Oppslag i Rana Blad kan gi feil inntrykk av reetableringen av laks- og sjøørretbestanden i Rana

Leder i Rana Jeger- og fiskerforening, Steinar Høgaas. Foto: Øyvind Bratt

Leder i Rana Jeger- og fiskerforening, Steinar Høgaas. Foto: Øyvind Bratt

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Rana jeger- og fiskeforening skriver om reetableringen av laks- og sjøørretbestanden i Ranelva.

DEL

LeserbrevI et to siders oppslag i Rana Blad, mandag 26. februar, kan en få et feil inntrykk av hvordan reetableringen av laks- og sjøørretbestanden i Ranelva skal foregå. Når det hevdes at myndighetene har ansvaret for reetablering av laksen, så er dette helt riktig. Når det så videre heter: «Parallelt jobber Nedre Ranaelva Forvaltningslag AS for å få tilbake sjøørreten.», så gir dette et fullstendig galt bilde av situasjonen.

For å fjerne enhver tvil:

  1. Ranelva er et Nasjonalt Laksevassdrag som fire ganger er rotenonbehandlet og finansiert etter offentlig planlegging og finansiering.
  2. Reetablering av lakse- og sjøørretbestandene i Ranelva skal skje etter, «Plan av 15. april 2016 fra Fylkesmannen i Nordland for reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus Salaris fra Ranavassdraget, Mo i Rana.».
  3.  Altså å få sjøørreten tilbake til Ranelva er et offentlig forvaltningsansvar, som ikke er overlatt til et grunneierlag.
  4. Nedre Ranaelva Forvaltingslag AS er et av fire grunneierlag i Ranelvas hovedløp. Alle fire har sine tanker om fremtidsutvikling av elva. I tillegg har sideelvene Tverråga og Plura interessante utviklingsmuligheter. Alle grunneierlagene er interessert i å ruste opp potensielle gytebekker på sine eiendommer.

Ovenfornevnte plan fra Fylkesmannen i Nordland gir en detaljert beskrivelse av hvordan reetablering av laks og sjøørret skal skje hvert år fra 2015 til og med 2025. Arbeidet startet allerede i 2015 og 2016 bl.a.  med utsetting av Øyerogn/Plommesekk fra sjøørret oppstrøms stengte trapper i Plura og Tverråga. Utsetting av sjøørretrogn skal ifølge planen fortsette ut 2025 med til sammen 3 255 000 stk.

Stamfisk fra sjøørret og innsamling av rogn og melke er sikret i regi av Genbanken på Bjerka, og befinner seg i Genbanken i Haukvik i Sør-Trøndelag. Planarbeidet er et samarbeid mellom fagmiljøene i Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland og Veterinærinstituttet. Utsetting, overvåkning og oppfølging av reetableringsplanen er klart forankret i de offentlige forvaltningsorganer som har gjennomført lignende prosesser i hele landet, og f.eks i Vefsna.

Jeg nevner bare kort at reetablering av laksebestanden selvsagt er sikret på samme måte som det er redegjort for ovenfor for sjøørretbestanden. All informasjon som er gitt ovenfor finnes også på Fylkesmannen i Nordland sin nettside, og kan leses der.

 Alle tiltak for å bedre forholdene for laks og sjøørret i Ranavassdraget er positive, og det vil være viktig å få gjennomført bonitering og prioritering av hvilke gytebekker som bør behandles først og hvordan. Fylkesmannen har gitt sin vurdering av dette. Dette vil være et verdifullt grunnlag for prioritering av arbeidet i alle grunneierlagene, og det vil selvsagt være retningsgivende også for innsats fra frivillige organisasjoner. Dette grunnlagsarbeidet med en samlet oversikt over hele vassdraget fra den ansvarlige forvaltningen, vil naturlig nok også gi en viktig pekepinn på hvilke bekker som det vil være naturlig å prioritere først for finansiering.

Jeg har fått oversendt fra næringslivsledere i Rana kopi av «tiggerbrev» fra Nedre Ranaelva Forvaltningslag for å få finansiert et «prosjekt» for reetablering av sjøørreten i Ranelva til en kostnad på 950.000,-. Bedriftene oppfordres til «å yte et bidrag tilsvarende 100.000». Vedlagt det nevnte brevet følger en «Prosjektbeskrivelse» som består av en oppsamling av offentlige data og et punktvis forsøk på å beskrive en rekke utfordringer som ligger i hele  vassdraget, og langt utenfor det som ligger innenfor det som et grunneierlag som Ranaelva

Forvaltningslag AS har som sitt domene og ansvarsforhold.  Leder i styringsgruppa er Terje Solbu, leder i økonomiutvalg Ragnhild Brennslett, fagutvalg er Vebjørn Hansen og fagkonsulent for skogbruk og viltforvaltning i Rana kommune Jon Gunnar Halse, og leder for forskningsutvalg er Terje Solbu. Prosjektleder er Torger Lofthus.

Den rollen man i brevet til næringslivet gir seg selv, er ikke tillitvekkende siden en der i en «vi – form forsøker å ta æren for forvaltningens arbeid.. Eks «Siden den opprinnelige rotenonbehandlingen, har vi gjennom reetablering opplevd en programmessig tilbakevekst av laks i elva. Samtidig har bestanden av sjøørret blitt kraftig redusert. Vi har derfor tatt vare på et betydelig genmateriale fra sjøørreten som er den eneste anadrome fisken vi kan fiske hele året.» Her prøver nok avsenderen av «tiggerbrevet» i «vi-form» og ta hovedæren for noe som først og fremst skyldes myndighetenes målrettede arbeid, ikke «vi i NRF».

Det er selvsagt fritt for enhver å be om støttemidler for sine ideer, og det er selvsagt fritt opp til næringslivet å bestemme hvor de vil satse sine midler, men jeg tror nok den kommende kartleggingen av tiltak i potensielle gytebekker, vil være et gunstig utgangspunkt når den kommer.

At de to første bekkene det pekes på av Ranaelva Forvaltningslag AS i avisa, tilfeldigvis renner over to av de avbildede rettighetshavernes enemerker, er ikke sjøørretens skyld. Det er likevel slik at selv om promoteringen i Rana Blads mandagsutgave kan etterlate et inntrykk av at sjøørretens skjebne i Ranelva er prisgitt et grunneierlags kreativitet, så er den tillitsvekkende sannheten den at alle planer for reetablering av laks og sjøørret med kvalitetssikret backup, har vært sikret og planlagt av de myndigheter som har ansvaret, og som vil overvåke rehabiliteringen i vassdraget også etter 2025.    

Steinar Høgaas, Leder Rana JFF

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags