Åpent brev til Helse- og omsorgssjef i Rødøy: Endringene dere har gjort, vil sette innbyggernes liv og helse på spill

Helse- og omsorgssjefen i Rødøy kommune, Petter Tindvik.Foto: Johan Votvik

Helse- og omsorgssjefen i Rødøy kommune, Petter Tindvik.Foto: Johan Votvik

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL
Hei Petter!

Leserbrev 

Jeg er ingen religiøs dame, men skjønner at det kanskje trengs her i kommunen. Om en skulle være så uheldig å bli akutt syk, trenger man kanskje litt hjelp fra han der oppe. Jeg ønsker å fortelle deg litt om hva jeg synes om at legen er flyttet fra Rødøya til Kila. For dette synes jeg er viktig. Rødøy kommunes legetilbud og akuttberedskap er kjempeviktig, og dere ødelegger tilbudet vårt.

LES BAKGRUNN (+):  Det går mot punktum for legekontoret på Rødøya

Natt til lille julaften i 2016 ble min far syk, to uker etter gjennomgått hjerteklaffoperasjon ved UNN. Det var tidlig på natten, og pappa fikk skyhøy puls som ikke gikk ned. Pulsen var på rundt 220 slag i minuttet. Ute var det uvær og storm. Jeg ringte 113, grunnet uværet var det ikke mulighet for helikopter sa de. Da ble jeg stressa. Ingen helikopter. Hva gjør vi da? Tar dette lang tid? Hvor lenge tåler pappa sitt hjerte å gå så fort? Hva om pappa får hjertestans nå? I hodet mitt gjorde jeg meg klar til å skaffe hjertestarter og folk nok til å drive med god hjerte-lunge-redning til ambulansen kom. Men ambulansebåten Eyr Myken skulle komme, sa de, med lege ombord. Og ambulansebåten kom fort. Etter omkring en halvtime var legen på kaiet. Vi fikk pappa på beina, og støttet han ut i bilen. Da vi kom til kaiet så vi båten kom. Da ble jeg lettet. Så fort det gikk, tenkte jeg. Takk og lov for at akuttberedskapen er så god når det trengs, tenkte jeg.

Det var ikke før pappa kom seg over fra ambulansebåt til ambulansebil, og et godt stykke på vei til Mo i Rana, at pulsen begynte å roe seg. Det tok en stund. Pappa kom seg til Helgelandssykehuset Mo i Rana, og ble deretter fløyet til Tromsø. Urytmene ble holdt i sjakk med medisiner og elektrisk støt. Nå har han fått operert inn ICD og håper på at takykardien aldri kommer tilbake.

Nå tenker jeg: hva om dette hadde skjedd nå? Hva om pappa hadde fått VT-løp nå. Med storm og uvær ute. Uten mulighet for helikopter.

Eyr Myken måtte først kjørt over Rødøyfjorden, i storm og uvær, for å hente legen. For så å kjørt over Rødøyfjorden igjen, i storm og uvær, for å komme å se til min pappa. Tanken gir meg klump i halsen, og jeg får lyst til å gråte.

Utfallet av endringene dere har gjort – vil øke responstiden betraktelig. På en kveld som denne, da min pappa ble syk, ville det tatt mye lenger tid. En tidsberegning blir mest gjetting, men å si at det ville tatt en time ekstra er ikke å ta hardt i. Dette er livsviktig tid. Hva hadde skjedd da? En ting som er sikkert er at pappas hjerte hadde hatt betydelig større skader. Kunne denne økte responstiden ført til at jeg fikk ha pappaen min i live i kortere tid? Ja, det kunne det absolutt. Ventrikkeltakykardi kan, i tillegg til å være direkte skadelig for hjertet over lengre tid, også føre til ventrikkelflimmer, som ubehandlet fører til død.

Hva skulle vi gjort da, Petter Tindvik? Skulle vi godtatt at pappa døde, fordi Rødøy kommune ønsket å best mulig tilrettelegge for helsesekretærenes og legenes behov. For at helsekretærene og legene skulle ha best mulig arbeidsmiljø, og mulighet til oppfølging og oversikt, så måtte pappa dø?

Min pappa er ikke den eneste her omkring som kan bli akutt syk. Endringene dere har gjort, gjør at det tar lengre tid å få legen ut til øyene i Rødøy. Skal vi bare krysse fingrene og håpe at ingen her ute blir akutt syk?

Inntil nå har ambulansebåten og legen vært plassert omtrent midt i kommunen. Noe som har medført at tidsbruken har vært omtrent like lang til begge endene geografisk. Nå er legen plassert lengst nord, noe som selvfølgelig vil svekke tilbudet og forlenge uttrykningstiden for de lengst sør eller ytterst i kommunen. Hvordan kan dere forsvare dette? Endringene dere har gjort, vil sette innbyggernes liv og helse på spill. Derfor skjønner jeg ikke hvordan dere kan gjøre det.

Anna Monsen

Datter og sykepleier

Gjerøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags