Bedre ivaretakelse av regionens behov for utdanning og forskning, i dybde og bredde.

•Økt og tettere samarbeid med internasjonale, nasjonale og regionale institusjoner.

Nåværende studiesteder skal styrkes og bli mer betydningsfulle i deres regioner

(min utheving).

Samfunnsoppdraget skal sikre rekrutteringen av lærere, førskolelærere, sykepleiere. Universitetets rolle som produsent av kvalifisert arbeidskraft i nærmiljøet er det som betyr noe for kommunene på Helgeland. For Helgeland er rekrutering i disse yrkene helt avgjørende i årene som kommer.

I høringsuttalelsen fra Hattfjelldal kommune heter det blant annet: - Det har blitt brukt betydelige regionale ressurser på å bygge opp et regionalt universitetstilbud i Nordland i løpet av de siste 10-15 årene, Jfr Nordland fylkeskommune sin innsats for å kunne få etablert et eget universitet i Nordland med utgangspunkt i Høgskolen i Bodø. Denne satsningen har Helgeland stilt seg helt og fullt bak – fordi satsningen skulle basere seg på et regionalt universitetstilbud der samfunnsoppdraget skulle utføres i praksis gjennom å tilby desentraliserte studietilbud på ulike campus. I forslaget til ny studiestedsstruktur forlates den politiske plattformen som har fremstått som sentral i oppbyggingen av Nord Universitet (…).

Dønna kommunestyre er også bekymret for Nord Universitets fremtidige evne til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og vedtok i sitt møte 14. mai 2019: Kommunestyret i Dønna kommune er opptatt av å styrke profesjonsutdanningene på Helgeland. Kommunestyret er bekymret for at de eksisterende fagmiljøene ved studiestedene på Helgeland svekkes og mener at campus på Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen skal bestå og videreutvikles som studiesteder for å bidra til å gi Helgeland nok lærere og sykepleiere i framtida.

Disse vedtakene viser at kommunene på Helgeland er samstemte i sin bekymring for Nord Universitets evne og vilje til å levere i tråd med fusjonsplattformen.

Rapporten om ny studiestedsstruktur viser til Nord Universitets Strategi 2020 som grunnlag for utredningen. Strategi 2020 fremhever følgende områder som universiteters hovedprioriteringer:

•Styrke det systematiske kvalitetsarbeidet i utdanning og utvikle studieporteføljen tilpasset faglige strategier

•Kompetanseoppbygging innenfor definerte fagområder og doktorgrader for å styrke andelen av ansatte med første- og toppkompetanse, med spesielt fokus på profesjonsfeltet

•Utvikle lærerutdanningen ut fra nasjonale krav og nasjonale og regionale utfordringer

•Utvikle en god campusstruktur tilpasset strategiske mål for forsking og undervisning

Strategi 2020 viser til at om universitetet skal nå sine mål om å videreutvikle profesjonsstudiene, må det særlig legges vekt på grunnskolelærerutdanningene. Dette skal universitetet gjøre gjennom å gjøre grunnskolelærerutdanningen mer attraktiv for å øke etterspørselen. Fusjonspartneren Nesna har økt søkning til lærerutdanningen, der kun 5,6% av søkerne har valgt Bodø som sitt andrevalg. Jeg mener det må være naturlig i utvikling av attraktivitet, å ta utgangspunkt i det studiestedet som er attraktivt i utgangspunktet.

Videre sier Strategi 2020 at universitetet skal videreutvikle profesjonsstudiene gjennom å øke forskningsaktiviteten innen fagområdene i studiene. Fusjonspartner Nesna hadde ved fusjonen en publiseringsgrad over landsgjennomsnittet, og den nest høyeste publikasjonsgraden blant fusjonspartnerne. I tillegg hadde fusjonspartner Nesna klart sterkest FoU-miljø innen lærerutdanningene. Jeg mener at en strategisk videreutvikling innen forskning i profesjonsstudiene MÅ ta utgangspunkt i det fagmiljøet der søkningen er størst, og som kan vise til en solid dekningsgrad innen FoU og publikasjon. Det er Nesna som har forskningsmiljø innen realfagsdidaktikk, i lærerutdanningene, både innen skolefaget matematikk og naturfag, med toppkompetanse ved Nord universitet. Det er Nesna som har forskningsmiljø innen norskdidaktikk. Dette må satses på, ikke avvikles.

