Resultatene ved Alteren er såpass oppsiktsvekkende bedre enn gjennomsnittet, at en får undre seg over resultatene

Leserbrevskribenten argumenterer med at resultatene ved Alteren skole ligger godt over gjennomsnittet for Nordland fylke og for Norge.

Leserbrevskribenten argumenterer med at resultatene ved Alteren skole ligger godt over gjennomsnittet for Nordland fylke og for Norge. Foto:

Av
DEL

LeserbrevInnlegget baserer seg på brev oversendt fra FAU ved Alteren skole til kommunaldirektør for Oppvekst og Kultur, Lillian Nærem. 22.01.2018. Kommunaldirektøren har unnlatt å svare på brevet, og henvist oppgaven til rektor ved Båsmo barneskole, Anni Breivik.

Gjennom media har Kommunaldirektøren påpekt at FAU ikke bør henvende seg direkte til henne, men må benytte tjenestevei og forholde seg til rektor (RanaNo 08.02.2018). I overordnede spørsmål som gjelder skolestrukturen eller den jobben som skal gjøres rundt denne, er ikke nødvendigvis rektoren ved den enkelte skolen, den rette å henvende seg til, da mange momenter i saken vil strekke seg over ett mye større ansvarsområde enn det rektor har. Kommunaldirektøren for oppvekst og kultur har påtatt seg det overordnede ansvar for bl.a. skole og må innfinne seg med det faktum at det er enkelt momenter innenfor undervisningssektoren i kommunen som kun kommunaldirektøren kan svare for.

Ifølge FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen) er det ikke noen formelle regler for tjenestevei mellom FAU og kommunaldirektør for undervisning/skolesjef. Videre sier FUG at kommunaldirektør for undervisning/skolesjef kan delegere slikt ansvar, men at det ikke nødvendigvis gir signal om et godt samarbeid.

I brevet fra FAU ved Alteren skole påpekes det bl.a. problematikken rundt det å tilføre flere elever en allerede belastet skole tatt i betraktning bl.a. trafikksituasjonen, ventilasjon og undervisningslokaler, og det er heller ikke kommet noen konkrete forslag på tilfredsstillende forbedring av dette. Ved at elever fra Alteren skole overføres til Båsmoen Barneskole fra høsten 2018 vil antall elever øke med nesten 20 prosent. Det stilles videre spørsmål ved hensikten å overflytte elever fra Alteren skole allerede fra høsten 2018, og ikke vente til Båsmo barneskole er ferdig renovert og utbygd. Opprinnelig var Alteren skole vedtatt nedlagt fra høsten 2019, og en vil da kunne benyttet bygningsmassen til Båsmo Ungdomsskole som da ville vært ledig.

Vi kan sitere rektor ved Båsmo Barneskole Anni Breivik i Rana Blad i februar 2018:

”Teoretisk er det plass til alle i bygningsmassen, men i virkelighetens verden må vi trylle litt”.

Det er nødvendigvis ingen god løsning med tryllerier med tanke på gode forutsetninger for læringsmiljøet og når en skal ta hensyn til barns beste.

Trafikksituasjonen rundt Båsmo barneskole er langt fra tilfredsstillende,noe som også er bekreftet en rekke ganger gjennom Rana kommunes egen undersøkelsen angående miljørettet helsevern.

Det tok tre år å planlegg Ytteren ungdomsskole. Rådmannen uttalte selv at det var fordi to kulturer skulle smelte sammen. Denne sammensmeltningen gjelder også for elever for Alteren/Båsmo

I svarbrevet fra rektor Anni Breivik, tar hun opp problemstillingen.

Sitat: “Skolen har i høst vært i kontakt med Bydrift for å få utarbeid løsninger for av og på stigning på bussen fra Alteren og muligheter for parkering og stopp for av og påstigning til SFO. Vi venter ennå på forslag til løsninger her. Det blir et møte på Båsmo barneskole 12. februar kl. 12.00 med representanter fra teknisk etat, Trafikksikkerhetsutvalget og representanter fra skolen. FAU på Båsmo og Alteren blir invitert”

Det var forventet at Rana kommune på dette møtet ville legge fram faglige veloverveide framtidsrettede løsninger, sett i lys av de økonomiske rammer og tidsperspektiv.

Det synes da oppsiktsvekkende at representantene fra teknisk etat, Gunnar Brattli og bydriftsjef Ståle Lysfjord, på dette møtet overhode ikke har noen konkrete forslag til løsning på trafikksituasjonen.

Det var forventet at overordnet ledelse for Bydrift, Kommunaldirektør for tekniske tjenester Furunes, rådmann Pettersen, men også Kommunaldirektør Nærem hadde tatt tak i problematikken rundt trafikksituasjonen ved Båsmo Barneskole og gjort en bestilling til Bydrift for utredning av saken.

Når det så ser ut for at slikt ikke har skjedd, må det anses som faglig svakt fra rådmannen og nevnte Kommunaldirektører. Så fremt at dette ikke er en bevist ignorering av saken for å unngå å få alle økonomiske momenter fram i forkant av behandlingen av skolestruktursaken.

Ved at det ikke er tatt høyde for flere slike momenter og problemstillinger i skolestruktursaken med tanke på bl.a. utbedring av trafikksituasjonen ved Båsmo Barneskole, og de økonomiske realitetene rundt slike tilfeller, vil det økonomiske grunnlaget for skolestrukturvedtaket muligens falle til grunn?

Det tok tre år å planlegg Ytteren ungdomsskole. Rådmannen uttalte selv at det var fordi to kulturer skulle smelte sammen. Denne sammensmeltningen gjelder også for elever for Alteren/Båsmo. Hvorfor skal denne prosessen hastes igjennom i løpet av knapt ett halvår?

Avslutningsvis i brevet fra FAU ved Alteren skole til Kommunaldirektør Lillian Nærem ble det stilt spørsmål:

•Har kommunaldirektøren vært på besøk ved Alteren skole noen gang?

•Har kommunaldirektøren undret seg over årsaken til at Alteren skole gang på gang høster gode resultater faglig. Bedre enn gjennomsnittet på landsbasis og langt over snittet i kommunen. Hvorfor det er så lavt et sykefravær blant de ansatte? Hvorfor staben ved skolen er så stabil og ønsker å fortsette ved denne skolen år etter år? Hvorfor skolen skårer så høyt på trivsel blant elevene?

•Har kommunaldirektøren noen gang tenkt på hvilke lærdom hun kunne tatt av de pedagogiske og psykososiale funn hun ville ha funnet ved Alteren skole og brukt det videre til å løfte Rana-skolene i sin helhet?

Som et svar på spørsmålene som ble stilt Kommunaldirektøren for Oppvekst og Kultur, Lillian Nærem, vil vi komme med følgende opplysninger:

Det er nødvendigvis ingen god løsning med tryllerier med tanke på gode forutsetninger for læringsmiljøet og når en skal ta hensyn til barns beste

Vi vil referere til nasjonale prøver for skoleåret 2017/18. Nasjonale prøver er en test i lesing, engelsk og regning for å fange opp om systemet er tilstrekkelig for å gi en god læring til elevene, og for barneskolene utføres den i 5. klassetrinn. Prøven er delt opp i tre mestringsnivå, 1, 2 og 3, der nivå 3 er faglig sterkest.

Resultatene ved Alteren er såpass oppsiktsvekkende bedre enn gjennomsnittet for kommunen og best i Rana, at en får undre seg over resultatene.

En kan vel neppe påstå at elever (og foreldre) på Alteren er så mye forskjellige enn befolkningen fra andre deler av Rana kommune, skolemateriell må en vel anta er av samme type. Hva står en da igjen med?

Læresystemet er tilpasset eleven. D.v.s. at det blant annet er god lærertetthet, en lærer som har tid og forstår elevens behov. Både den faglig svake eleven, men også den sterke, som får anledning til å utfordre eget mestringsnivå.

Så tilbake til selve statistikken fra Nasjonale prøver:

Lesing: Alteren har her 30 prosent av elevene på det høgeste mestringsnivå, nivå 3, det høgeste i Rana. Gj.snitt 16,6 prosent.

Engelsk: Alteren 40 prosent på nivå 3. Gj.snitt i Rana 23,5%. For øvrig er ingen av eleven ved Alteren skole på mestringsnivå 1.

Regning: Alteren 70 prosent mestringsnivå 3. Desidert høyest i Rana, og heller ikke her er det elever ved Alteren med resultater på mestringsnivå 1.

For Rana som helhet i regning: Nivå 1: 23,6 prosent, nivå 2: 52,1 prosent og nivå 3: 24,3 prosent.

For øvrig kan vi tilføye at resultatene ved Alteren også ligger godt over gjennomsnittet for Nordland fylke og for Norge.

Statistikken for nasjonale prøver ligger ute på statistikkportalen.udir.no. her er de fleste resultater, men enkelte skoler og klasser er unntatt offentligheten for å hindre gjenkjennbarheten ved mindre enheter.

Kommunaldirektøren som øverste faglig leder for skole burde ta fram stoppskiltet for politikerne og få forståelse for at læring kommer med en god lærertetthet, et nært forhold mellom elev og lærer, og at selv om læreren er viktigst for elevens undervisningskvalitet, så har læremidlene, de fysiske forutsetningene rundt lærer og elev og nærmiljø også en stor betydning.

Øyvind Snefjellå

Medlem i FAU Alteren

Rana

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags