Det er stor motstand mot en monsterskole i sentrum blant foreldre, elever og fagfolk

Forlik: SVs Hilde Rønningsen, Frps Hans Myrnes, Hs Espen Haaland og Aps Jan Erik Arnøy er sikre i sin sak. Forliket mellom de fire partiene vil avgjøre framtidas skolestruktur i Rana. Foto: Øyvind Bratt

Forlik: SVs Hilde Rønningsen, Frps Hans Myrnes, Hs Espen Haaland og Aps Jan Erik Arnøy er sikre i sin sak. Forliket mellom de fire partiene vil avgjøre framtidas skolestruktur i Rana. Foto: Øyvind Bratt

DEL

LeserbrevOvergangen fra barneskole til ungdomsskole er et viktig endringspunkt i den unges utvikling. De unge fra Båsmo, Ytteren og Selfors har lenge nå forberedt seg på å starte på Ytteren Ungdomsskole. De har kanskje fulgt med på byggeprosessen og prøvd å se for seg hvordan det vil bli å være elev der. Det har vært arrangert bli kjent treff for å gjøre overgangen mindre skummel. Når det ble kjent at skolesjef og rådmann ønsket å omgjøre denne skolen til barneskole ble alt svært uforutsigbart. For de fleste og spesielt de sårbare unge er forutsigbarhet viktig.

Generelt kan en si at forskningen i Norge som tar for seg sammenhenger mellom elevadferd og fysisk tilrettelegging av skolemiljøet har vært relativt begrenset. Mye av det forebyggende og helsefremmende arbeid ved norske skoler fram til i dag har rettet seg mot individfaktorer og i mindre grad tatt hensyn til det sosiale og fysiske miljøet. Men vi vet at det sosiale klimaet på skoler er vesentlig bedre der skolens uterom også omfatter et nærliggende naturområde. De planlagte skolebyggene i sentrum ligger langt fra naturen og er stort sett omgitt av asfalt. Det er derfor et utrolig dårlig alternativ når det i tillegg er tidvis svært dårlig luftkvalitet i området.

LES MER: Engasjement, høy temperatur og ulike standpunkt som bryner seg mot hverandre får samfunnet framover. Det skjer når skytset rettes mot sak og ikke person

Det er sagt at forskning viser at elevene lærer mer på store skoler. Denne forskningen er meg bekjent hentet fra amerikanske «high schools» med fra noen hundre til flere tusen elever. Tidligere ble det også hevdet fra norske forhold at små fådelte skoler gir dårligere læring enn ved større skoler. Men så kunne forskning fra flere land vise at elever ved små fådelte skoler var faglig fullt på høyde med elever fra større skoler. Den nasjonale politikken ble derfor at de små skolene var fullgode pedagogisk og så verdifulle for bygdene at skoler ikke skulle legges ned av økonomiske grunner.

Jeg tenker at det blir helt feil å basere seg på disse forskningsresultatene når vi skal vurdere om det er hensiktsmessig å etablere en stor skole med opp til 800-900 elever i sentrum. Derimot vil det være adekvat å se til rapporter fra USA og Sverige som viser at store skoler sliter med store sosiale problemer, og i større grad har problemer med dop, vold og kriminalitet enn mindre skoler.

Vi i Norge har en anbefaling i opplæringsloven om maks skolestørrelse på 450 elever. Denne anbefalingen er faglig begrunnet og er noe de aller fleste kommuner i Norge forholder seg til.

LES MER: Jeg har hatt mareritt den siste tiden. For det kan ikke være sant det som skjer. Det kan ikke være virkelighet det de folkevalgte har valgt å gå for

Det er stor motstand mot en monsterskole i sentrum blant foreldre, elever og fagfolk. Det kan være vanskelig og tidkrevende å etablere en ny skole. Mye skal på plass og mange hensyn skal tas. Lærerne ved Selfors og Båsmo har i flere år nå brukt ressurser på å planlegge den nye skolen på Ytteren. Det arbeidet tenker jeg ble gjort med glede da det jo var en ønsket skole.

Når det i utgangspunktet er så sterke faglige motforestillinger mot etableringen av den nye sentrumskolen vil det nok kreve enda større ressurser for å få til en god skole. En ny prosess med koordinering og planlegging vil kreve ressurser som jeg mener heller bør brukes til undervisning.

LES MER: Vi er valgt inn for å ta vare på alle i hele Rana, gammel og ung i alle bydeler. Det betyr at vi må gjøre en fordeling som vi mener er det beste utfra de økonomiske rammene vi har

Det er grunn til å reise spørsmål om kommunen feilaktig tar utgangspunkt i hva barn kan tåle av belastninger, i stedet for å legge avgjørende vekt på hva som er til det beste for barna, jf. barnekonvensjonen artikkel 3.

Les Rana Blads spesialutgave om skolestruktur (+)

Vi har jo i alle år og nå spesielt de siste årene vært opptatt av at skolene skal være helsefremmende. Mulighetene for fysisk aktivitet i naturen vil helt klart være mye dårligere i byen. Det er jo også negativt at ungene skal busses framfor å gå. Det er vel heller ikke til beste for barna som er spesielt sårbare psykisk med en svært stor skole. Barneombudet mener at vedtak som ikke setter barnets beste i første rekke er i strid med barnekonvensjonen, opplæringsloven og forvaltningsloven. Dersom prinsippet om det beste for barnet ikke har blitt vektlagt, kan det være snakk om en saksbehandlingsfeil som kan føre til at vedtaket blir ugyldig.

Jeg oppfordrer politikerne til å tenke seg om noen ganger til før de gjør endelig vedtak i denne saken. Det er svært sørgelig om vi her legger grunnlaget for økte sosiale problemer, økt kriminalitet, rus og vold.

Hilde-Karin Bruhaug

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags