Så lenge denne forakten for kunnskap og fornektelsen av fakta får blomstre fritt, vanskeliggjør det arbeidet med å nå frem med faktagrunnlaget en avgjørelse bør være tuftet på

Jon-Erik Graven mener forakten for kunnskap og fornektelsen av fakta er et problem i debatten rundt Helgelandssykehuset.

Jon-Erik Graven mener forakten for kunnskap og fornektelsen av fakta er et problem i debatten rundt Helgelandssykehuset. Foto:

Av

Med et slikt sprik mellom de som forholder seg til vitenskapelige data og de som omtrent ikke skjønner hva begrepet vitenskap betyr, sier det nesten seg selv : Det kan aldri oppstå enighet, skriver Jon-Erik Graven.

DEL

Leserbrev
I den pågående sykehusdebatten er det et lyst hode som har stilt spørsmål om det er mulig å komme til en løsning som har tillit over hele Helgeland, og som alle kan stille seg bak. Spørsmålet er både spennende og godt, men jeg lurer på om det baserer seg på et sviktende premiss.

Er tillit fra hele Helgeland påkrevd for å finne en løsning som samfunnstjenelig, økonomisk lønnsom, bærekraftig og mulig?

Sannsynligvis ikke. Men jeg tror det hadde bidratt til prosjektets fremdrift, dersom prosjektet hadde hatt legitimitet i store deler av befolkningen, på kryss og tvers av kommunegrensene.

Skal man forsøke få til det, bør man enes om hvordan kriteriene for resultatet man ønsker å oppnå skal utformes.

En slik enighet foreligger jo ikke i dag.

Majoriteten av forkjemperne for en tosykehusløsning argumenterer ut fra faktiske tall, sannsynliggjorte data, vitenskapelig metodebruk og etterprøvbare størrelser.

Litt for mange tilhengere av et ødemarkshospital e.l. argumenterer ut fra idéer om pasientreisevei, rekrutteringsgrunnlag, pendlervillighet, kostnader og avstander. Deres rasjonale trekker litt for ofte i retning av at Nord-Helgeland og de som uttaler seg i favør av en tosykehusmodell er egoistiske, korrupte og mangler helhetsvurdering. Også i de tilfelle uttalelsene kommer fra uhildede fagpersoner med gyldig og relevant kompetanse.

Det diktes opp "alternative sannheter", ikkeverifiserbare "ekspertuttalelser" og tekniske data basert på ønsketenkning, bias og alt annet enn vitenskapelig metode. Best av alt? Dette presenteres med den største selvfølgelighet som like godt eller enda bedre enn det faglig funderte materialet som allerede ligger til grunn.

Med et slikt sprik mellom de som forholder seg til vitenskapelige data og de som omtrent ikke skjønner hva begrepet vitenskap betyr, sier det nesten seg selv :

Det kan aldri oppstå enighet.

Og slik jeg ser det, er det heller ikke tvingende nødvendig, selv om det kanskje kunne dannet grunnlag for en mer lystbetont og konstruktiv prosess.

Kokt ned til pasienthensyn: Helgelandssykehusets fremtidige pasient er ikke avhengig av hva Ruth Johansen på Trofors syns om prosessen, men hva fagfolkene vet om pasientgrunnlag, pendlervillighet og sannsynliggjort bærekraft.

Så lenge denne forakten for kunnskap og fornektelsen av fakta får blomstre fritt i blant annet Helgelandsavisene, vanskeliggjør det arbeidet med å nå frem med faktagrunnlaget en avgjørelse bør være tuftet på.

Situasjonen er mye godt en indikator på hvor forskjellig utgangspunkt en rekke av sykehusdebattens aktører har. Det minner om en prosess vi har sett før. Da handlet det om flyplass. Det sitter fortsatt folk på midtre, ytre og søndre Helgeland, hellig overbevist om at det er manglende politisk vilje som har ledet til at det ikke blir bygd flyplass ved Kråkstadmyrene i Drevja.

Deres virkelighetsoppfatning med dertilhørende faktafornektende ønsketenkning er hardt preget og godt hjulpet av en presse som er nesten like lite opplyst, og ihvertfall temmelig bevisstløs med hensyn til hvilket samfunnsoppdrag de har påtatt seg å forvalte. Til dette er det følgende å tilføye:

Ønsketenkingen har ikke bygd en eneste å flyplass her til lands.

Den kommer heller ikke til å bygge sykehus.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags