Istedenfor at passasjerer fra Bodø sitter i ro om bord i Nordlandsekspressen ca. 30 minutt ekstra til de er på Nesna, blir det satt opp en egen bussrute fra Stokkvågen. Dette er vanvittig!

- Det endte med at jeg kom to minutt for sent, hvor jeg så båten gå fra kai, og jeg sto igjen på kaia. Jeg gikk opp til hotellet og fikk heldigvis et dagrom, da jeg ikke hadde sovet natten før.Hadde denne episoden vært i dag, hadde jeg blitt gående hele dagen i Sandnessjøen, skriver Torbjørg Nordås i dette leserbrevet.

- Det endte med at jeg kom to minutt for sent, hvor jeg så båten gå fra kai, og jeg sto igjen på kaia. Jeg gikk opp til hotellet og fikk heldigvis et dagrom, da jeg ikke hadde sovet natten før.Hadde denne episoden vært i dag, hadde jeg blitt gående hele dagen i Sandnessjøen, skriver Torbjørg Nordås i dette leserbrevet.

Av
DEL

LeserbrevJeg er som dere vet fortsatt engasjert i samferdsel, og det er store omveltninger i vår kommune og vår krets. Mange færre anløp i uken blir etter hvert en realitet. Dette vil si at både tilgang på godshåndtering og persontrafikk reduseres og internkommunikasjonen forringes. Pendlere må skifte arbeid eller sier opp og flytter til mer sentrale strøk.

Reisetiden blir fra 1. mars økt med 50 minutter tur/retur til Sandnessjøen og 1 1/2 time tur/retur Bodø.

Venteværelser er allerede flere plasser lagt ned og korrespondansen opphørt, noe som vil si at reisende mange steder må stå ute og vente. I Sandnessjøen er alle sentrale hotell foreløpig ute av drift. Venteværelset har redusert åpningstid fram til sommeren, da det stenges.

Jeg kom fra Oslo med nattog via Mosjøen og buss til Sandnessjøen en morgen. Toget var forsinket og det var satt inn drosje istedenfor buss. Fikk opplyst at det var tvilsomt jeg nådde Nex'en (Nordlandsekspressen) og at det sto om 4–5 minutter. Jeg spurte drosjesjåføren om han kunne ringe båten med tanke på at de ventet noen minutt. Han svarte at det var prøvd før og snakk om bare to minutt hvor mannskapet på Nex'en blånektet. De var redd for straffegebyr ved forsinkelse.

Det endte med at jeg kom to minutt for sent, hvor jeg så båten gå fra kai, og jeg sto igjen på kaia. Jeg gikk opp til hotellet og fikk heldigvis et dagrom, da jeg ikke hadde sovet natten før.

Hadde denne episoden vært i dag, hadde jeg blitt gående hele dagen i Sandnessjøen.

I Sandnessjøen er kafeene, Den glade dame og Scandinavie nedlagt. Etter at de nye rutetidene har tredd i kraft har vi etter sommeren praktisk talt ikke noe sted å gjøre av oss inntil butikkene åpner

Før korresponderte bussen med båten og jeg har mange ganger tidligere reist den ruten uten problemer. Dersom det oppsto forsinkelser kunne man ringe og båtene ventet noen minutter.

I Sandnessjøen er kafeene, Den glade dame og Scandinavie nedlagt. Etter at de nye rutetidene har tredd i kraft har vi etter sommeren praktisk talt ikke noe sted å gjøre av oss inntil butikkene åpner.

Ruteendringene har utelukkende årsak i at Nex'en er er flyttet til Stokkvågen.

Endring av knutepunkt medførte at alle ruter forandres og framskyndes med. ca. 50 min. Det vil si at Helgelandspendelen går kl. 07.00 fra Onøy kai istedenfor 07.50 som det var før, og ankommer Sandnessjøen 8.30. Etter at venteværelset stenges, blir man da gående ute, til butikkene åpner.

Når det gjelder reise til Bodø (Nexen) var avreise tidligere kl. 08.00 og nå er den framskjøvet til 07.00 (1 time) fordi at vi først må reise sørover til Stokkvågen og deretter nordover til Bodø. Vi kommer hjem kl. 20.35 mot i dag 20.05 dvs. 30 min.

Til sammen utgjør det en forlenget reisetid på 1 1/2 time.

Alt dette grunnet at knutepunktet er endret til Stokkvågen.

I forbindelse med Nexens anløp i Stokkvågen på kvelden, blir det nå etablert ei korresponderende bussrute til Mo. Denne blir da å kjøre parallelt med bussen fra Nesna til Mo, som har vært i korresponderende rute med Nexen i mange år.

Istedenfor at passasjerer fra Bodø sitter i ro om bord i Nexen ca. 30 min. ekstra til de er på Nesna, blir det satt opp en egen bussrute fra Stokkvågen. Dette er vanvittig!

Venteværelser er allerede flere plasser lagt ned og korrespondansen opphørt, noe som vil si at reisende mange steder må stå ute og vente. I Sandnessjøen er alle sentrale hotell foreløpig ute av drift. Venteværelset har redusert åpningstid fram til sommeren

Hvor er besparelsen?

Arbeidstiden til ekspeditører i Sandnessjøen er forandret, slik at all ekspedisjon av varer må skje før 08.00 på morgenen. Dette blir bakvendt for håndverkerne da folk med et akutt behov for hjelp, gjerne ringer etter kl. 8.00 om morgenen og melder behov. Da er det for sent for eksempelvis elektrikeren å bestille varer den dagen. Ringer han butikken og vil ha varen kjørt om bord, er ekspeditøren gått for dagen når hurtigbåten legger til kai etter middagsturen, så da er også den muligheten spolert. Det er etter hvert blitt så tungvint alt med seg, at vår lokale rørlegger avvikler firmaet sitt og begynner i vanlig jobb. Sier at han ikke henger med lenger.

Så over til ekspeditørløse kai.

Ut fra rapporten om framtidig ferje og hurtigbåttilbud i Nordland, koster totalt ekspeditørene inkludert kai, 35 mill. i årlige driftskostnader.

Det er 180 anløpssted.

Det vil si at kostnader pr. anløpssted er 194.400,- i snitt.

Inkludert er ekspeditør, kai med brøyting/strøing og mange holder også åpne venteværelser året rundt.

De fleste anløpsstedene eies av ekspeditørene.

Ekspeditøren besørger foruten om godshåndtering, brøyting og strøing av kaiet. De er dessuten disponible til å hjelpe folk som har ekstra behov, med å transportere varene fram til døra. Institusjoner får sine medisiner levert, slik at ikke sykepleieressursene brukes til å hente medisiner, bringe blodprøver osv.

Det samme gjelder legekontoret hvor blodprøvene blir hentet av ekspeditøren.

Dette er nødvendige oppgaver som må løses på en eller annen måte, og jeg tror ikke at slike behov og tjenester er tatt i betraktning, når man så «lettvint» kvitter seg med ekspeditørene. Blir ikke det samfunnsøkonomiske aspekter vurdert i denne saken?

Et annet moment er Byggmakker. I dag tar ekspeditøren imot en del av varene. Dersom ekspeditøren forsvinner må leder av Byggmakker dra fra kai til kai for å se hvor varene kommer for å kunne ivareta dette. Dette er mer tungvint og koster bedriften mye penger noe som skaper tanker om at det kanskje er best å flytte virksomheten.

Deretter er det tilgang på kai. Dersom ferjekai blir framtiden, må det legges enorme summer på bordet for å bygge, renovere, utbedre eksisterende ferjekai slik at de blir i en forskriftsmessig stand til å betjene hurtigbåter.

Eksempelvis har Onøy ferjekai vært under utbedring. I utgangspunktet skulle det ta tre mnd. Nå er det ca. et år siden arbeidet påbegynte, og det er nettopp blitt ferdig.

Det hevdes at prislappen ble tre ganger det stipulerte beløp.

Det viser hvor utfordrende det kan være å beregne eksakte kostnader på slike prosjekt.

Store kostnader løper langs hele kysten som følge av at noen har funnet ut at ekspeditører er en yrkesgruppe man ikke «trenger» og som koster mye penger?

Større båter må ha nyetablering av store flytekai. Eiere av kai løper en stor risiko med å legge penger i renovering av eksisterende kai, da de mister sin ekspeditørlønn og i neste omgang risikerer å miste anløp av båter.

Denne kostnaden må derfor fylket stå ansvarlig for. Dette regnestykket kunne vært interessant og fått sett.

I tillegg kommer innleie av brøytemannskap som også har ansvaret for strøing. Eller er det slik at de som drifter båtene har ansvaret dersom en ulykke skjer på kaiet som følge av at det ikke var strødd?

Venteværelser er planlagt nedlagt. Det er visselig ingen lenger som ser behovet for å ha et tak over hodet, når en venter på neste framkomstmiddel.

Går så tilbake og ser på hva man får ut av kostnadene et anløpssted medfører.

194.400,- kr er prisen på ekspeditør inkludert kai, godshåndtering, brøyting/strøing av kai osv. Hvordan kan det da være økonomisk forsvarlig å gjøre de grepene som er gjennomført, samt de som er videre planlagt?

Jeg har bedt både samferdselsråden og næringsråden være så snill å prøve få tallene på bordet, og få en oversikt over hva som er grunnlaget for de konklusjonene som er trukket?

Ut fra siste rapporten fra kontrollutvalget har det tidligere vært dårlig kommunikasjon mellom administrasjonen og fylkesrådet.

Noe som kan forklare en del av de ulemper som det nye samferdselskartet har ført med seg.

Jeg har etterspurt rådenes synspunkter angående dette.

Torbjørg Nordås

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags