Etter mitt syn er det bare én fornuftig lokalisering, nemlig Sandnessjøen. Og i så fall bør det andre sykehuset ligge på Mo, også det med akuttkirurgi

Sykehusstruktur.

Sykehusstruktur. Foto:

Av

Så kan man jo diskutere hvilket av disse - om noen - som kan/skal ha betegnelsen stort akuttsykehus, skriver Bjørg Stemland

DEL

LeserbrevI debatten om sykehusstruktur på Helgeland, ser jeg ofte at man benytter betegnelsen «lite akuttsykehus». Spesielt gjelder dette når man diskuterer muligheten for en to-sykehusmodell på Helgeland. Ofte avvises dette alternativet fordi man er bekymret for at Mo skal løpe av med det store akuttsykehuset, og Sandnessjøen skal måtte avfinne seg med «et lite akuttsykehus» (som man igjen frykter etter hvert skal bli «spist opp» av det store). Jeg tror at en slik bekymring er ubegrunnet. 
 

To-sykehus-alternativet som er beskrevet i mandatet til Ekstern ressursgruppe er: «Stort akuttsykehus i kombinasjon med ett akuttsykehus og inntil to DMS».

Betegnelsen «lite akuttsykehus» brukes altså IKKE i mandatet. En slik betegnelse finnes heller ikke i Nasjonal helse- og sykehusplan. I denne planen gis følgende definisjon av de fire sykehusnivåene i kongeriket: Regionsykehus, stort akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner (elektive sykehus). Når man i sykehusdebatten bruker begrepet «lite akuttsykehus», må vi altså konstatere at dette er en feilaktig betegnelse. 
 

Helseplanen beskriver et akuttsykehus slik: «Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, bil-, båt-, og luftambulansetjenester og værforhold gjør dette nødvendig.»

Vi er mange som - på grunn av nettopp sistnevnte forhold - mener at det må ligge et sykehus med akuttfunksjoner - også i kirurgi - på kysten. Og da er det etter mitt syn bare én fornuftig lokalisering, nemlig Sandnessjøen. Og i så fall bør det andre sykehuset ligge på Mo, også det med akuttkirurgi. Så kan man jo diskutere hvilket av disse - om noen - som kan/skal ha betegnelsen stort akuttsykehus.

Helseplanen sier at «Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst 60-80 000 innbyggere og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter.»

Med TO akuttsykehus på Helgeland, vil ingen av dem egentlig ha stort nok befolkningsgrunnlag til å kunne få betegnelsen «stort akuttsykehus». Men kanskje kan de ved klokt samarbeid og fordeling av oppgaver TIL SAMMEN makte utfordringen med å gi hele befolkningen i vår region det tilbudet man mener pasientene bør tilbys i ett stort akuttsykehus? Da fikk befolkningen beholde sin trygghet og korte reisevei, samtidig som kvaliteten på tilbudene blir så gode som de kan bli med det befolkningsgrunnlaget vi har.

Kanskje passer ikke mitt alternativ til sykehusstruktur som hånd i hanske med to-sykehusmodellen gitt i ressursgruppas mandat, men jeg drister meg likevel til å tenke fritt og selvstendig i en sak som opptar meg mye, og som jeg vet er av største betydning for befolkningen på Helgeland. Kanskje vil noen i «maktens korridorer» stoppe opp et øyeblikk og reflektere litt over min argumentasjon?

Lovund, 14. februar 2019

Bjørg Stemland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags