Jeg vet at Mo i Rana ikke er Oslo eller New York. Og jeg forstår at du ikke kan stille deg opp på et gatehjørne og vifte etter en taxi og at det skal ta 30 sekunder før den kommer, men. For det er et stort men når det kommer til å skaffe seg skyss hjem etter jobb en sen nattetime når du bor på Mo. og ikke har lappen.

Under Vinterlysfestivalen f. eks vil gjerne være litt igjen etter endt forestilling, kanskje ta et glass eller to. Så når du skal hjem går du ned til Jernbanestasjonen og stiller deg der det står et taxiskilt. Det snør tett, det er kaldt. Du hutrer og lurer på hvorfor du har stått slik i tjue minutter uten at noe som ligner på en taxi er å se. 

Du ringer til sentralen i Sulitjelma. Sissel Kyrkjebø svarer med "Kjærlighet" og en digital stemme melder med jevne mellomrom at "det er stor pågang for øyeblikket, så vær så snill og vent." Sissel Kyrkjebø modulerer og synger stadig sterkere. Du kjenner rasieriet ta fart i magen da en søvning stemme sier: Taxi Helgeland. 

Du forteller at du svært gjerne vil ha en taxi til Gruben. At du har stått der i snart en halv time. Å? sier den søvnige stemmen, la meg nå se. Stemmen forteller deg at det ikke er noen ledige taxier, det er bare fire som jobber nå i kveld. Fire, kvekker du, men det er jo lørdag? Stemmen sukker, sier: Folk tar ikke så mye taxi i Mo i Rana. Javel? sier jeg. Men hva gjøre jeg. Vente, sier stemmen.

Du ringer til sentralen i Sulitjelma. Sissel Kyrkjebø svarer med "Kjærlighet" og en digital stemme melder med jevne mellomrom at "det er stor pågang for øyeblikket, så være så snill og vent."

 

Jeg venter. Etter en time og ti minutter kommer det en bil. En smørblid sjåfør. Jeg har lyst til å skjelle ham huden full, men det er jo ikke hans feil at det bare er fire drosjer på jobb i helgen, og han er jo her for å redde meg fra den sikre død. Ti minutter og 300 kroner fattigere er jeg hjemme i varm stue.

Jeg tar en del taxi på Mo, og det er svært ofte problematisk. En gang sto jeg to timer på Røssvoll og ventet på taxi på nyttårsaften. Og når du ringer til sentralen er det som å snakke med en gullfisk under vann. Ikke noe galt med akvarier, men det er no service på taxisentralen. Ikke takk, ikke unnskyld, ikke ha det bra, de bare slenger på røret før du får spurt hvor lang tid det tar før bilen kommer. Jeg mener, når du venter i over en time på en vare du selv betaler for burde man kanskje koste på seg et beklager eller noe i den dur? Vel, du får en sms til slutt, og tross det kan det gå år og dag før bilen kommer.

Jeg tenker om vi skulle være så heldig å få en ny storflyplass på Hauan, så burde vi få dette med taxier til å fungere, og kanskje gi de som sitter i andre enden av telefonlinjen et smilekurs. For øyeblikket virker det som om du forstyrrer dem når du ringer og maser om taxier midt på natta selv om klokka så vidt er midnatt.


Sven Henriksen

Skuespiller/Sanger

Følg på: Facebook