Elg-tragediene i Rana alle snakker om, men ingen gjør noe med

Det blir hvert år drept cirka 120 elg i trafikken i Rana, 60 på veien og 60 på jernbanen.

Det blir hvert år drept cirka 120 elg i trafikken i Rana, 60 på veien og 60 på jernbanen. Foto:

DEL

LeserbrevHvorfor oppstår det og hvem har ansvaret?

Det blir hvert år drept ca 120 elg i trafikken i Rana, 60 på veien og 60 på jernbanen. Dette fremstilles som en dyretragedie, noe det også er, men det er jo mye mer enn det. Påkjørslene fører til alt fra småskader til totalvraking av kjøretøy og store økonomiske tap for dem som er uheldige å bli involvert i en slik ulykke. Trafikkulykkene fører til belastninger i samfunnet forøvrig som leger, sykehus, ettersøk av skadde dyr m.m. I denne ulykkesstatistikken ligger det også potensielle dødsulykker ettersom veiene gjennom Rana blir bedre og hastigheten derfor er økende.

Nytt av året er det store antall elg som kommer inn i byens villa- og boområder. Kommunens representant anslår antallet til ca 40. Villa-hager med frukttrær og prydbusker har blitt vinterbeite for dyr som trekker fra nedbeita og nedsnødde sommerbeiter. Elgen legger da ut på vandring mot kjente vinterbeiter som nå har blitt frukttrær og prydbusker i byområder og villahager.

Rana kommune har en elgstamme som produserer årlig ca. 410 dyr. Tallene bygger på at tog og biltrafikk høster 100 dyr, og kommunens jegere feller 315. Fellingsprosenten på tildelte dyr i 2017 var på 94,3%, en fellingsprosent som er godt over gjennomsnitt for landet.

Det er ikke en drøy påstand å si at elgstammen i Rana kommune er for stor. Belastninger elgstammen påfører viktige samfunnsinteresser og by- og bomiljøer bekrefter påstanden.

Da vi fikk Viltloven i 1898 var hensikten å regulere jakten og få bærekraftige bestander av det viltet som hørte til i vår fauna. Vi fikk etter hvert bestandsmål og fredningsbestemmelser på truede arter og jakttider og rettet avskyting for å regulere til bærekraftige bestander. Det er lite trolig at våre politikere så for seg så overveldende elgstammer som den i Rana. Den elgstammen som er i Rana er nok en annen enn den bærekraftige stammen hvor landbruket skal kunne ta ut overskuddet.

Forvaltnings ansvaret for elgstammen er tillagt viltorganene:

  • Departement
  • Direktorat
  • Fylkesmannen
  • Fylkeskommunen
  • og Kommunenes viltnemder.

Gjennom Hjorteviltforskriften er det kommunen som er det viltorgan som har ansvar for den lokale forvaltningen av elgstammen. I formålsparagrafen står det at forvaltningen skal sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader på andre samfunnsinteresser. «Kommunen skal vedta mål for utviklingen for bestand av elg», målene skal bl.a ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på naturmangfold, jord- og skogbruk og omfang av viltulykker på veg og bane.

Dersom kommunen har slike målsettinger for elgstammen i Rana som hjorteviltforskriften krever må det være lov å stille spørsmål om hvorfor målsettingen ikke fungerer? Har f.eks målsettingen et konkretisert mål relatert til antall elgpåkjørsler i kommunen og er de organer som har ansvar for trafikksikkerheten tatt med på råd da målsettingen ble vedtatt? Det kan være mange spørsmål å stille om elgforvaltningen i Rana kommune. Kommunen forsøkte i 2003 å opprette elgregioner i kommunen. Saken ble anket og underkjent av Fylkesmannen i 2004. Når kommunen legger Fylkesmannens vedtak i en skuff i 10 år og later som at det ikke finnes kan en spørre om elgforvaltningen er lagt i samme skuff. Om det finnes et målforvaltning må målsettingen være fra 2003 og ikke tatt frem og revidert i samsvar med utviklingen av elgstammen.

For å få kontroll på elgstammens negative påvirkning på trafikkutviklingen og menneskelige belastninger må kommunen iverksette strakstiltak samtidig som den starter et planarbeid for få en utvikling av elgbestanden som er i samsvar med de økologiske, fysiske og samfunnsmessige faktiske forhold. Sommer- og vinterbeiter og trekkveier mellom disse må kartlegges, og det må klarlegges om bestander fra andre kommuner og evt. svensk elg har sine vinterbeiter i Rana.

Strakstiltak er kort fortalt å redusere elgstammen til et akseptabelt nivå med de midler/verktøy kommunen har tilgjengelig. Et tiltak er å sette ned arealkravet til en fellingstillatelse med 50%, et annet verktøy er rettet avskyting. D.v.s at en går inn og bevisst tar ut produksjons-dyr (kalvførende kuer) eller at begge virkemidlene benyttes samtidig. Og at det planmessig jaktes på de dyr som har bymiljøer, bomiljøer og villahager som vinterbeiter.

Mange av de kommunene som med sine vald har bestands- og avskytingsplaner med frie dyr kommer i situasjoner hvor de må benytte rettet avskyting for å få bestandsutviklingen inn i bestandsmålet. Hovedgrunnen for at bestandsmålet kommer ut av kontroll er at det er liten vilje til å ta ut kalv og at kuene derfor må få overleve fordi de har kalver å ta vare på.

Rana Bonde og småbrukarlag ser fram til at bestandsmål for elgstammen blir satt på den politiske dagsorden og at strakstiltak iverksettes før høsten og at vi får en bestandsplanmål som rulleres som øvrige planer knyttet til Plan og bygningsloven.

For Rana Bonde- og Småbrukarlag

Robert Kristiansen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags