Egeninteressene til hver enkel kommune må ofres for å kunne danne grunnlaget for at kvaliteten på helsetilbudet i regionen kan maksimeres

Av
DEL

LeserbrevPeace for our time…?

Så hadde fylkesrådet lagt frem sin innstilling til fylkestinget, og for en tafatt forestilling det ble. Som Chamberlain selv står Norvoll og Eggesvik og foreslår ett stort sykehus i Sandnessjøen og et lite i Mo i Rana, og mener dette skal bringe fred på Helgeland. Det gjør det ikke!

Vi har nå gått full sirkel og er tilbake på -90’tallet da det ble vedtatt at sykehuset skulle samle sine funksjoner i Sandnessjøen, og hvorpå vedtaket i påfølgende år ble motarbeidet fra den Rana-baserte sykehusledelsen. Et stort sykehus i Sandnessjøen vil neppe få muligheten til å utvikles til et funksjonelt stort sykehus så lenge sykehuset i Rana består, og særlig ikke så lenge ledelsen i Helgelandssykehuset har postadresse i Rana.

To sykehus vil heller aldri få et pasientgrunnlag stort nok til å kunne videreutvikle helsetilbudet for helgelendingene, og nedleggelse av det minste sykehuset, hvilket enn det vil bli i praksis, vil komme opp på nytt innen 15 år. I mellomtiden har Mosjøen mistet sitt lokalsykehus, uten at Helgeland vil få et bedre samlet helsetilbud. Dette er kun en nedbygging, og ikke en investering for fremtiden.
Talseth uttrykte at han var fornøyd med at «tyngdepunktet» var trukket sørover, men var ellers ganske forsiktig med å juble. Waage mente på sin side at det ikke ble «fred på Helgeland» før Rana hadde fått det store sykehuset hos seg.

Hvis Waages premiss for fred skal legges til grunn, vil det aldri bli fred på Helgeland. Resten av Helgeland, majoriteten av Helgelendingene som bor sør og vest for Korgfjellet kan ikke lengre sitte å se på at regionens ressurser utarmes for å styrke Ranaregionen. Rana vil aldri kunne fungere som noen motor som drar i gang utvikling for resten av regionen, og resultatet vil være fraflytting og økonomisk nedgang. Den som tror Rana vil være upåvirket av at resten av Helgeland lider, vil ta feil. I det øyeblikket vi har ett felles sykehus lokalisert til Rana, vil Sør-Helgeland søke seg til Helse Midt, og Vefsn og Alstahaug vil ha fraflytting av folk som søker til andre områder i landet enn Helgeland. Mange vil også benytte seg av fritt sykehusvalg, og preferere St. Olavs fremfor Helgelandssykehuset. Dette vil også svekke pasientgrunnlaget for Nordlandssykehuset, UNN og Helse Nord som helhet. Det er ikke i Nord-Norges interesse.

Egeninteressene til hver enkel kommune må ofres for å kunne danne grunnlaget for at kvaliteten på helsetilbudet i regionen kan maksimeres. Dette kan bare skje hvis Helgelandssykehuset får en sentral plassering som alle Helgelands innbyggere når innenfor rimelig tid. Det må komme sør for Korgfjellet.

Jeg er som Vefsning stolt av egen kommunes klare strategi, sammen med de øvrige 11 kommunene, for å få til ETT felles sykehus for Helgeland i tråd med de helsefaglige anbefalingene. ETT sykehus samler fagmiljøet, gir mer utviklingsmuligheter av det samlete helsetilbudet, det sikrer at vi får best mulig hjelp når vi først kommer frem til sykehuset, og reduserer risikoen får å bli behandlet som pakkepost i transitt mellom byene på Helgeland.

En tosykehusløsning er ikke annet enn en garanti for fortsatt usikkerhet om fremtidens helsetilbud, fortsatt risiko for å bli sendt mellom sykehusene og alt annet enn en økonomisk bærekraftig løsning for Helgelandssykehuset og Helse Nord som helhet. Er det Lofoten, Vesterålen eller Ofoten som må bære denne ekstra utgiften på sikt?

Jeg kan ikke skjønne at Fylkestinget klarte å vedta dette som den ønskete fremtiden på Helgeland. Det er i praksis en opprettholdelse av status quo, foruten at regningen sendes til Vefsn, som må ofre nærheten til sitt sykehus, uten at vi får noe bedre helsetilbud av den grunn. Vi kan ikke annet å sette vår lit til at noen avverger denne varslete katastrofen før det er for sent.

Helge Lynghaug, Nordlending, Helgelending og Vefsning, Mosjøen


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags