Alvorlige og feilaktige påstander i sykehusdebatten på Helgeland

Skribenten mener administrerende direktør i Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottír, arvet et problem fra sin forgjenger Per Martin Knudsen.

Skribenten mener administrerende direktør i Helgelandssykehuset, Hulda Gunnlaugsdottír, arvet et problem fra sin forgjenger Per Martin Knudsen. Foto:

Av

Nå har hele selve debatten krysset en grense og gått over i en ny fase. Nå er det påstått offentlig at sykehusprosessen er såkalt «rigget». Altså «fikset» på godt norsk, skriver Ståle Paulsen.

DEL

LeserbrevFør fremleggingen av den foreløpige rapporten til den eksterne ressursgruppen i Helgelandssykehuset skrev sjefredaktør Marit Ulriksen i Rana Blad at sykehuskrigen på Helgeland nå var i gang og at vi først som sist bare kunne stålsette oss mot all usakligheten som ville komme fra sørsiden av Korgfjellet i sykehusdebatten. Her fikk hun dessverre bare så altfor rett.

Nå har hele selve debatten krysset en grense og gått over i en ny fase. Nå er det påstått offentlig at sykehusprosessen er såkalt «rigget». Altså «fikset» på godt norsk. Dette blir påstått av facebookgruppen Ja til Ett sykehusmodellen midt på Helgeland i et innlegg i Helgelendingen 15. september 2019.

En slik påstand som dette er både provoserende og utidig. Men ikke bare det. Det er en svært grov og alvorlig påstand. Her er det snakk om såkalt korrupsjon, som eventuelt er straffbart etter lovverket i Norge.

Samtidig så har vi sett dette før. Påstander om slike ting forekom mange ganger i diskusjonene i flyplassaken. Dette er ikke noe nytt. Og i begge disse tilfellene var dette «til fordel for Rana».

At viktige spørsmål i samfunnsdebatten diskuteres offentlig er et resultat av at vi lever i et demokratisk samfunn med en sterk ytringsfrihet. Dette skal vi fremdeles ha i Norge. Samtidig så kan vi fremdeles ikke i Norge påstå offentlig hva som helst uten å kunne bevise eller dokumentere dette.

Og i dette tilfellet er det snakk om en svært alvorlig påstand.

Akkurat denne facebookgruppen Ja til Ett sykehusmodellen midt på Helgeland har også tidligere skrevet innlegg i Helgelendingen der de viser at de har et grisete forhold til både selve saken og til rene fakta her. I innlegget 15. april 2019 så går de altså over en terskel ved å påstå at sykehusprosessen på Helgeland er trigget og fikset.

Foreløpig er dette bare en løs påstand. Hvis denne facebookgruppen er i stand til å kunne bevise dette så bør de snarest mulig gjøre dette. Gjerne offentlig. Hvis de ikke kan det har de selv meldt seg ut av enhver seriøs debatt om dette for evig og alltid og kan ikke lenger ha noen forventning om å bli tatt alvorlig.

Det sies nå av enkelte debattanter i Vefsn at dette – altså sykehusprosessen på Helgeland – er «en farse». Dette er jeg helt og holdent enig med dem i. Men årsaken til at dette er blitt slik som det har blitt er nok en annen enn det som disse mener her.

Den forrige direktøren i Helgelandssykehuset, Per Martin Knudsen var en meget ryddig og inkluderende leder. Men samtidig dessverre altfor konfliktsky. Han hadde ikke baller til å jage ut hele malvasen med lokalpolitikere/ordførere og sykehusaksjonister fra sør - indre Helgeland for godt. Som han burde og skulle ha gjort det. Disse hadde ikke og har fremdeles ikke satt seg inn i sykehusreformen fra 2001. Fra denne av så har de ikke, og skal ikke ha noen form for innflytelse i slike prosesser. Dette er nå de sykehusfaglige og helsefagliges bord og bestilling.

Så akkurat her arvet Hulda Gunnlaugsdottìr et problem da hun tok over etter han. Men hun har tydeligvis, om ikke baller, så sterke nok bein i nesa til å kunne stå i dette. Skal du kunne manøvrere deg i mellom alle minefeltene fra alle Hærmennene og Brevskriverne på sør indre Helgeland så trengs absolutt dette.

Hele sykehusprosessen klappet etter hvert fullstendig sammen og gikk over fra å være en sykehusfaglig prosess – som den skulle være – til å bli (enda) en ren geografisk lokaliseringsdebatt satt i scene av disse samme lokalpolitikerne og sykehusaksjonistene. Tilslutt måtte den eksterne ressursgruppen bli nedsatt for å få sykehusprosessen på Helgeland tilbake på det rette sporet.

Og prosessen lider fremdeles stort under dette, særlig med de 12 aksjonistordførerne sør for Korgfjellet. Disse negative og sterkt destruktive kreftene driver et unødig og uverdig splittingsføreri som kun fører til èn ting: En ny flyplasskrig på hele Helgeland. Er det noe som vi definitivt IKKE trenger her i regionen så er det nettopp det.

Men disse lokalpolitikerne og ordførerne evner ikke å forstå dette. Og spredere av ensidige, feilaktige påstander og ville konspirasjonsteorier får ikke bedre næring til dette enn slikt. Som for eksempel facebookgruppen Ja til Ett sykehusmodellen midt på Helgeland.

I denne saken er det to forhold som nå bør komme frem:

1.) Det påstås stadig – for eksempel fra Alstahaug – at Rana er «egoistisk», og at sykehuset i Rana «er styrket på bekostning av de andre sykehusene på Helgeland.»

Det enkelte sykehus i Helgelandssykehuset har budsjettansvar for sin egen virksomhet. For noen år siden gikk Helgelandssykehuset i Sandnessjøen med et kraftig underskudd, også operasjonsstuene. Sykehuset i Rana gikk med et solid overskudd.

På den tiden var det fremdeles tillatt med styrerepresentanter som var ansatt ved sykehuset i Mo i Rana. Daværende styremedlem og ortoped Ivar Hanssen fra Helgelandssykehuset Mo i Rana foreslo da at styret kunne omdisponere nødvendige midler fra overskuddet i Rana til å gjøre akutte og påkrevde renoveringer av operasjonsstuene i Sandnessjøen.

Og dette ble vedtatt. Budsjettoverskridelser ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen ble altså dekket inn med økonomisk «nødhjelp» fra sykehuset i Rana.

21/4 2017 offentliggjorde Helgelandssykehuset HF at sykehuset i Sandnessjøen hadde fått fem nyrenoverte operasjonsstuer og ny nødstrømsforsyning med to nye aggregater til ytterligere 46 millioner kroner. Før dette var operasjonsstuene i Mosjøen opprustet for 30 millioner.

9/10 2017 gjorde styret i Helgelandssykehuset HF vedtak om ”renovering av operasjonslokaler og nytt nødstrømsanlegg ved Helgelandssykehuset Mo i Rana”, med en investeringsramme på 85,3 millioner. Dette var også påkrevde renoveringer.

Samme vedtaket ble også vedtatt av styret i Helse Nord. Og dette ble igangsatt fordi det da enkelt og greit var sykehuset i Ranas tur til å bli oppgradert, som det siste sykehus i rekka i Helgelandssykehuset. Og dermed et godt begrunnet vedtak.

Daværende og nåværende nestleder i styret i Helgelandssykehuset satte seg kraftig på bakbeina i denne saken og motarbeidet dette med hele sin tyngde. På tross av at disse renoveringene ved sykehuset i Rana både var nødvendig og i tillegg påkrevd av Helsetilsynet.

2.) Det påstås nå fra Vefsn og Alstahaug at det har forekommet lovbrudd og avvik på flere områder i sykehusprosessen på Helgeland. Blant annet med habilitet, manglede innsyn i saken og korrupsjon. Dette har blitt aktuelt etter at 20 tillitsvalgte i Helgelandssykehuset og overlege Svein Arne Monsen i Sandnessjøen hver for seg gikk ut med tildels kraftige beskyldninger om dette i media.

Disse påståtte forholdene er innrapportert til en varslingskomite av overlege Svein Arne Monsen, som nå også har sagt opp sin stilling. Og blant annet ordføreren i Vefsn Kommune har engasjert seg i denne saken.

For det første:

Her påstås det at det er begått lovbrudd, og det henvises til Hovedavtalen. Denne er ikke en del av lovverket i Norge, men er en såkalt partsavtale mellom partene i arbeidslivet i Norge. Dersom det er snakk om eventuelle brudd på Hovedavtalen skal dette ergo da eventuelt tas opp med organisasjonene i arbeidslivet gjennom de respektive fagforeningene. Slike forhold skal behandles av disse. Så her kan det være snakk om misbruk av varslingsinstituttet.

Når det gjelder dette med habilitet:

Hvis habilitetsinnsigelser skal kunne bli tatt til følge så må disse være fremmet før resultatet i en prosess foreligger. Det har ikke skjedd i denne saken. Habilitetsinnsigelser er ikke til for å få forandret konklusjon eller resultat i prosesser som man ikke liker eller er uenig i utfallet av.

Forhold som disse er nedfelt i forvaltningsloven i Norge. Og en person som har vært ordfører i en kommune i nesten fire fulle perioder, som ordføreren i Vefsn har vært det, bør og skal kunne forvaltningsloven bedre enn dette. Han har også tilgjengelig personer med juridisk kompetanse innenfor kommunen som eventuelt kan opplyse han om slike ting, som kommuneadvokat.

Ordføreren i Vefsn opptrer også i en klar dobbeltrolle her:

Forholdene som overlege Svein Arne Monsen har innrapportert skal behandles av en varslingskomitè. Lederen for denne varslingskomiteen er HR-sjefen i Helgelandssykehuset. HR står her for Human Resourches og en HR-sjef er som en utvidet personalsjef. HR-sjefen her er dette for alle tre sykehusene i Helgelandssykehuset. Og personen som innehar denne stillingen er samboer med ordføreren i Vefsn Kommune.

I de innrapporterte forholdene er det kun referert til to navngitte personer som er ansatte i administrasjonen i Helgelandssykehuset i Mo i Rana som angivelig skal ha påvirket medlemmene av den eksterne ressursgruppen under sitt arbeid.

Så vidt jeg kan se er det ingen som har stilt noe spørsmål ved dette spesifikke saksforholdet. Når det her er snakk om habilitet og korrupsjon:

Vil for eksempel denne personen kunne være habil til å være leder for varslingskomitèen i denne saken?

At administrasjonen har sitt tilholdssted i Mo i Rana har også vært kommentert i av debattanter i denne saken. Akkurat dette er nedfelt i § 3 i Helgelandssykehusets lovverk. Skal dette endres så må også lovverket endres her.

Tilslutt:

Redaktøren i Helgelendingen har et stort og viktig ansvar i den lokale samfunnsdebatten. Han er selvfølgelig godt kjent med disse destruktive kreftene som undergraver sykehusprosessen på Helgeland. Samtidig er han som redaktør den øverste ansvarlige for det som kommer på trykk i avisen. Også det som skrives i leserinnlegg og kommentarer. Han bør være seg ekstra bevisst dette viktige ansvaret sitt, særlig i slike saker som dette. Helgelendingen praktiserer også (forhåpentligvis) Redaktørplakaten til daglig i sitt virke.

Det omtalte innlegget i Helgelendingen 15/4 2019 burde strengt tatt ikke ha vært kommet på trykk.


Ståle Paulsen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags