Per Waage sine regnestykker står til stryk og hans «grønne skifte» er grått

Motstand mot vindmøller på Sjonfjellet. Illustrasjonsfoto.

Motstand mot vindmøller på Sjonfjellet. Illustrasjonsfoto. Foto:

Av

Per Waage ser ut til å stå fast i den gamle verdenen sin grå politikk der jordas ressurser ansees å være ubegrensede og naturen er til for menneskenes stadig økende utnytting og degradering, Naturvernforbundet i et tilsvar til Per Waage.

DEL

LeserbrevTidligere leder av Statens Innkrevingssentral, Per Waage, argumenterer i Rana Blads nettutgave 12. oktober for at elektrisk kraft fra et evt. vindturbinanlegg på Sjonfjellet er helt nødvendig for at Freyr AS skal kunne realisere sin batterifabrikk. Dét gjør han ved å skille ut Helgeland som et isolert kraftområde der han påstår at kraftoverskuddet kun er på ca. 1 TWh/år samtidig som han blåser opp Freyrs kraftbehov i den planlagte batterifabrikken til 3,5 TWh/år.

Går vi til kildene, er begge tall feil. Nordland fylkeskommune sin utredning «Energi- og nettkapasitet i Nordland» fra september 2017, som er en analyse av nåtidig og framtidig kraftproduksjon i fylket vårt, skriver på side 45 at vannkraftverkene på Helgeland produserer rundt 7,5 TWh/år som er nesten halvparten av Nordlands årlige kraftproduksjon på rundt 16 TWh. Kraftoverskuddet er på ca. 40%, dvs. rundt 3 TWh/år for Helgelands vedkommende og vel 6 TWh/år for hele Nordland. Og når det gjelder den evt. batterifabrikkens kraftbehov, så har daglig leder i Freyr AS, Torstein Dale Sjøtveit ved flere anledninger sagt, f.eks. på SV sitt åpne medlemsmøte om saken den 20. august, at kraftbehovet til en fullt utbygget batterifabrikk vil være 2,5 – 3 TWh/år.

Men ikke bare dét. Dale Sjøtveit har både på det nevnte SV-møtet og under lytringsmøtet om Sjonfjellplanene på biblioteket den 18. september uttalt at Freyr ikke bare kan, men også vil bygge batterifabrikken uavhengig om det blir vindkraft fra Sjonfjellet eller ikke. For batterifabrikken kan ikke basere seg på kraftleveranser fra et vindkraftverk. Den kan ikke stenge portene hver gang det ikke blåser passelig (mer enn 4 m/s og mindre enn 28 m/s ifølge NVEs forslag til Nasjonal ramme for landbasert vindkraft, side 14). Under High North Dialogue i Bodø 2. april i år forklarte adm. direktør Tom Jensen i Freyr AS hvordan dette egentlig henger sammen, sitat: «....batterifabrikk av denne størrelse krever kontinuerlig og stabil tilgang på kraft. Det vil vi ikke kunne basere oss på fra vindmølleparken. Derfor vil vi kjøpe strømmen vi trenger til batterifabrikken, og selge kraften fra vindmølleparken videre (vår utheving).» (https://www.highnorthnews.com/nb/planlegger-storstilt-batteriproduksjon-og-vindmollepark-i-nordland)

Det Per Waage skriver om at «....vindmølleparken kan være....det eneste alternativ som på kort og lang sikt kan sikre strømforsyningen til en batterifabrikk i Rana supplert med vannkraft» stemmer altså ikke. Adm. direktør Tom Jensen i Freyr sier det tvert om. Det er den stabile vannkraften de vil og må basere driften på. Det evt. vindkraftverket vil kun være en inntektskilde for selskapet.

Per Waage gjør videre et nummer av at uten vindkraft fra Sjonfjellet så vil strømprisen stige her pga. «helningen på hhv. etterspørselskurven og tilbudskurven for strøm» og kommer med prognoser om både 20 og 40% prisstigning for menigmann og industri. Med respekt å melde Waage, det er ikke slik kraftmarkedet fungerer. Nesten all kraft (ca. 90%) fra kraftprodusentene i Norge selges inn til den felles skandinaviske kraftbørsen Nord Pool som så selger den ut igjen til forbrukere som kommuner, industri og energiselskaper inndelt i fem elspotområder. Strømprisene er ganske lik i alle elspotområdene pga. relativt god nettkapasitet i Norge. Hadde strømmen kunnet flyte helt fritt, så ville spotprisen vært lik i alle områdene (https://enerwe.no/slik-kjopes-og-selges-den-norske-strommen-pa-kraftborsen/162936). Derfor har f.eks. ikke Oslo og Akershus med et samlet kraftunderskudd på rundt 16 TWh i året skyhøye kraftpriser, noe de skulle ha hatt i Per Waages verden.

Det er prisverdig at Per Waage på sine eldre dager har blitt opptatt av miljø. Slik var det f.eks. ikke for Waage og hans Arbeiderparti under kampen om å spare Saltfjellet for massiv vannkraftutbygging på 1980-tallet. Men dette miljøengasjementet er lite troverdig så lenge han holder på å spre desinformasjon og arbeide for at krigen mot våre stadig mer truede naturområder, nå Sjonfjellet, skal fortsette i klimakrisens navn. Å kalle dette for «grønt skifte» er falsk nytale sett i lys av FNs naturpanel (IPBES) sin advarsel til menneskeheten: Arealbeslag og trusselen mot naturmangfoldet er en like stor og integrert trussel mot vår egen og kommende slekters fortsatte eksistens på jorda som klimaendringene. Et ekte grønt skifte må derfor se til andre alternativer for å fase ut fossil energi, så som opprustning (ikke utvidelse) av gamle vannkraftverk, jordvarme, havvind, bedre isolering av bygningsmassen samt rett og slett redusere forbruket, mest for de rike, lite og ingen ting for de fattige. Per Waage ser ut til å stå fast i den gamle verdenen sin grå politikk der jordas ressurser ansees å være ubegrensede og naturen er til for menneskenes stadig økende utnytting og degradering.

Naturvernforbundet i Nordland v/leder Bjørn Økern

Styret i Naturvernforbundet i Rana og omegn v/ May-Lene Meyer, leder, Frode Solbakken, Nina Kristiansen Maasø, Asmund Ravnå, Espen Dahl og Dag Johansen


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags