Kommunen leier selv mange av «de ulovlige» leilighetene – utleiemarkedet i Mo i Rana kan raseres

– Kommunen bør slutte å pålegge innbyggerne det umulige og deretter true med tvangsmulkt hvis de ikke løser oppgaven, skriver Roger Håkonsen.

– Kommunen bør slutte å pålegge innbyggerne det umulige og deretter true med tvangsmulkt hvis de ikke løser oppgaven, skriver Roger Håkonsen. Foto:

Av
DEL

leserbrevDet pågår nå en sak i Rana om såkalte «ulovligheter» knyttet til eiendommer i kommunen vår. Saken berører mildt sagt flere enn de som eier disse byggene.

Jeg antar at det er ca. 2000 utleieleiligheter i Mo i Rana. Disse befinner seg i både eneboliger og utleiebygg med flere enheter. Jeg hevder at minst 80-90% av disse er «ulovlige» ifølge kommunens språkbruk. Dersom de fleste utleieleiligheter i Rana stenges ned blir utleiemarkedet rasert, det er boligmangel allerede nå. Og det er før flyplass, dypvannskai, batterifabrikk osv.

Med «ulovlig» forstås f.eks.:

  • Det er ikke utstedt ferdigattest
  • Kjellerleiligheten i en enebolig som ikke er omsøkt
  • Leiligheter i areal regulert til næring i 2 og 3 etasjer i sentrum
  • Tomannsboliger hvor det er etablert 3 eller flere boenheter
  • Bygget er ombygd en eller flere ganger uten at kommunen er orientert

Det er visstnok ca. 700 ulovlighetssaker pågående. Denne «aksjonen» har pågått i mange år og er en aksjon som ikke pågår i andre kommuner jeg kjenner til. Jeg skulle gjerne hatt svar på hvor mange ferdigattester som er utstedt som følge av disse 700 sakene. Altså; hva har kommet ut av dette?

Naturligvis er det slik at kommunen ville funnet 7000 «ulovlighetssaker» hvis de hadde lett mer. Vi står nå i en situasjon hvor et hav av eiendommer i Rana ikke er godkjente. De 700 «ulovlighetsbrev» som kommunen i tilfeldighet har pumpet ut gjelder selvsagt bare toppen av «isfjellet». Byggesaksavdelingen er ikke en del av politietaten selv om det kan virke slik.

Begrepet «ulovlighet» gir assosiasjoner til politi, fengsel og straff. Er det nødvendig å kriminalisere innbyggere som eier et bygg som ikke er omsøkt på riktig måte? Kanskje til og med for en generasjon eller to siden. De som mottar disse brevene settes ofte i en håpløs situasjon og opplever det hele som en trussel. Ingen vet hvem som rammes og aksjonen framstår som tilfeldig.

De fleste eiendommene i Mo i Rana kom opp i en fart på 50–60 tallet. Alle vet at de fleste byggene i ettertid er ombygget en rekke ganger – lite ble omsøkt på riktig måte. Søking og godkjenning for flere tiår siden tok både byggherre og kommunen lett på. Sånn sett er det en øvelse å finne ut hva som egentlig ble godkjent. Det finnes til og med historier om muntlige godkjenninger.

Så vidt jeg vet er det ikke bygget nye utleieleiligheter i Rana de siste 50 år. Dette ganske enkelt fordi byggekostnadene er så store at utleie av nybygde leiligheter ikke er mulig. Husleien måtte vært 30-40.000,- pr. måned for at det skulle gått rundt. Utleieleilighetene befinner seg følgelig, nesten uten unntak, i gamle bygg.

Denne situasjonen kan ikke løses med at hvert bygg, med f.eks. Norconsults hjelp, skal levere en 100 siders søknad etter TEK 17 med krav til heis, nye isolasjonskrav, uteareal, parkeringsplasser osv. Det er sjelden fysisk mulig å finne plass til tilstrekkelig uteareal og parkeringsplasser utenfor bygårder i sentrum. Bare det å utarbeide søknaden vil mange ikke ha råd til og kan fort koste 50-100.000,-. Enda mindre å ta kostnaden med de ombygginger som vil bli påkrevd som fort blir hundretusener eller millioner.

Det er helt umulig å få 60–70 år gamle hus til å oppnå TEK 17 standard. Dette lar seg selvsagt ikke gjøre og kommunen vil sitte med de samme ulovlighetssaker om 10 år. Det vil være billigere å rive bygget og pålegget om utbedringer er da i realiteten et rivningspåbud. Dette må i så fall gjelde alle «ulovlige bygg». Det gjelder selvsagt et prinsipp om likebehandling i forvaltningen. I et miljø og gjenbruksperspektiv blir det etter min mening helt meningsløst å rive gamle bygg som fortsatt kan brukes.

Saken er at kommunen og innbyggerne er fullstendig avhengig av de boligene som byggesakskontoret definerer som ulovlige. Kommunen og NAV leier til og med mange av disse selv, fordi folk må ha et sted å bo.

Så hva kan gjøres med disse gamle byggene?

  • Det må gjennomføres et «amnesti» hvor byggeiere kan levere inn riktige «as is» tegninger til kommunen.
  • Man får registrert opp riktig antall boenheter. Dette er viktig i forhold til å kunne melde flytting, størrelse på kommunale avgifter, eiendomsskatt osv. Mange leietakere har behov for bostøtte fra kommunen, dette vanskeliggjøres når leiligheten ikke er registrert
  • Det må selvsagt stilles strenge krav til sikkerhet herunder rømningsveier, brannvarsling, el-sikkerhet og slukkeutstyr
  • Andre krav i forhold til dagens byggestandard (TEK 17) må det gis dispensasjon fra.
  • Dette kan ikke løses med en omhyggelig søknadsprosess i hver enkelt sak med uklarheter om hva det skal dispenseres fra. Det må etableres gjennomførbare premisser og deretter få behandlet hundrevis, kanskje tusenvis av saker med minst mulig byråkrati.

Det er utgitt en rekke veiledere om saksbehandlingen av gamle bygg som kommunen kan benytte og støtte seg til.

Norsk kommunaltekniske forening har f.eks. utgitt en veileder hvor det framgår at gjenbruk av gamle bygg står sentralt. F.eks. må bruksendring kunne godtas for å sikre en hensiktsmessig bruk av bygningen i framtiden. Man kan ikke rive alt som ikke er optimalt.

I en veileder i Kristiansand kommune framgår:

«Det første vilkåret for å få innvilget unntak fra dagens tekniske krav er at det vil medføre «uforholdsmessige kostnader» å tilpasse byggverket til disse tekniske kravene».

Dette berører de fleste av de såkalte ulovlighetssakene i Rana. Kommunen kan ikke bare fortsette å si «du må søke» i disse tilfellene. Søkeren må jo ha en anelse om hva som kan godtas. Hva er godt nok i gamle bygg? Kommunen har åpenbart en veiledningsplikt og må selv bidra til en hensiktsmessig bruk av byggene. Dette innenfor økonomiske rammer som er mulig. Byggesakskontoret bør ikke sende flere «ulovlighetsbrev» enn de har kapasitet til å veilede til en løsning. Det blir for enkelt å hele tiden sende ballen tilbake og gjenta «du må søke».

Kommunen bør slutte å pålegge innbyggerne det umulige og deretter true med tvangsmulkt hvis de ikke løser oppgaven. Er det slik vi ønsker at Mo i Rana skal framstå? Nord-Norges 3 største by trenger et fungerende utleiemarked. Det står vi nå i fare for å rasere.

Roger Håkonsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags