Riktig jobb-utlysing

Når er Lillian Nærem skolesjef og når er hun kommunaldirektør? Brevskriver Trond Ørjan Møllersen mener det er helt riktig å ansette en ny skolesjef for å unnslippe denne forvirringen. Foto: Øyvind Bratt

Når er Lillian Nærem skolesjef og når er hun kommunaldirektør? Brevskriver Trond Ørjan Møllersen mener det er helt riktig å ansette en ny skolesjef for å unnslippe denne forvirringen. Foto: Øyvind Bratt

Av
DEL

LeserbrevRedaktøren synes det er en «merkelig jobb-utlysing» når rådmannen i Rana kommune lyser ut stilling som skolesjef. Hvor merkelig er det?

En god organisasjon må ha høy intern tillit. For å bygge tillit må organisasjonsstrukturen legge til rette for det. Det omfatter også å luke ut forhold/strukturer som kan undergrave tilliten. Og det er dette skolesjefstillingen handler om.

Kommunaldirektøren for oppvekst og kultur rapporterer til rådmannen. Den samme direktøren har barnehagesjef, kultursjef osv. som rapporterer til seg. Når kommunaldirektøren også er skolesjef er hun linjeleder under seg sjøl, kommunaldirektøren. Da skal hun som skolesjef, først innhente rapport fra rektorene, så rapportere til seg sjøl, kommunaldirektøren, for så, som kommunaldirektør, å rapportere til rådmannen.

Ei slik organisering er en snubletråd for tillitbygging. Rådmannen må selvsagt ha tillit til kommunaldirektøren, men når er hun det og når er hun skolesjef? De andre mellomlederne må ha tillit til sin kollega enten hun er kommunaldirektør eller skolesjef, men når er hun det ene og når det andre?

De er sikkert gode mennesker alle sammen, men dobbelstillingen som kommunaldirektør og skolesjef er en invitasjon til trøbbel, til å hindre tillitbygging. Det blir ryddet vekk nå. Som bonus får rektorene en leder som skal dra Rana-skolen i ei retning og forsterke arbeidet for mestring og trivsel.

Rana kommunes organisering står i kontrast til «flat struktur» som var populært for en stund siden. Mange kommuner kuttet ut etatsjefnivået og satte virksomhetslederne direkte under rådmannen. Det meste jeg hørte om var en rådmann med 29 linjeledere direkte under seg. Resultatet var at rådmannsjobben ble umulig, ansvar og kontroll ble pulverisert.

Haukeland sykehus i Bergen har hatt noen dårlige mediaoppslag i det siste. Mitt inntrykk av problemene var at den ene ikke visste hva den andre gjorde. Og hva annet viser hjemmesiden enn at Haukeland sykehus har flat struktur med 28 ledere som rapporter til direktøren. Da skjer nettopp det; ansvaret pulveriseres og problemene tårner seg opp.

Tilbake til Rana så er det alltids noe å kritisere. Det ene er at dette litt paranoide trekket ved organisasjonen, ikke var løftet fram allerede da omorganiseringen ble vedtatt. Det andre er den politiske ledelsens passive holdning, som gir fritt fram for opposisjon, folkelig frustrasjon og redaksjonell ukyndighet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags