Det ser ut til at de som har offentlig styring i Rana ikke evner å se eller ta til etterretning det størstedelen av folket mener i skolesaken

Engasjementet lokalt i skolesaken kom til uttrykk i en parole bak i 1. maitoget.

Engasjementet lokalt i skolesaken kom til uttrykk i en parole bak i 1. maitoget. Foto:

Av

Kommer med fire forslag til tiltak i dette leserbrevet

DEL

LeserbrevSkolesaken må sees i et samfunnsøkonomisk langtidsperspektiv.

Som lærer i videregående skole i Rana med fartstid fra 1989 har naturlig nok skolesaken engasjert meg veldig. Faktisk slik at jeg for første gang føler behov for å skive et leserinnlegg.

Skolen har i mitt hode et svært viktig samfunnsoppdrag der primæroppgaven for 1-10 skolen er å lære elevene grunnleggende ferdigheter i fag. I tillegg skal skolen rettlede og hjelpe ungdommene til å oppføre seg ordentlig, og sosialisere seg i henhold til det samfunnet mener er grunnleggende rett, galt, godt og dårlig. Foreldre / foresatte har selvfølgelig hovedansvaret og klart størst påvirkning i prosessen med å oppdra av barna sine.

En stor ungdomsskole i byen i to separate bygg er grunnleggende galt.

For å få dette til må skolen ha gode rammer og være innrettet på best mulig måte for å løse sitt oppdrag. I den forbindelse mener jeg at kvaliteten på undervisningen som blir gitt ikke bare er avhengig av god ledelse, dyktige lærere, foreldre, foresatte og øvrige tilsatte. Grunnskolene lokalisert der familiefolk bor setter også grunnleggende rammer for elevenes læringspotensiale i så måte.

Etablering og drift av Norsk Jernverk førte til at det ble naturlig å utvikle og utvide sentrum med bydelene, Selfors, Ytteren, Båsmoen, Gruben, Langnes og Åga / Hauknes.

Størrelsen på bydelene gjorde at det etter hvert ble naturlig og riktig å etablere ungdomskoler på Selfors, Gruben, Båsmoen og i Mo sentrum. Bosettingen fra den tiden er i liten grad endret i dag, selv om alderssammensetningen gjør at det blir færre ungdommer på kort og mellomlang sikt.

Denne erkjennelsen bør etter min mening i seg selv være mer enn tilstrekkelig til fortsette i samme spor med ungdomskoler på Gruben, Mo Sentrum og med ny-skolen på Ytteren.

Det jeg videre ønsker å få frem her er at nærhet til grunnskolene gir den klart beste samfunnsøkonomien, som igjen på sikt også gir den beste kommuneøkonomien.

At rådmannen i Rana argumenterer med at vi ikke har råd til å ha ungdomsskoler på Ytteren og på Gruben blir etter min oppfatning kun en påstand fra hans side.

For det første er det ikke kommet frem et helhetlig regnestykke som synliggjør kostnadene knyttet til de ulike alternativene som ble presentert i saken. Det er i tillegg i liten grad fremlagt vurderinger knyttet til samfunnsmessige effekter på mellomlang og lang sikt. Kommunen har dessuten et inntektsbudsjett på over 2milliarder, og har hatt solide overskudd de to siste årene, som burde kunne gitt tilstrekkelig handlingsrom dersom viljen har vært tilstede. En trinnvis utbygging av ungdomskolene kan også være en løsning dersom økonomien på veldig kort sikt ikke er på plass.

Til det siste her hadde nok Grubenværingene sikkert ventet i noen år til på ny u- skole dersom det hadde blitt vedtatt som investering på litt sikt.

Politisk/administrativ prosess og helhetstenkning.

Når det gjelder Selfors Ungdomsskole har jeg inntrykk av at prosessen i forkant av vedtaket om nedleggelse var rimelig greit drøftet og forankret med tanke på at elevene skulle overføres til ny ungdomsskole på Ytteren sammen med elevene fra Båsmoen-området.

Det som imidlertid gjør meg mest opprørt er prosessen og kuvendingen med vedtak om ungdomsskole i sentrum som er blitt kjørt og kjøres fra politisk og administrativt hold i kommunen. Det ser ut til at de som har offentlig styring i Rana ikke evner å se eller ta til etterretning det størstedelen av folket mener, og som er blitt klart forsterket etter hvert som de har tviholdt på sine vedtak i denne saken. Det kan synes som de er livredde for å endre sine synspunkter i den tro at de da skulle tape ansikt, respekt og sine velgere. Jeg tror bestemt at det motsatte ville skjedd, i alle fall for mitt vedkommende.

Kvaliteten knyttet til prosessen her kommer vel sterkest til uttrykk ved at lærerorganisasjonene for en tid siden trakk seg fra de formelle drøftingsmøtene. Dette viser i klartekst hvor maktesløse de som tross alt skal drive opplæringen har følt seg her.

Det som nå skjer er at kommunen bidrar til gode rammevilkår for ungdomsskoler ved bygging og drift av en flott idrettshall ved den opprinnelige nye ungdomskolen på Ytteren. I tillegg utvider de partnerskapsavtalen med B&Y IL som er eiere og drifter idrettsanlegg i norgestoppen, samtidig som de legger ned ungdomskolen i området.

På toppen av dette er det samme i ferd med å skje på Gruben med planlagt ny stor idrettshall som tilsier meget gode læringsrammer også der.

Forstå det den som kan!

Rana Kommune har de siste årene også proklamert at målet er å nå 30.000 innbyggere innen 2030, der investeringen på ny storflyplass med 300 mill. kr. sees som et ledd i en slik ambisjon. Denne storsatsingen applauderer jeg fordi jeg er optimist i forhold til de ringvirkninger og muligheter flyplassen kan gi samfunnet her fremover.

For meg blir det også i denne sammenheng ulogisk og kortsiktig å endre skolestruktur basert på pessimistisk fremtidig minimum, med prognoser for de nærmeste ti årene, hvis målet virkelig er 30.000 innbyggere innen 2030. Flere mennesker i Rana vil naturligvis føre til flere ungdommer og elevplasser.

Skolestrukturen bør etter min mening sees i et 50 års samfunnsperspektiv, og henge sammen med kommunens ambisjoner om befolkningsøkning og utvikling. Det motsatte skjer dessverre i skolesaken, og de som har fattet skolevedtaket møter deg selv skikkelig i døra her.

Jeg er overbevist om at de fleste som har unger i den alderen i stor grad vil bosette seg utenfor sentrum i eneboliger som nettopp befinner seg i områder som Båsmoen, Ytteren og Gruben.

I sum blir da skolevedtaket med en stor ungdomsskole i sentrum etter mitt syn grunnleggende galt da ungdomskoler blir ikke-eksisterende i disse bydelene der veksten kan bli størst.

Skolesaken i et pedagogisk perspektiv.

Trygghet og tilhørighet er grunnlaget for læring og sosial tilpasning hos de unge. Forskningen er entydig her. Min erfaring er ofte at utrygghet, usikkerhet og mangel på viten om hva som er rett og galt ofte er hovedårsakene til frafall, og at læringsutbytte til enkeltelever ikke er tilfredsstillende. Disse forutsetningene for læring skapes naturligvis best der det er nærhet mellom skole og hjem, og der ungdommene oppholder seg i kjente omgivelser. Med andre ord der de hører til.

En sentrumsnær skole i to separate bygg vil utvilsomt svekke disse grunnforutsetningene.

Min oppfatning er også at fellestid mellom ungdommen og foreldre / foresatte er mangelvare i disse tider som preges av utstrakt bruk av sosiale medier, og til dels foreldre som også skal realisere seg selv i en travel hverdag.

Ungdomskolelevene er særlig sårbare individer i så måte. Større avstand mellom skole og hjem vil helt klart svekke grunnlaget for læring og gå i helt gal retning med tanke på å utvikle en kvalitativt god skole.

De praktiske årsakene er ikke vanskelig å forutse fordi transport stjeler tid, og enkelte ungdommer vil trekkes mot sentrum med mulighet for å havne i et uforutsigbart, og for noen et usunt miljø.

Bakgrunnen for min argumentasjon her er som tidligere nevnt at familien og de nærmeste til våre kjære skoleungdommer, gir et helt avgjørende bidrag i å oppdra de unge til gode samfunnsnyttige borgere.

Miljøkonsekvenser og helse

Transport til og fra byen og de unges påvirkning fra forurensing knyttet til skolegang vil øke. Dette er udiskutabelt og belyst av mange som har ytret sin mening i sakens anledning.  Spørsmålet er bare i hvor stor grad det skjer, og om vi er villige til å påføre de unge denne helserisikoen det vil medføre.

På toppen av dette er muligheten for å drive fysisk aktivitet på gode uteområder knyttet til sentrumsskolene meget begrenset.  Det samme er nærhet til natur, som i tillegg er en viktig læringsarena for alle skolefagene.

Det betyr at vi både vil påføre elevene risiko for dårligere helse samtidig som vi reduserer muligheten for å forebygge dette og å utvikle gode helsevaner. For meg er dette et skremmende perspektiv.

Ungdomskoler på Ytteren og Gruben vil naturlig nok i denne sammenheng gi langt bedre muligheter for uteaktivitet både på skoleområdene og i naturen nær skolene. Her er det bare å ta frem kartet.

Ny moderne idrettshall på Ytteren og planlagt storhall på Gruben vi også bidra svært positivt her både for skolene og for nærmiljøet som helhet.

Håper virkelig at Rana Kommune vil snu i denne saken og tillater meg til slutt å fremme forslag til tiltak, som etter min mening vil gi en bedre skole for fremtiden.

Forslag til tiltak

  1. Stopp dagens vedtak om å realisere en stor ungdomsskole i byen snarest
  2. Ta i bruk Ytteren skole som den ungdomskolen den er ment å være.
  3. Renover eller bygg ny barneskole på Ytteren på tomta der skolen står i dag.
  4. Vurder bruk av dagens Moheia vgs. som kulturhus. Dette medfører også at behovet for en større renovering og utbygging av samfunnshuset ved rådhuset reduseres.

Alternativt kan skolen som ligger på en attraktiv tomt næringsmessig, legges ut for salg.

  1. Planlegg og bygg ny ungdomsskole på Gruben ved eller i tilknytning til den planlagte barneskolen som skal realiseres der.

Geir Johan Alte, adjunkt med tilleggsutdannelse ved Polarsirkelen VGS

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags