Mobbing utgjør en stor trussel for folkehelsa. Vi er i et samfunn hvor det er vanlig å være nedlatende for alt som ikke er A4

Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg var på en forelesning som omhandler psykisk helse for en stund siden. Den ene foreleseren snakket engasjert om mobbing, og det fikk meg til å tenke litt. Konsekvensen av mobbing er ofte noen dagers utvisning og en advarsel. Men hva gjør en mobber til en mobber egentlig? Jeg mener at det er en grunn til at det skjer. Ingen er født med det, og det finns ikke noe mobbe-gen. Dette er et symptom på flere andre problemer.

Det snakkes om at mobbeofferet må bytte skole for å unngå videre plager i noen saker. Noe som i mange tilfeller gjør vondt verre. Mine meningsmotstandere påstår det vil være en bedre løsning å flytte mobberen istedenfor, men hva gjør vi når mobberen er en gruppe og ikke en enkeltperson? Mobberen må ikke alltid være en elev. I noen jeg tilfeller er det snakk om hele klasser og i de verste tilfellene lærerne.

Hvordan kan man forebygge mobbing? Lærer barna dette ved middagsbordet når de hører voksne snakke om naboen de ikke liker? Er de utsatt for en systemsvikt? Får de ikke den riktige hjelpen? Er dette barn og ungdoms måte å si ifra om at de trenger hjelp og oppmerksomhet? Flytter man eksempelvis mobberen istedenfor den utsatte kan det oppleves som en straff. Barnet har kanskje problemer de forsøker å takle. Jeg har en sterk følelse av at det er mye mangel på kunnskap ute og går.

Du finner mobbing over alt; Sosiale medier, arbeidsplasser, i skolegården og i barnehagen. Det evige spørsmålet er jo alltid “hva kan man gjøre for å stoppe det?”. Selv vil jeg ikke si at jeg har svaret. Det er ikke sikkert vi noen gang blir et mobbefritt samfunn, men vi kan begrense forekomsten mest mulig.

Mobbing utgjør en stor trussel for folkehelsa. Vi er i et samfunn hvor det er vanlig å være nedlatende for alt som ikke er A4, og for å unngå å bli mobbet så henger man seg på andre. Jeg oppfordrer alle til å tenke på hvordan holdninger man viser barn. Som voksne mennesker må vi gå foran som gode eksempler. Dette innebærer å vise respekt for medmennesket uavhengig av om vi snakker om dem rundt middagsbordet, eller skriver i kommentarfelt på nett.

Videre må vi styrke skolehelsetjenesten ved blant annet at det skal være lettere kommunikasjon mellom skolen, PPT, barnevern og BUPA. Jeg ønsker også samtidig få inn egne skolepsykologer slik at vi avdekker psykiske helseproblemer tidligere. Ikke minst må lærerne få tilstrekkelig opplæring for å se tegnene på psykiske plager hos barn. Mange barn kan også oppleve plager som dysleksi, ADD/ADHD, autisme eller lignende utfordringer som ikke alltid er så lette å se med det blotte øyet.

I dag er dagen for å bryte ned janteloven og heller verdsette de fantastiske ulikhetene vi har. Uten mennesker med eksempelvis ADHD hadde ikke verden sett ut slik som den ser ut i dag. Alle har noe fint å bidra med i både stor og liten grad. Det er viktig vi evner å se hverandres ulikheter som noe positivt fremfor noe negativt.

Derfor er jeg glad Senterpartiet sier ja til mer kunnskap og forståelse. Vi vil være på elevens side ved å tilpasse skolen til hver enkelt elev. Hver enkelt elev må ikke tilpasse seg skolen!

Anita Sjåvik

Senterungdom

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags