Det er ikke greit å stemple argumenter for andre alternativer som rein propaganda

Helgelandssykehuset Rana sykehus. Kommunal legevakt. Akuttmottak. Ambulanseinngang.

Helgelandssykehuset Rana sykehus. Kommunal legevakt. Akuttmottak. Ambulanseinngang. Foto:

Av

Nærings- og samfunnsutvikler Espen Isaksen i Mosjøen Næringsselskap (MON) beskylder i et avisinnlegg i Helgelendingen den 24. august Rana for «ren propaganda» i sykehussaken. Uten å gjøre forsøk på å underbygge påstanden.

DEL

LeserbrevVi skjønner at sykehussaken er viktig og engasjerer mange. Det er selvsagt legitimt å jobbe og argumentere for sitt alternativ og sin by. Det gjør vi også. MON har gjort en god jobb for å synliggjøre Mosjøen som lokaliseringssted for et alternativ med ett stort fellessykehus for Helgeland.

Det er imidlertid ikke greit å stemple argumenter for andre alternativer som «rein propaganda». Og uten å gjøre forsøk på å presentere «motpartens» argumenter. 

Bakgrunnen for påstanden er en sak fra Rådmannen i Rana kommune til Formannskapet og Kommunestyret med tittel «Helgelandssykehuset 2025 – utredningsalternativ og utredningsplikt».

Her presenteres argumentasjon for en balansert sykehusstruktur på Helgeland, med to akuttsykehus og to Distriktsmedisinske senter (DMS). Videre argumenteres det for at sykehusprosessen må ha en forsvarlig saksbehandling, med plikt til å utrede konsekvensene før beslutning fattes. I tillegg påpekes noen samfunnsmessige konsekvenser dersom et fagmiljø med 580 årsverk fjernes Mo i Rana og Nord-Helgeland. 

Saken som er til politisk behandling i Rana, fokuserer på hensynet til pasienter (nærhet til sykehus for eldre og kronikere), totaløkonomi (avstand, transport, tid, miljø, kostnader), investeringsbehov og spredning av statlige arbeidsplasser.

Dette er i tråd med Stortingets vedtak fra 2016 i tilknytning til den nasjonale helse- og sykehusplanen:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehus som i dag har akuttkirurgisk tilbud, fortsatt vil ha dette når hensyn til pasienten gjør det nødvendig, og kvaliteten og pasientsikkerheten er ivaretatt».

Blant alle landets helseforetak har Helgelandssykehuset allerede i dag de 4. lengste reiseavstandene, selv med tre sykehus. Reiseavstanden vil øke betydelig med et fellessykehus (både for pasienter, pårørende og ansatte). Konsekvensene er ennå ikke er utredet.

Den viktigste ressursen i et sykehus er ikke byggene eller utstyret, det er kompetansen. De ansatte. Å bygge opp og rekruttere et profesjonelt fagmiljø innenfor akuttsykehus er en formidabel oppgave, som sykehusene både i Mo i Rana og Sandnessjøen har brukt mange år på å bygge opp.

Er det noen som tror at hele fagmiljøer av leger, sykepleiere og andre ansatte vil pendle 9–11 mil? Eller bryte opp i hundrevis med familier for å etablere seg på nytt ved det nye fellessykehuset? 

Vi samarbeider godt med MON og andre utviklingsaktører på Helgeland i mange sammenhenger. Dette samarbeidet er viktig for å styrke hele regionen, og noe som vi også i framtiden ønsker å prioritere. I sykehussaken er vi uenige om hvilken modell som er best for Helgeland. Det må vi tåle, men vi forutsetter og forventer en debatt basert på faglige argumenter.

Når Isaksen påstår at det kun er «4-5 sentrale personer» som ønsker en balansert sykehusstruktur på Helgeland, så blir det parodisk. Hvem nå enn «sentrale personer» er.

En modell med en balansert sykehusstruktur bygger på føringer gitt i Nasjonal helse og sykehusplan, vedtatt av Stortinget i 2016.

Vi tror en balansert løsning med to akuttsykehus på Helgeland (Mo i Rana og Sandnessjøen) og to DMS (Mosjøen og Brønnøysund) er den beste løsningen for Helgeland.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags