I Rana har vi knapt et vassdrag eller ei elv som ikke er berørt. Vi har ofret nok av vår natur til produksjon av ren energi!                                                                 

- Nå starter virkelig kampen mot en vindmøllepark på Sjonfjellet. Denne kampen skal vi vinne, sier Siv Bårdsen, nestleder i Hemnes turistforening, Erling Solvang, leder av interimstyret og leder May-Lene Meyer i Naturvernforbundet i Rana og omegn.

- Nå starter virkelig kampen mot en vindmøllepark på Sjonfjellet. Denne kampen skal vi vinne, sier Siv Bårdsen, nestleder i Hemnes turistforening, Erling Solvang, leder av interimstyret og leder May-Lene Meyer i Naturvernforbundet i Rana og omegn. Foto:

Av

Årsaken til den storstilte utbyggingen av vindkraft vi ser i Norge i dag kommer av en ting, og det er kommersielle interesser, skriver Naturvernforbundet i Rana og omegn

DEL

LeserbrevI dag er det 38 vindkraftverk som er i drift i Norge. Disse vindkraftverkene produserer til sammen kun 1,9 promille, 6,7 TWh, av kraftbehovet i EU som er hele 3500 TWh!

Dette er et bagatellmessig bidrag, som ingen seriøse norske forskere kan dokumentere har noen klimaeffekt i Europa.

Men vi sitter igjen med enorme ødeleggelser langs kysten og i den norske fjellheimen som ikke er tatt med i regnskapet og som skjules bak retorikken om det grønne skiftet.

Naturvernforbundet og Den Norske Turistforeningen anslår at vindkraften fram mot 2030 vil beslaglegge rundt 2000 kvadratkilometer – et område på størrelse med Vestfold fylke (!) om alle nåværende planer blir realisert. I tillegg kommer veier tilsvarende Norge to ganger på langs.

Dette er enormt store områder! Cirka 40 prosent av dette regnes som inngrepsfri natur.

For Sjonfjellet sin del vil et evt kraftverk beslaglegge over 40 km2 inngrepsfri natur og i tillegg vil det etableres ei 30 meter bred linjegate (for høyspentledninger) fra Sjonfjellet og inn til kraftstasjon på Mo for transport av strøm. Dette er større enn alle eksisterende vindkraftverk i Norge.

I tillegg til rent fysisk å rasere store naturområder vil de 200 meter høye turbinene føre til visuell forsøpling på mange mils avstand!

Arealendringer er en større trussel mot naturens overlevelse enn det klimaendringene er, kunngjorde FNs naturpanel (IPBES) da de i mai i år slapp sin første store hovedrapport.

Hele 3/4 av alle landområder i verden er betydelig endret!

En femtedel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres, og vindkraftverk er den absolutte største trusselen når det gjelder å beslaglegge areal.

Myrormåder (truet naturtype) er tillegg svært viktig for lagring av CO2 som vil frigjøres når man starter gravearbeid i disse områdene. Her er vindkraftplanene på Andøya det grimmeste eksempelet. Men også på Sjonfjellet er det store områder med myr som vil ødelegges ved et evt kraftverk.

Hvor kommer dette fram i CO2-regnskapet? Og hvilken mening gir det at stortinget i 2016 bestemte at det skulle bli forbudt med nydyrking av myr?

Vi har også forpliktet oss gjennom FN til å stanse tap av biologisk mangfold innen 2020.

Å industrialisere store deler av den norske fjellheimen er etter vårt syn å regne som en straffbar handling som bryter med en rekke nasjonale og internasjonale lover og konvensjoner.

Flere leserinnlegg den siste tiden har referert til FNs klimamål om å stoppe klimaendringene: «Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem».

Ødeleggelse av ytterligere natur vil IKKE hjelpe oss å nå dette målet! Dette har som skrevet over, FN selv slått fast.

Klima og miljøministeren, Ola Elvestuen, sier at bevaring av karbonholdig natur (våtmarker, myr og skog) kan være opptil 30 prosent av klimaløsningen. Ødelagte økosystemer gjør i tillegg natur og mennesker langt mer sårbare for klimaendringene.

Vi har langt bedre og fullstendig realistiske alternativer for produksjon av klimavennlig energi i Norge:

Energieffektivisering av offentlige bygg (og private husholdninger), også eldre bygg. Stipulert til 40 TWh innen 2040, altså 6 ganger så mye energi som alle de 38 vindkraftverkene som er i drift i dag til sammen produserer!

Oppgradering av vannkraftverk:

De 1600 vannkraftverkene i Norge i dag har en gjennomsnittsalder på hele 59 år! Et lokalt eksempel er da Nedre Røssåga ble utvidet med ny tunnel og ny kraftstasjon i 2015. Produksjonen økte tilsvarende strømforbruket for 10.000 boliger! Her er det potensiale til å produsere energi med minimale inngrep og med en stabil energiproduksjon som vindkrafta kommer helt i skyggen av!

Jordvarme

I prinsippet kan mesteparten av varmebehovet til all bygningsmasse i Norge, både eneboliger, kontorbygg, skoler, sykehjem og så videre, dekkes på denne måten (NTNU). Dette vil i så fall frigjøre store mengder elektrisk strøm, noe som bidrar til å redusere behovet for utbygging av ny kraft. Vi vet for eksempel at offentlige bygg bruker rundt 50% av all energi som brukes i Norge i dag (ca 80 TWh).

Bioenergi og solenergi er også potensielle kilder til produksjon av strøm som er lite benyttet.

I tillegg til at dette er langt bedre alternativer (både når det gjelder kraftproduksjonen og i forhold til naturødeleggelser) sammenlignet med vindkraft, har vi et overskudd på ca 6 TWh strøm bare for Nordland fylke. Altså rundt like mye som de nevnte 38 vindkraftverkene produserer til sammen!

At vi har et såpass stort energioverskudd kommer av at vi har ofret store deler av vår natur til vannkraftutbygging. I Rana har vi knapt et vassdrag eller ei elv som ikke er berørt. Vi har ofret nok av vår natur til produksjon av ren energi!

Årsaken til den storstilte utbyggingen av vindkraft vi ser i Norge i dag kommer av en ting, og det er kommersielle interesser. En utbygger vil først få store beløp gjennom grønne sertifikater og store lettelser i skatter og avgifter i forhold til annen energiproduksjon. Det er den vanlige husholdning som må betale for grønne sertifikater gjennom økt strømregning.

Som vi vet vil de aller fleste vindkraftanlegg selges til utenlandske hender, og det til enorme summer! Dette er STOR butikk for utbygger og vi ser derfor et rush av søknader over det ganske land der konsesjonene bytter hender straks norske myndigheter har gitt tillatelse. At enkelte grunneiere får utbetalt årlige millionbeløp for å leie ut sin eiendom til etablering av vindturbiner, forteller litt om hvilke summer det er snakk om!

Våre lokale politikere sa klart nei i 2013 da 2 aktører ville bygge ut Sjonfjellet, pga av de mange og store konsekvensene en slik utbygging vil medføre for det biologiske mangfoldet, for reindrifta, friluftslivet, turismen og for folket som bor i området.

Tilliten vil ikke lengre være tilstede om kommunen nå går inn for utbyggingen. Konsekvensene er ikke blitt mindre og vi er langt mer opplyst om hva et slikt inngrep vil føre til. Blant annet er det blitt et større fokus på infralyd (lyden som ikke høres men som likevel sender lydbølger) og hvilke helseproblemer det kan gi til folk som bor i nærheten.

Det holder ikke mål at de folkevalgte ser borte fra konsekvensene de selv har begrunnet avslaget med i 2013, så snart det kommer pengesterke karer på banen!


Vindkraft på land har ingenting med et grønt skifte å gjøre. Et reelt grønt skifte vil innebære å vende fokus over på energieffektivisering og annen produksjon av elektrisitet som ikke forvandler våre naturområder til gigantiske industrianlegg eid av utenlandske aktører. Til det må det politisk vilje til der en går bort fra ren kommersiell tankegang og over til å virkelig se realitetene i øynene!

Om vi skulle få en battericellefabrikk i Rana må den kunne benytte seg av den store overskuddsenergien fra vannkrafta i Nordland. Med den enorme etterspørselen det er etter battericeller må fabrikken fint kunne stå på egne økonomiske bein! Sjonfjellet ofrer vi ikke!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags