Tillitsvalgte for Utdanningsforbundet: Kan Ranas befolkning og velgere stole på tall fra Utdanningsdirektoratet?

Skolestart på nye skoler. Grubenelever på Nye Rana Ungdomsskole.

Skolestart på nye skoler. Grubenelever på Nye Rana Ungdomsskole. Foto:

Av

Man kan med god grunn hevde at dersom Rana fortsetter sin manglende satsing på grunnskolen, vil vi trolig være en av de kommunene som bruker minst på skole i Norge i løpet av få år pr elev, skriver seks tillitsvalgte i Utdanningsforbundet.

DEL

LeserbrevUtdanningsdirektoratet gir jevnlig ut en oversikt hvor blant annet de ulike kommuners pengebruk på skole presenteres. Dersom man søker på nettstedet Skoleporten.no, vil man finne svært mye interessant materiale som gir innsikt i hvordan den kommunen du bor i, prioriterer over tid og hvor mye penger som brukes til skole sammenlignet med andre kommuner i Norge.

Direktoratet beskriver Skoleporten slik:

Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foresatte, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen.

Utdanningsforbundet ved ungdomsskolene Rana, Selfors og Båsmo har gått inn i Skoleporten og sett på perioden fra 2013 til 2017. Det oppfordrer vi også andre å gjøre. Det vi fant, er kanskje kjente tall for mange av våre folkevalgte, men trolig ikke for resten av befolkningen. 

Vi mener at det har vært skapt et inntrykk fra enkelte av at vi i Rana bruker, og over tid har brukt, svært mye penger på våre grunnskoleelever. Det har for eksempel vært klart uttrykt i Rana Blad i forbindelse med skolestrukturdebatten, sitat:

 At en må ta økonomiske hensyn når en skal gjøre et ærlig forsøk på å ta ned driftsnivået i en kommune som over år har hatt et forbruk som ikke har stått i stil med inntektene, er så grunnleggende at det knapt er verdt å bruke spalteplass på. (RB - Ukeslutt, 12. november 2016).

Også noen profilerte politikere og deler av administrasjonen har, etter vår mening, gitt klare signaler om at vi i Rana bruker for mye av våre (kommunens) inntekter og overføringer fra staten til skole sett i forhold til andre kommuner. De tallene vi har funnet, støtter ikke dette!

Om ett år skal det velges nye folkevalgte. En av bærebjelkene i demokratiet er god og best mulig informasjon for å kunne orientere seg fornuftig i det politiske landskapet. De velgerne som mener skolepolitikk er viktig, er helt prisgitt de løfter de ulike partier gir i løpet av de kommende måneder. Vi er dessuten avhengig av at media gir et balansert og, så langt råd er, objektivt bilde av de prioriteringer flertallet i kommunestyret gjør og hvilke konsekvenser disse kan få.

I tabell 1 nedenfor har vi tatt med en del viktige faktorer som påvirker elevenes tilbud i kommunene. Driftsutgiftene gjelder 2017. I driftsutgifter inngår lønn, leie av lokaler, innkjøp, vedlikehold av undervisningsmateriell, inventar og utstyr og skoleskyss mellom hjem og skole, i følge Skoleporten.

Vi har valgt ut kommuner i Nord-Norge som kan sammenlignes med Rana med tanke på folketall samt noen mindre. Dessuten har vi også med noen kommuner fra sør og vest i landet. Kommuner med fet skrift tilhører samme kommunegruppe. Klubbene har også valgt å ta med andre faktorer som ganske sikkert har betydning for en kommunes mulighet til        f eks å påvirke sine utgifter pr elev.

En av disse faktorene er selvsagt elevtall for de ulike kommunene. Også det gjenstand for upresise utsagn fra enkelte politikere i Rana. Senest 12. juni i år kan vi i Ranano.no lese følgende sitat fra en partileder: Rana kommune har i en lang periode hatt nedgang i elevtall. Dette er unyansert. Skoleåret 2014-15 var elevtallet i Rana 3060, 2017-18 var det steget til 3082.  Så er det riktig at tallet på elever skoleåret 1990-91, da elevtallet var på det laveste med ca 2890 elever (Ranas skolehistorie), har steget for så å avta igjen.

Tabell 1. En del kommuners driftsutgifter pr elev for året 2017.

Av de kommuner i Nord-Norge vi har vært inne på, har ingen lavere driftsutgifter pr elev enn Rana kommune. Tabellen viser at vi ligger markert under de tre andre kommunene i nord – Bodø, Harstad og Tromsø som også tilhører Kostragruppe 13. Interessant er det også å merke seg at Narvik som senest i 2015 var på Robek-lista, brukte om lag 9000 kr mer enn Rana pr elev i 2017.

Vi har også tatt med fire andre kommuner utenom vår landsdel fra Kostragruppe 13. Steinkjer brukte mye mer enn Rana, mens Ålesund, Halden og Bærum har lavere kostnader pr elev dette året. Forskjellen mellom Rana og Bærum med sine 124000 innbyggere fordelt på 192 km, er rundt 5000 kr pr elev. Kanskje viser denne beskjedne forskjellen at egentlig satser Bærum mer på undervisning i grunnskolen enn Rana kommune – stordriftsfordelene tatt i betraktning?

Merk dere også at bare fire kommuner i utvalget vårt, har flere elever pr lærer på ungdomstrinnet, og dette er før Rana u er en realitet.

Statistikk kan være et minefelt å gå inn i. Å velge bare ett enkelt år ville være useriøst og risikabelt. Klubbene valgte derfor også å se på perioden 2013 – 2017 for noen av kommunene fra tabell 1.

Tabell 2. Driftsutgifter pr elev 2013-2017 og prosentvis endring i samme periode.

Denne tabellen viser en klar tendens for Ranas del. Prosentvis endring fra 2013-2017 er på bare 4,3%. Dette ligger markert under utviklingen for de aller fleste kommunene i vårt utvalg. I samme perioden har prisene steget med ca 10%, i følge SSB. Tar vi for oss perioden 2014-2017, ser vi en endring i Rana på bare 1,3%!

Bærum holder tritt med prisutviklingen i denne perioden og vel så det, med sine 11,1%. Dersom vi framskriver tendensen for Rana og tendensen for Bærum, vil Bærum bruke mer i driftsutgifter pr elev allerede tidlig i neste kommunestyreperiode. Da har vi ikke tatt med allerede nedlagte Alteren skole som kommunaldirektøren for skole har beregnet til en årlig innsparing på 6,5 millioner kr. (Ranano.no, 12.06.18). Om overføringen av elever fra Gruben u til Mo allerede nå gir umiddelbare innsparinger, er for oss meget uklart.

Man kan med god grunn hevde at dersom Rana fortsetter sin manglende satsing på grunnskolen, vil vi trolig være en av de kommunene som bruker minst på skole i Norge i løpet av få år pr elev. Sett gjennom en økonoms briller, ville det kanskje være et besnærende mål?

Kommunestyrets flertall de seneste årene, har selvsagt en plan med dette. Klubbene ved Ranas ungdomsskoler ønsker å vite hvor lavt driftsutgiftene bør ligge før flertallet er fornøyd. Det tror vi også resten av Ranas befolkning fortjener svar på.

Utdanningsforbundet Rana ungdomsskole, tillitsvalgte Espen A. Hagen og Rainer Hultgren

Utdanningsforbundet Selfors ungdomsskole, tillitsvalgte Terje Alterås og Geir Harsvik                                                                    

Utdanningsforbundet Båsmo ungdomsskole, tillitsvalgte Jørgen Pedersen og Eva Lorentzen  

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags