Kommer du til Mo og ser dette synet; et industriområde midt i byen innhyllet i røyk, så behøver du ikke ha master i intelligens for å skjønne at dette ikke er bra

Illustrasjonsfoto. Arkivbilde.

Illustrasjonsfoto. Arkivbilde. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Er det dette bildet som skal møte utenlandske charterturister når de lander på den nye flyplassen på Mo? Et røyklagt industriområdet midt i Polarsirkelbyen, med lite lystige assosiasjoner til en skitten øst-europeisk småby?, spør en utflyttet ranværing.

DEL

LeserbrevHelgeland kan bli Norges nye store reiselivs-eventyr, men da må ikke Rana røyklegge mulighetene!

Jeg har sagt det i mange sammenhenger, i mitt daglige virke som rådgiver og produsent i norsk reiseliv: Helgeland er et verdensprodukt med et enormt markedspotensial. Men, kjære industriledere og politikere i Rana: Er det dette bildet som skal møte utenlandske charterturister når de lander på den nye flyplassen på Mo? Et røyklagt industriområdet midt i Polarsirkelbyen, med lite lystige assosiasjoner til en skitten øst-europeisk småby? Kom igjen folkens; nå må Rana-samfunnet ta tak.

Joda, jeg har en viss bakgrunn for kvalifiserte meninger her, som ektefødt barn av jernverket og jernverksrøyken, med leksepult ikke mange hundre meter fra stålverket, i mine oppvekstår på Revelmyra. Det knaset da jeg la armene på pulten, og vi lekte ute om sommeren med hoppbriller, for ikke å få jernpartikler i øynene da LD-røyken veltet ut av stålverkspipene. Nei, ikke annenhver onsdag. Dette var normalen vi vokste opp i på den tida.

Heldigvis har verden gått videre, og jeg ble derfor ganske så paff da jeg stod på terassen til min søster og svoger i Høgåsveien på Båsmoen sist helg, og kikket vantro mot jernverkstomta som badet i røyk. Vi skriver 2016. Folk sorterer søppel som bare juling. De knakker på ruta hvis du står parkert med bilen på tomgang. El-biler bukkes fram i VIP-filene inn og ut av daglig trafikk-kaos i Oslo. Miljøfokuset er like svulmende som fór-delene og leppene til ”..æ tørr ikkje strække mæ opp tel mikrofonen førr da vises brøstan..” – ja, du vet.

Dette til tross får altså industrien på jernverkstomta fortsatt drive butikk med egne særregler. Og; det er ikke verdens PR når NRK-nyhetene meldte sist tirsdag, da jeg satt i bilen på vei over et idyllisk Dovrefjell, at ”folk med astma- og hjerteplager anbefales å holde seg inne i Mo i Rana”.

Så kan gjerne lokale myndigheter på Mo drible dette bort med svevestøv og hva de nå måtte ha av vikarierende forklaringer, men kommer du til Mo og ser dette synet; et industriområdet midt i byen innhyllet i røyk, så behøver du ikke ha master i intelligens for å skjønne at dette ikke er bra.

Når den nye flyplassen åpnes på Mo, med rullebane som kan ta ned store charterfly, er ikke dette røyksignalene Rana skal sende ut til store verden

Det fysiske og faktiske synet samt de helsemessige konsekvensene er en side av saken. En annen, og ikke mindre viktig, er den mentale nedturen dette gir. Som sagt; Helgeland har alle forutsetninger for å bli et Lofoten x både 2 og 3. Regionen er et naturbasert opplevelsesprodukt i ypperste verdensklasse. Når den nye flyplassen åpnes på Mo, med rullebane som kan ta ned store charterfly, er ikke dette røyksignalene Rana skal sende ut til store verden.

Jeg har de siste årene jobbet mye med destinasjonsutviklingen av Beitostølen, som i dag er destinasjonen som øker mest av alle de store norske destinasjonene. Hvorfor? Fordi de naturbaserte opplevelsene er gedigne, både sommer og vinter. Frisk luft, storslagen natur og sjølsagt kommersiell infrastruktur og aktivitetstilbud av beste merke, og vi jobber også med å bygge opp internasjonal chartertrafikk, som allerede er i gang.

Mo i Rana kan bli den viktige hubben for et reiselivseventyr på Helgeland, men da må industrien ikke bare spille på lag med lokalsamfunnet, men ta sitt sjølsagte ansvar, og gjør de ikke det skal lokalpolitikerne og lokalavisa være pådriverne som sørger for ”case closed”.

For kjære venner; dette er jo ingen diskusjon. Det er bare et hinder for framtidig utvikling, et hinder som må bæres lengst inn i fjøset, og parkeres der.

Med staute Ranværings-hilsener sørfra!
 

Bjørn B. Jacobsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags