De største truslene enkelte innbyggere i Rana i dag kan ense, er hverken Putin eller Trump, men et vedtak fra Rana kommune

Veisjef Gunnar Brattli ved teknisk etat i Rana kommune. Illustrasjonsfoto: Øyvind Bratt

Veisjef Gunnar Brattli ved teknisk etat i Rana kommune. Illustrasjonsfoto: Øyvind Bratt

Rana Blad-leser tar for seg brøytesaken i dette leserbrevet.

DEL

Les Rana Blad i en hel måned for KUN 1 kr!

LeserbrevÅpent brev til Rana kommune.

2017 har på mange måter vært et år hvor mye jeg ikke trodde var mulig kunne skje, nettopp skjedde. I et makroperspektiv kan en undre seg, og skremmes, over at Donald Trump havnet i Det hvite hus. Blant mye annet tull han bedriver, så driver han sin fremmedfrykt til grenser som gir assosiasjoner til mennesker som vi i dag minnes med frykt og avsky. Selv ikke NATO, grunnpilaren i vår felles sikkerhet siden 1948, gir oss like trygg fremtidig sikkerhet i samme grad som tidligere. Tiden vil vise.

Russland, våre venner i øst, som befridde oss fra nazismen, skriver skarpe brev til lille snille Norge; og andre russiske myndigheter gjør det vel klart at om våre grenser skal være trygge, så betinger det at vi holder oss langt unna et felles Europeisk rakettskjold. I Nord Korea regjerer en gal mann som sender raketter så det koster etter, der intensjonen vel er å skremme naboene og eskalere konfliknivået. I Syria regjerer en annen gal mann som har kostet det lille landet tragedier en ikke trodde var mulig. IS har vel heller ikke bidratt til noen hallelujastemning i området, ei heller andre steder. Man kunne laget en lang liste dessverre. Likevel stoler vi på fornuften; vi regner med at om ikke alle, så vil de fleste tenke fornuftig og sørge for at verden består til etter det neste amerikanske presidentvalget. Vi lever i spenning. Store internasjonale organisasjoner som FN, bygd opp etter erfaringer med verdenskriger og tragedier vi nettopp søker å unngå for fremtiden, gjør at jeg sover godt. Den amerikanske konstitusjonen sikrer at selv ikke president Trump kan trompe igjennom hva som helst. Enhver dommer kan stoppe presidentordrer som strider mot grunnloven.

LES MER: Brøytekutt med bieffekt: Dette er en stygg forskjellsbehandling av noen få innbyggere

I et makroperspektiv er livet egentlig helt greit. Jeg er så heldig at jeg bor i Norge. Vi har det fantastisk bra. Frodige Rana heter plassen min. Norges fjerde største kommune er i siget. Kommunen søker flere innbyggere, 30.000 er vel oppnåelig? Storflyplass kan komme, og jeg som de fleste andre i området ser med glede frem til at spaden settes i jorda. Ny E6 kommer også, selv om bompenger setter grenser for begeistringen for mange. Flott sykehjem har vi fått på Selfors, og store nye bygg kommer vel etter? Her satses det virkelig! 300 millioner av kommunens fond skal hvis nok sprøytes inn i flyplassen. Om ikke Terra er glemt, så er det på avstand, optimismen råder. Selv nyter jeg godt å kunne benytte meg av Campus Helgeland, et flott bygg som står til min disposisjon som student 24 timer i døgnet. Fantastisk. Ungene blir hentet i drosje hver skoledag, og de har alle muligheter i verden til å lykkes med sine liv. Å bo i Norge er på mange måter en stor lottopremie hver dag!

Hadde jeg drukket kaffe så hadde den nok havnet i vranghalsen når min vakre kone satt i godstolen og leste opp Rana kommunes nyeste påfunn. Forslag om at over 40 veier skal miste sin kommunale status, brøyting og vedlikehold skal kanskje opphøre og erstattes av et lite bidrag som må sies å være fjernt fra de reelle kostnadene. Også veien til vårt vakre Hauan står i fare. Raskt konkluderte jeg at 1. april var det ikke; helt edru var jeg også. Med stor iver kastet jeg meg over denne nye informasjonen. Er det mulig, nei det må være en misforståelse?

LES MER (+): – Vi er jo ikke så storforlangende; ikke har vi mobildekning, ikke har vi DAB, ikke har vi søppeltømming, men vei kunne de nå la oss ha

Å leve i et rettssamfunn innebærer at offentlige myndigheters inngripen overfor borgerne er beskyttet gjennom lover, rimelighetshensyn og sedvane. Politiet kan for eksempel ikke gå inn til hvem som helst for å sjekke forholdene om de skulle mene det var ønskelig uten at ransakelsesordre foreligger. Ei heller kan påtalemyndigheten fengsle noen, eller holde dem i varetekt, mer enn grensen loven setter. En skole, eller en rektor, kan ikke nekte en elev skolegang. Kommunen kan ei heller nekte en elev skoleskyss om rettighetene foreligger. Tvungen renovasjon har vi også; Helgeland sparebank kan ikke markedsføre et produkt på en måte som strider mot loven. Men kan Rana kommune omklassifisere veier etter eget forgodtbefinnende? Jurist er jeg ikke; men vil etter beste evne gjøre min egen vurdering:

Opprinnelig annonserte Rana kommune at de ville terminere brøyting på private veier. En kan nevne Fjellbakken og Jordbru. Rana kommune argumenterte med likhetsprinsippet, at om kommunen brøytet en privat vei kunne en vanskelig avslå å brøyte en annen. Nå er saken derimot annerledes. Ut i fra rent utelukkende økonomiske betraktninger har kommunen funnet at av alle kommunale veier i Rana velges et førtitalls veier ut som ønskes terminert som kommunale, og gjort om til private. Om det samme likhetsprinsippet skulle følges vil en edruelig person måtte kunne stille spørsmål om hvorfor disse veiene ble valgt ut? Som enhver oppegående person ser, så er kommunens tanke, at de lengste veiene, de med færrest oppsittere, de tar vi å omgjøre. Her er besparelsen størst må vites. Og kommunen sier jo også, jeg hitsetter fra http://einnsyn.rana.kommune.no/eInnsyn/Dmb/ShowDmbDocument?mId=282&documentTypeId=MI ( s. 320) «Innsparingsgevinstene vil stå i forhold til antall kilometer veg en klarer å få privatisert og i en slik sammenheng ser en direkte at det er på det perifere og lange bygdevegnettet gevinstene ligger. Det vil være mye å spare for kommunen dersom en klarer å «kvitte» seg med en lang bygdeveg kontra ei kort boliggate i sentrale strøk.» (Egen understreking)

LES MER (+): Rammes av omklassifiseringen: – Vi bor i et snøhull. Uten brøyting kan vi ikke bo her, og ingen vil vel kjøpe huset om en ikke har vei

Her avvikler kommunen likhetsprinsippet. Likhetsprinsippet brukes der det passer av Rana kommune. Og et prinsipp har vel den natur at om det skal fungere som et prinsipp, så må vel prinsippet følges? Et annet tankekors over en slik tankegang, og som virker perifert for kommunen, må jo være at det nettopp er på tynt befolkede lange veier at kostnadene/konsekvensene for de berørte blir ekstrem i forhold til om at alle i Skipper Nilsens gate på Selfors skulle spleise på brøyting?

Frodige Rana ja… Her har vi spredt bosetting, en kvalitet i et samfunn. Å bruke jorda, naturen og de mulighetene som finns i landets fjerde største kommune var, trodde jeg, det som skulle kunne få flere hit, få flere til å satse her, sette opp boliger og drive næring? Gode stabile rammebetingelser er for bedrifter og de fleste andre en forutsetning for å satse tid og penger på å bygge opp en fremtid der det eller ikke ville vært liv laga. Kommunen er dualistisk i forhold til dette. Noen skarve millioner til veivedlikehold og brøting kan ikke fortsette å belaste kommunen, men storflyplass og andre næringsviktige gevinstøkende ageringer kan gjerne koste skjorta, så lenge det akkumuleres penger på sikt. Et samfunn består av mennesker; mennesker er kapitalen. Å få mennesker til å bosette seg, trives, og gi tilbake til kommunen sin, samt trekke andre hit, skulle medføre at nettopp det å legge forholdende til rette for befolkningen, ja hele befolkningen, var den mest økonomiske fornuftige investering et samfunn kan gjøre. Den gamle poeten Heinrich Heine som levde på 1700- tallet kom med sin berømte profetiske profeti at «Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.» Uten sammenligning for øvrig, eller at jeg skal tillegge personer i kommunen assosiasjoner jeg overhodet ikke ønsker, kan jeg omformulere den gamle poetens profeti: I et samfunn der en begynner å legge ned veier hvor folk lever og bor; i et samfunn der en vanskeliggjør mulighetene til menneskene i et geografisk område å bo, leve, trives og skape verdier, der ender til slutt samfunnet med å dø ut. Jeg har ingen respekt for byråkrater som sitter å bruke sine begrensede kunnskaper til å finne på ødeleggende forslag for mange mennesker som betaler sin skatt og lever sine liv i en kommune de tilfører verdier de samme byråkratene ikke evner å se. Disse burde finne seg noe annet å gjøre, de viser en forakt for lovlydige gode mennesker som ønsker å leve og bo i «frodige» Rana.

LES MER: For i utkanten, Edvard, skal ingen mann bo...

I kommunens dokument http://einnsyn.rana.kommune.no/eInnsyn/Dmb/ShowDmbDocument?mId=282&documentTypeId=MI argumenteres det med at kostnadene med brøyting og vedlikehold har økt betydelig de seneste årene. Dette støttes. Handlekurven på Rema har gjort det samme. Kommunen viser sin genialitet når de bruker argumentet med at når de har «kvittet» seg med en hel rekke kommunale veier, så kan kommunen bruke de sparte midlene på de øvrige veiene. Rent logisk gir dette mening. Følger en denne tankegangen lenge nok kan en jo rettferdiggjøre mye rart; aktiv dødshjelp for terminalt syke ville jo frigjort mer penger til de som det var håp for. Jeg burde trekke den sammenligningen tilbake; jeg skal vokte meg for å bli usaklig. Men ta hjerte- eller hofteoperasjoner for den del. Hvis Helse Nord mente at utgiftene til enkelte typer operasjoner var blitt så kostbare at bare folk bosatt i Hemnes og Nesna fikk slike operasjoner, følgelig fordi antallet personer og operasjoner er betydelig mindre der enn i store Rana, ville det kunne etisk forsvares? Helse Nord kunne jo gi ranværingene 10% bidrag til operasjonen, det ville jo hjelpe. Eller at bare etniske nordmenn fikk uføretrygd og helsehjelp fordi utgiftene til NAV økte for mye? Den tankerekken kommunen åpenbarer i sin innstilling har brister som hverken kan saklig- eller moralsk begrunnes eller forsvares med andre hensyn enn rent kalde økonomiske hensyn som gagner noen og skader andre. All den tid Rana kommune vil ha innbyggere utenfor sentrum må de også sannelig ta ansvar for innbyggerne sine og ikke sette de i ytterste nød gjennom å sette liv og helse i fare. Skam dere!

LES MER: Engasjement, høy temperatur og ulike standpunkt som bryner seg mot hverandre får samfunnet framover. Det skjer når skytset rettes mot sak og ikke person

I innledningen til min artikkel viste jeg til et lite utsnitt av makrobildet vi har i verden i dag. Det er heldigvis ikke bare farer som truer; optimisme må få grobunn selv om farene er tyngende for den skjøre menneskeheten. For den jevne ranværing er disse farene ikke overhengende eller truende i det daglige. De største truslene enkelte innbyggere i Rana i dag kan ense, er hverken Putin eller Trump, men et vedtak fra Rana kommune; der trusler mot bosetting og trivsel, samt økonomisk katastrofe kan skimtes i den nære horisont. Formannskapet, og senere kommunestyret, skal etter hvert behandle denne saken. Det er mennesker som dedikerer mye av sin tid på alle ranværingers ve og vel. Det er jeg helt sikker på at de også gjør denne gangen; at fornuften seirer til sist. Lykke til!

Øyvind Thørnquist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags