«Der satt representantene og lira av seg nordnorske gloser som “du har no din empiri, men eg har bodd på Helgeland i tyve år”»

Styret i Helgelandssykehuset stemte for ett sykehus på Helgeland, plassert i Sandnessjøen og omegn. F.v. Paul Birger Torgnes, Dag Christian Johansen og Jann-Georg Falch.

Styret i Helgelandssykehuset stemte for ett sykehus på Helgeland, plassert i Sandnessjøen og omegn. F.v. Paul Birger Torgnes, Dag Christian Johansen og Jann-Georg Falch. Foto:

Av
DEL

Leserbrev

Mot en styrt avvikling av Helgeland

Jeg var nede på Scandic Meyergården i går og fikk med meg et selsomt skue, et skuespill av et styremøte i Helgelandssykehuset.

Der satt representantene og lira av seg nordnorske gloser som “du har no din empiri, men eg har bodd på Helgeland i tyve år”. Der ble det stemt etter postkode, og på tvers av alle eksperters utredninger og anbefalinger.

I mitt stille sinn lurte jeg på hva som var vitsen med alle millioner som er gått til ekspertene, om det ikke var meningen å lytte til dem uansett. Det er jo en kjent stereotypi at nordlendingen styres av følelser, men at det skulle være så dårlig stilt med respekten for tall og utredninger var et sjokk også for meg.

De bør flire, regionene både i sør og i nord, når Helgelandssykehuset klarer å gå mot en styrt avvikling av sitt virke på Helgeland. Først legge ned det største sykehuset, med over 500 ansatte i den tredje største byen i Nord-Norge, og så bygge opp et sykehus i den minste byen på Helgeland. Helt dere ute i periferien på kysten. Der det knapt bor folk. Og der det sannsynligvis vil bo færre folk i fremtiden.

Det som bekymrer meg mer er at dette medfører et skritt mot en styrt avvikling av resten av Helgeland også. Man er blitt 800 mindre mennesker i Nordland fylke siden 2018, og det er en akselererende nedgang av folketall i fylket med tilhørende utflytting og en befolkning som eldes. Nye tider med sentralisering og digitalisering fordrer levedyktige motorer i regionen. Med andre ord: det kreves byer som er store nok til at de kan tilby kompetansearbeidsplasser, og akkurat tilstrekkelig med bymiljø til at noen ungdommer flytter hit.

Helgeland har, etter det jeg ser, kanskje én levedyktig motor i Rana. Den er såvidt stor nok til at den kan tiltrekke seg unge mennesker, som undertegnede. Det var så vidt det holdt, og jeg skjelner kontinuerlig mot Bodø.

Men om sykehuset skal legges ned, som i dag har over 500 arbeidsplasser, ser det mørkere ut. Ikke bare for Rana, men for hele Helgeland. Det blir for smått. Og mens småbyene utarmes, eldes og kjekler flytter ungdommen til bymiljø preget av mer optimistiske utsikter.

De fleste innflyttere til Rana jeg kjenner arbeider faktisk ved sykehuset. Dersom de ikke gidder mer, og flytter med barn og ektefeller til en by i Trøndelag eller Salten, da lurer jeg på hvor lenge det går før flere enn dem slutter å svømme mot strømmen, legger seg på rygg, og flyter sørover mot varmere somrer.

Mitt poeng er ikke at man bør gi opp, men at Ranværingen bør våkne, bli forbannet, og kreve at fornuften vinner. Det står faktisk om Helgelands fremtid om Helgelandssykehuset tillates å legge ned sykehuset i Rana.

Ørjan Skår

Innflytter og advokat, Mo i Rana

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags