Med statsfinansiert hi- og helikopterjakt er jerven kanskje vår mest systematisk forfulgte dyreart

Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er på tide med en ny, faglig evaluering av norsk rovviltpolitikk og den politiske begrunnelsen for å ta vare på våre store rovdyr, skriver Gaute Dahl i dette leserbrevet.

DEL

LeserbrevVillmarkas voktere har utløst interessante reaksjoner fra meningsbærere som har vært godt informert om den omfattende yngeltidsjakta på jerv. Nå plutselig, etter 14 år med hijakt og ett TV-program, er alle kritiske. Representanter for beitenæringene vil ha en slutt på hijakten. Gitt at den erstattes av mer effektive humane jaktformer.

Hver vår må ansatte i Statens naturoppsyn (SNO) med motvilje og ubehag utføre mange «hiuttak» - som er det kliniske ordet for statsautorisert brudd på yngletidsfredningen. I fjor tangerte SNO sin 3 år gamle rekord på 17 hi: Hvert fjerde hi ble ødelagt, 12 mordyr og 36 valper avlivet, 5 mødre opplevde som jerven i Trondheim Bymark, å komme valpeløs, men levende fra yngeltidsjakta i 2015. Ingen har undersøkt hvordan de overlevende mordyrene reagerer på å bli utsatt for en slik belastning.

Nedskyting på hi har vært en betydelig og fast del av jerveforvaltningen siden 1997, hele tiden under dekke av å være et ekstraordinært tiltak. Rovdyrnemdene har fullmakt og velsignelse til å sette fellingskvoter og hensynssoner for husdyrhold som ikke begrenser lisensjakten. I denne permanente unntakstilstanden får SNO ansvar for å drepe jerv utover våren til hele kvoten er avlivet. Stortingets vedtatte minimumsantall har deformert til et system som iverksetter ytterliggående tiltak - og måler sin suksess - i arbeidet med å forhindre av antallet jerv skal overstige Stortingets minstemål.

Men hijakt på jerv er og blir etisk betenkelig og en konstruert nødvendighet. Av de drøyt 400 jervene som er skutt de siste fire årene, var hver 5. en valp på hi. Normalt dør halvparten av valpene det første året utenfor hiet. Bekjempelsen av jerven vært mindre intens i, og bidratt til innvandring fra Sverige. Siden 2004 er 15-20 % av voksne jerver i Norge avlivet hvert år, og en slik overbeskatning har bare vært mulig fordi svenskene har latt jerven yngle i fred. Innvandring og valpejakt skaper et fortegnet bilde av at antallet jerv i Norge vil øke dramatisk uten hardhendt jakt.

Da Stortinget i 2004 sa at antallet jerv ikke skulle under datidens nivå, fantes det 25 usikreynglinger i tillegg til 39 dokumenterte hi (snitt for 2001-2003). Antallet dokumenterte ynglinger økte deretter like raskt som andelen usikre ynglinger sank, -ned til ca. 10 %. Økt innsats og akkumulert erfaring i SNO har altså produsert en fiktiv bestandsvekst siden 2004 og banet vei for radikale virkemidler i jerveforvaltningen. En logisk konsekvens av disse realitetene og metodiske svakhetene er å høyne bestandsmålet til nærmere 50 årlige ynglinger. Men Stortinget ble ikke informert om slike forhold da forfølgelsen av jerven ble skjerpet i rovdyrforliket i 2011. Dagens forvaltning bygger altså på en feilaktig forståelse av jervens formeringspotensial og nødvendigheten av hijakt.

Rovdyrbestander som fyller sin økologiske rolle framstår dessverre som en livsfjern drøm så lenge våre øverste folkevalgte funderer bestandsmål på utdatert kunnskap, bevilger penger til helikopterbensin, bryter prinsippet om yngeltidsfredning og tvinger SNOs ansatte til å gå på akkord med egen samvittighet

Stortinget har heller ikke vurdert ny kunnskap om de stor de store rovdyras økologi og denrolle de spiller i naturen. For eksempel tar ikke bare gaupe og ulv, men også jerven rødrev. Hvis de er mange nok, kan store rovdyr bidra til en rikere og mer mangfoldig natur, med mere småvilt og sunnere bestander av hjortedyr.

Rovdyrbestander som fyller sin økologiske rolle framstår dessverre som en livsfjern drøm så lenge våre øverste folkevalgte funderer bestandsmål på utdatert kunnskap, bevilger penger til helikopterbensin, bryter prinsippet om yngeltidsfredning og tvinger SNOs ansatte til å gå på akkord med egen samvittighet.

Det er på tide med en ny, faglig evaluering av norsk rovviltpolitikk og den politiske begrunnelsen for å ta vare på våre store rovdyr. Vi trenger ikke færre, men flere av de store rovdyrene for å innfri naturmangfoldlovens bestemmelser og målsetningene i Stortingets nylig vedtatte handlingsplan for norsk naturmangfold.

Enn så lenge er jerven ikke fredet. Med statsfinansiert hi- og helekopterjakt, både i og utenfor nasjonalparkene våre, er jerven kanskje vår mest systematisk forfulgte dyreart.

Gaute Dahl

Naturvernforbundet i Nordland

    Skriv ditt leserbrev her «

    DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

    Artikkeltags