Strategi 2020 ønsker også å videreutvikle samarbeidet med arbeidsliv og forvaltning om videreutdanning av profesjonsutøvere. I Nordland det et betydelig behov for lærere og sykepleier. Norsk sykepleierforbund anslår et behov for 600 sykepleiere bare i Nordland.

Helgelands Blad publiserte en undersøkelse 20. mai 2019, som viser at i HALD-kommunene er 77 % av lærerne utdannet på Nesna. I tillegg har flere av lærerne gjennomført sin etterutdanning på Nesna. 8. mai 2019 kunne Helgelands blad vise til at hele 80 % av barnehagelærerne i HALD-kommunene har sin utdannelse fra Nesna. Også her er det mange som har etterutdannelse og faglig påfyll fra Nesna. Andelen ukvalifiserte lærere i skolen er økende. 2/3 av Helgelandskommunene har hatt nedgang i antall kvalifiserte lærere de siste 5 årene. I tillegg er det stadig behov for nye lærere i skolene på Helgeland. Erlend Aksnes i Alstahaug kommune, sier til Helgelands Blad 20/5-19, at kommunen i snitt har behov for ti nye lærere hvert år.

For Helgeland er nedlegging av lærerutdanningene på Nesna og det store nedtrekket i sykepleierutdanning katastrofalt. Høgskolen i Nesna har sikret arbeidskraft og bosetting på Helgeland i 100 år. Både bosetting og verdiskaping står på spill. Vi trenger utdanning her. 93 prosent av studentene på desentralisert sykepleierutdanning i Sandnessjøen blir sykepleiere på Helgeland, over 70 prosent av alle lærerne i distriktskommunene på Helgeland er utdanna på Nesna, og 55 prosent av lærerne i byene. Det er høye tall. Vi hadde ikke klart oss uten de studieplassene Helgeland tross alt har hatt.

Når vi i tillegg ser at de aller fleste som har søkt seg til Nesna kommende studieår, kommer fra Helgeland, vet vi at dette er fremtidig arbeidskraft på Helgeland. Hvis de kan få lov til å studere her! Hva som skjer om disse lærerstudentene må ta til takke med sitt andrevalg, som ikke er i Nordland, vites ikke. Vi risikerer dermed å miste 100 nye lærere, istedenfor å opprettholde bosetting og få fornyet arbeidskraft på Helgeland.

På to sentrale områder vil ikke Nord Universitet klare å levere det Helgeland trenger;

•På samfunnsoppdraget, med tydelig tilstedeværelse i regionen og et blikk som favner samfunnet som helhet.

•På utdanningstilbud, som produserer lærere, førskolelærere og sykepleiere, en ressurs Helgeland og Nord-Norge har et nærmest umettelig behov for.

Hva gjenstår det da for oss? Hva skal Helgeland gjøre, når Nord ikke kan levere? Vi må spørre det enkle spørsmålet: Når fusjonsplattformen ikke gjelder, gjelder ikke fusjonen da?

Jeg mener at Nord Universitet ikke kan gå videre med forslaget til ny studiestedsstruktur. Forslaget vil gjøre det nødvendig å se på alternative tilbud for utvikling av desentraliserte universitetstilbud i regionen – fordi Nord Universitet ikke klarer å levere et tilbud i henhold til hverken fusjonsplattformen, eller til sitt eget strategidokument, Strategi 2020.

Nord Universitet tvinger Helgeland til å bryte samarbeidet med universitetet hvis forslaget til ny studiestedsstruktur vedtas. Helgeland må som en konsekvens av dette se seg om etter andre universiteter som kan tilby regionale universitetstilbud – og som har klare strategiske målsetninger om å videreutvikle de desentraliserte studietilbudene.

Lars Evan Lauritzen

Nesna

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags