Forbannet øyboer får svar: Tida der Nordland fylkeskommune kan møte nye behov med påplussinger er definitivt over

Bjørnar Skjæran. Arkivfoto.

Bjørnar Skjæran. Arkivfoto.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Vi må bygge framtidsrettet samferdsel i Nordland med mindre ressurser, skriver Bjørnar Skjæran og Svein Eggesvik i dette tilsvaret.

DEL

LeserbrevHolger Olsen fra Sørnesøy ber i et leserinnlegg om svar fra oss på en del spørsmål. Vi vil i dette tilsvaret forsøke å besvare disse, og samtidig sette diskusjonen om Lurøy-ruta inn i en større sammenheng.

Arbeidet med å utvikle framtidas ferge- og hurtigbåtkart i Nordland har vært en omfattende prosess. Bakgrunnen for arbeidet er todelt:

1. Modernisering.

De ulike samferdselstilbudene må henge bedre sammen enn i dag, og det er behov for å styrke transportkapasiteten både fra de fire store lakseslakteriene, og langs FV17. Vi skal også fase inn lav- og nullutslippsfartøy som en del av vår klimasatsing, samtidig som vi må få til en svært påkrevet flåtefornyelse. Det er ikke mulig å få dette til uten å gjennomgå hele ferge- og hurtigbåttilbudet samtidig.

2. Effektivisering.

Nordland fylkeskommune får betydelig strammere rammer i årene som kommer på grunn av nasjonale omprioriteringer. H/FrP-regjeringen prioriterer ned fylkene, og har i tillegg endret fordelingen mellom fylkene slik at Nordland kommer dårligst ut. Det nye inntektssystemet gir alene Nordland et kutt på 284 millioner kr hvert eneste år. Det betyr at det framtidige ferge- og hurtigbåttilbudet må utvikles med betydelig mindre penger. Statsbudsjettet for 2018 øker i tillegg kuttet med 59 millioner kroner.

Bærekraftig tilbud over tid.

Både befolkningen, næringslivet og fylkeskommunen er avhengige av et bærekraftig samferdselstilbud, i den forstand at det skal dekke de viktigste behovene, være forutsigbart og framtidsrettet, og samtidig være mulig for fylkeskommunen å finansiere innenfor strammere rammer. Tida der Nordland fylkeskommune kan møte nye behov med påplussinger er definitivt over, når vi nå går inn i andre stortingsperiode med H/FrP i regjering.

Kutt i alle sektorer.

For å møte de store kuttene vi får framover, må alle sektorer bidra. De to store sektorene – samferdsel og videregående opplæring – må selvsagt bidra mest. I det kommende fylkestinget vil tilbudsstrukturen i videregående skole bli gjennomgått og strammet inn, en prosess som godt kan sammenlignes med samferselskartet. Andre sektorer skal også bidra, og det må legges en plan for nedskalering av egen organisasjon – det mange kjenner som Fylkeshuset.

Hovedinnretning.

Det nye ferge- og hurtigbåtkartet er beregnet å ta ned kostnadene for fylkeskommunen med i underkant av 50 millioner kroner når det iverksettes. I tillegg forventes det besparelser over tid, både på ny anbudsmodell og lavere drivstofforbruk på nye fartøy. Hovedgrepene i det nye kartet er reduksjon av antall fartøy, bedre fartøyutnyttelse og redusert parallellkjøring. Noen steder, med svært få eller ingen fastboende, tas ut av det ordinære rutekartet. Det betyr at disse ikke får et fast rutetilbud som er søkbart på 177, og løsningene for disse samfunnene vil være forskjellige. De store transportstrømmene prioriteres, og strategien «Kyst til marked» ligger til grunn.

«Lurøy-ruta».

Lurøy-ruta har i dag en bruttokostnad på 11,4 millioner kr pr år, og ca 11.500 reisende pr år. Inntektene fra passasjerer og gods er på til sammen 665.000 kr. Det gir en inntektsandel på bare 6,4%, mens 93,6% dekkes over fylkeskommunens budsjett. Staten refunderer ingen utgifter til hurtigbåt direkte.

Ruta, som trafikkerer strekningen Sørnesøy-Hestmona-Tonnes-Kvarøy-Stuvland-Aldra-Stokkvågen-Onøy, er vedtatt nedlagt. Dagens tilbud innebærer bruk av flere fartøy og mye parallellkjøring for samfunn med forholdsvis få innbyggere. Omleggingen vil ikke skje før det nye fergeleiet på Tonnes står ferdig. De to nye fartøyene i området vil da sikre øyene nord i Lurøy og sør i Rødøy et betydelig bedre samferdselstilbud mot fastlandet enn i dag, og reiseveien med bil/buss til regionsenter, flyplass, jernbane og E6 nedkortes betydelig. Styrking av knutepunktet på Tonnes er i så måte et framtidsrettet grep.

Samtidig blir reiseveien til kommunesenteret på Onøy noe lengre. Konsekvensen blir at samfunnene Sørnesøy, Hestmona og Kvarøy i framtida sannsynligvis må tilbys noen kommunale tjenester på fastlandet i stedet for på Onøy. For Aldra og Stuvland jobbes det med løsninger som ivaretar de viktigste behovene. Melketransport og pendling vil bli ivaretatt.

Utgifter til buss.

Busstilbudet i Nordland koster betydelig mindre enn ferge- og hurtigbåttilbudet. Den viktigste kostnadsfaktoren er skoleskyssen, som også i hovedsak er det som dimensjonerer busstilbudet. Daglig transporteres i overkant av 11.000 elever i grunnskole og videregående skole med buss i Nordland.

I Bodø er busstilbudet styrket noe de siste årene. En del av vår klimasatsing handler om å utvikle kollektivtilbud i samarbeid med kommunene. En konsekvens av den siste bompengepakken i Bodø er at flere reiser kollektivt, og økningen i antall passasjerer er 55% siste 5 år. Det er ei ønsket utvikling. I andre byer i Nordland, der kommunen ikke bidrar til kollektivsatsing, reduseres busstilbudet.

Ferge- og hurtigbåttilbudet rundt Bodø.

Samferdselen rundt fylkeshovedstaden behandles på samme måte som i resten av fylket. Fergetilbudet Festvåg-Misten reduseres, og hurtigbåtrutene til øyene utenfor Bodø legges om og effektiviseres. Bodøordføreren har vært aktiv og konstruktiv i prosessen, og har fått gjennomslag for at reduksjonen i det nevnte fergetilbudet må gjennomføres i dialog med kommunen, og at andre avganger enn kveldsavgangene vurderes kuttet. Også andre ordførere og representanter for næringsliv og lokalsamfunn jobbet aktivt for å påvirke fylkestingets beslutning. Dette er like viktig i demokratiet vårt som at fylkestinget både ser framover, ser helheten og forholder seg til de økonomiske rammene som gjelder.

Bjørnar Skjæran, gruppeleder i fylkestinget for Arbeiderpartiet

Svein Eggesvik, fylkesråd for samferdsel

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags