For noen er dette en kalkulert risiko. Man ser heller at etableringen ikke finner sted, enn at byen som fungerer som den sterkeste næringsmotoren på Helgeland blir sentrum for nok en funksjon

Jon-Erik Graven tidligere kommunestyrerepresentant for Hemnes Høyre.

Jon-Erik Graven tidligere kommunestyrerepresentant for Hemnes Høyre. Foto:

Av

Scenarioet hvor man stiller Rana, Alstahaug og Vefsn opp mot hverandre er kjent. Presentert som tre likelydende størrelser representerer dette ikke bare en falsk trikotomi. Fremstillingen bidrar også til å fremelske en virkelighetsforståelse hvor Helgeland på sikt blir taperen, skriver Jon-Erik Graven.

DEL

Leserbrev”Du vil bare ha alt til Rana – også vil dere legge ned resten av Helgeland!”.

Utsagnet er et tenkt destillat av det enkelte skriver på nett. Det er likevel nært nok et faktisk sitat, til at det er hensiktsmessig å diskutere.

For det første: Jeg er ikke ranværing. Men jeg har god kjemi med mange i Rana og synes om måten mange i Rana tenker næring på. Veldig ofte drar denne tankegangen i retning av at næringen skal være innovativ, fremtidsrettet og bærekraftig.

For det andre: Det er interessant at Nord-Helgeland nå plutselig skal anerkjennes som en del av Helgelandsbegrepet. Det har ikke manglet på sammenhenger der man fra ulike hold har demonstrert en nesten barnslig trang til å definere Nord-Norges tredje største by ut av sitt naturlige omland, både fra politikere, avisredaktører og næringslivsaktører. Ikke for det: Folk fra Nord-Helgeland vet at de er helgelendinger så gode som noen, og prepubertale forsøk på definisjonsmonopol har hatt svært liten innvirkning på skapergleden, innovasjonstrangen og vekstmotivasjonen i verken Rana eller Hemnes. Jeg tror heller ikke den har virket inn på bolysten.

For det tredje: Jeg - og flere med meg - argumenterer ikke primært for at et større sykehus skal bli liggende i Rana.

Vi argumenterer for at den offentlig oppnevnte, faglig kompetente og fortrinnsvis uhildede (til tross for uverifiserte beskyldninger om partiskhet) ressursgruppens anbefalinger blir tatt til følge. Ihvertfall drøftet på det saklige nivået anbefalingene fortjener.

Hva er så alternativet til at et større sykehus blir liggende i Rana? Skal man tro kommentarfeltet er det hipp som happ om det blir liggende i Rana, Mosjøen eller Sandnessjøen.

Scenarioet hvor man stiller Rana, Alstahaug og Vefsn opp mot hverandre er kjent. Presentert som tre likelydende størrelser representerer dette ikke bare en falsk trikotomi. Fremstillingen bidrar også til å fremelske en virkelighetsforståelse hvor Helgeland på sikt blir taperen. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor.

Alternativet til at det blir liggende et sykehus i Rana er ikke at et sykehus blir liggende langs "aksen". ”Aksen” er et falsum og det er ikke å vente at man ikke klarer å bli enige om hvor dette imaginære punktet sykehuset skal ligge er, når aksen i seg selv er minst like imaginær. Det realistiske alternativet derimot, er at kompetanse og kapital finner veien ut av regionen. Veien til Trondheim, Bodø, Tromsø eller ut av landet er kort.

For noen er dette en kalkulert risiko. Man ser heller at etableringen ikke finner sted, enn at byen som fungerer som den sterkeste næringsmotoren på Helgeland blir sentrum for nok en funksjon - en funksjon som i tillegg harmonerer godt med det behovet risikofyllt industri i området har. Selv om Helgeland, samlet sett, vil få et faglig sterkere rustet sykehus, med større kompetanse enn hva området kan skilte med i dag.

Videre er det slik at noen, i sin iver etter å stemple Rana som ”stormåsen” som ”skal ha alt” trekker en parallell til flyplass-saken. Disse har sannsynligvis mer rett i sin spådom om utfall enn de aner. Det er bare argumentene som ikke stemmer: Begge tilfellene vil forhåpentligvis bli avgjort på bakgrunn av faglige kriterier - ikke politiske.

Sagt på en litt annen måte: Det er ikke egenrådige politikere på Nord-Helgeland som bestemmer regularitet og topografi i området. Det er heller ikke de samme politikerne - eller legene - i området, som avgjør pendlervillighet, byggekostnader eller responstid. Bare for å nevne noe.

Derimot er det slik at den største befolkningskonsentrasjonen på Helgeland også bærer i seg kvaliteter som korrelerer med de kriteriene ressursgruppas rapport etterspør. Så ja: Fordi Rana er "størst" er det også sannsynliggjort at de vil ha lettest for å kunne skaffe til veie kvalifisert personell.

Disse fakta kan man like eller mislike, men det er først når tallene kastes til ulvene og blir gjenstand for uhemmet synsing – av politikere og debattanter som i tillegg gjør krav på vetorett mht plassering - at svært mange reagerer.

Jeg - og flere med meg - er primært interessert i en løsning som tjener hele Helgeland. Men inngangskriteriet for å få løsningen på plass, er at den baserer seg på faglighet. Sagt veldig forenklet: Innholdet i sykehuset er viktigere enn beliggenheten.

Uten å ta stilling til om Helgeland ender opp med et eller to sykehus i fremtiden, er det like fullt et utfall av saken jeg ser som noe usannsynlig: At den største befolkningskonsentrasjonen på Helgeland, som huser Norges største industripark, og som er pekt på som det klart mest sannsynlige stedet for en slik etablering ut fra et faglig og objektivt ståsted, skal bli uten et sykehus i sin umiddelbare nærhet.

Jon-Erik Graven

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags