Argumentasjonen i sykehussaken den seneste tid har vist oss en svært nærsynt Rana-ordfører

Helgelandssykehuset Rana sykehus. Kommunal legevakt. Akuttmottak. Ambulanseinngang.

Helgelandssykehuset Rana sykehus. Kommunal legevakt. Akuttmottak. Ambulanseinngang. Foto:

Av

Pensjonist fra Vefsn mener Mo i Rana bedriver en usmakelig sykehussagitasjon.

DEL

LeserbrevDet bør ikke forundre noen at spørsmålet om lokalisering av et nytt felles sykehus for Helgelandsregionen engasjerer og skaper strid. I så måte skiller ikke Helgeland seg fra andre regioner som har slitt med endringer i sykehusstrukturen.

I denne fasen av planprosessen er det naturlig at man rundt på de mulige lokaliseringsstedene prøver å sette lyset på sine egne fortrinn. Det er det ikke noe å si på. Ikke minst har Rana flere ganger vist at det med dyktighet og iherdig innsats er mulig å vinne fram og både for å få lokalisert store statlige arbeidsplasser og samle støtte til utvikling av viktig infrastruktur som grunnlag for videre vekst.

Da spørsmålet om lokalisering av et nytt stort sykehus for hele befolkningen på Helgeland for alvor kom opp, var man nok på Mo for lengst klar over at man ikke hadde de beste kortene på hånden. Stedet ligger slett ikke midt på Helgeland, og det bor flere som vil ha behov for helsehjelp sør for Korgfjellet enn på nordsida. Dermed måtte en peke på alternative løsninger og bruke andre argumenter.

Beklageligvis for Rana har to-sykehusmodellen som man har valgt å gå inn for, fått liten oppslutning. Det gjelder både hos fagfolk og i befolkningen i alminnelighet. Mange ser på denne modellen med betydelig mistro. Kan den være en strategi for på lengre sikt å få samlet de fleste sykehusfunksjonene under samme tak på Mo?

Argumentasjonen i den seneste tid har vist oss en svært nærsynt Rana-ordfører som ikke kan se for seg at en by med en slik størrelse som Mo, skal kunne eksistere uten et sykehus innenfor sine grenser. Dette selv om det blant annet finnes et ferskt eksempel i den nye regionen Innlandet, som består av de gamle fylkene Hedmark og Oppland, der det er i gang en prosess som vil ende med at byer som Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer samles i ett sykehus. Til overmål vil det skje i Ringsaker, en kommune som ligger mellom de fire tidligere sykehusbyene, og som fram til nå har vært uten sykehus. Så det er mulig å tenke seg en slik løsning, Waage!

Det siste tilskuddet til sykehusagitasjonen fra Mo er at kommunaldirektøren for tekniske tjenester, ifølge en artikkel i Helgelendingen 24. august, gjennom et saksframlegg til formannskapet gir leserne innsikt i det som trolig er de viktigste motivene for Rana i sykehussaken: bekymringen for at arbeidsplasser skal forsvinne, konsekvenser i form av sviktende skatteinntekter, nedgang i omsetningen for det lokale næringslivet og sist men ikke minst, bortkastede penger brukt på omdømmebygging!

Saksframlegget til kommunaldirektøren er selvsagt beregnet til internt bruk. For å ruste de lokale politikerne til ny kamp i kommende runder. Det er liten grunn til å tro at disse argumentene gjør særlig inntrykk på folk som bor i nabokommuner, der man sannsynligvis har minst like store problemer både med økonomi og befolkningsutvikling. I et saksframlegg der man skal opplyse beslutningstakere best mulig om det som er kjernen i saken, å sikre at hele befolkningen på Helgeland, fra Bindal og Hattfjelldal i sør til Lurøy og Rødøy i nord får et helsetilbud av best mulig faglig kvalitet, og som er tilgjengelig for så mange som mulig og så rakt som mulig, har Ranas økonomiske særinteresser lite å gjøre.

At de som skal være de fremste talsmenn for Rana både i denne og i andre saker, har liten omtanke for det som foregår utenfor deres egen andedam, overrasker vel ikke mange. I sykehussaken virker det som dette perspektivet er i ferd med å plassere Rana utenfor sidelinjen.

Eilert Hatten, pensjonist bosatt ved Ømmervasskrysset

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags