«Noen mener at det er kraft nok i regionen til å forsyne fabrikken med strøm fra allerede utbygget vannkraft. Det er ikke riktig og kan ikke underbygges.»

Brevskriveren mener vindkraft er nødvendig hvis denne batterifabrikken skal bli en realitet.

Brevskriveren mener vindkraft er nødvendig hvis denne batterifabrikken skal bli en realitet.

DEL

LeserbrevFormålet med denne artikkelen er å beskrive en sammenheng mellom vindmøller på Sjonfjellet og en batterifabrikk i Rana fra en sosialøkonomisk synsvinkel.

Å bygge en batterifabrikk og som gjør en slik fabrikk interessant og sannsynligvis også kan ha god lønnsomhet, henger sammen med det grønne skiftet. Det ser ut til at de aller fleste etter hvert har erkjent at det grønne skiftet er en nødvendighet for å møte vår tids største utfordring, nemlig klima. Klimafornekterne blir bare færre og færre og vil nok etter hvert forsvinne helt fra den offentlige debatten.

I den lokale debatten er det nok noen skeptikere til en batterifabrikk, men det er vel ingen som i fullt alvor har tatt til motmæle mot at den realiseres og dermed gi avkall på mer enn 2000 arbeidsplasser. Det som fører til diskusjonene i denne sammenheng er hvordan kraftoppdekningen skal skje. Noen mener at det er kraft nok i regionen til å forsyne fabrikken med strøm fra allerede utbygget vannkraft. Det er ikke riktig og kan ikke underbygges. Kraftoverskuddet på Helgeland er ca. 1 TWh per år og det tilsvarer ca. 30 % av batterifabrikkens årlige behov. Hvis man skal dekke opp ca. 3,5 TWh, som er fabrikkens behov ved full kapasitetsutnyttelse, uten å bygge ut ny kapasitet for produksjon av strøm, vil det føre til prisøkning på strøm gjennom et skift i etterspørselen. Hvor stort dette skiftet blir i praksis, vil avhenge av helningen på hhv. etterspørselskurven og tilbudskurven for strøm. At prisøkningen kan bli betydelig er det neppe tvil om. Hvis prisøkningen blir på 20 % vil det bety en merutgift per husholdning på ca. 4000 kroner per år. Blir prisøkningen på strøm 40 % vil det gi en merutgift per husholdning på ca. 8000 kroner/år. For MIP og bedriftene der vil økte kraftkostnader på dette nivået kunne bety kroken på døra etter hvert fordi lønnsomheten blir borte. Det samme vil sannsynligvis også gjelde aluminiumsverket i Mosjøen. Jeg vil anta at det er en utvikling som de aller, aller fleste ikke ønsker.

En realisering av batterifabrikken betyr at det må bygges ut ny kraft i regionen. Noen har pekt på at man kan modernisere eksisterende kraftverk på Helgeland. Nå er det et faktum av betydelige deler av kraftproduksjonen er modernisert allerede, f eks gjelder det Røssåga som står for 30-35% av kraftproduksjonen på Helgeland. Kraftverkene til HK er stort sett relativt små ift. batterifabrikkens behov og en modernisering av dem bidrar forholdsvis lite i forhold til det behovet. Dessuten er mange av HKs verk ganske moderne slik at en modernisering vil skje en gang i framtiden og ikke de nærmeste årene.

De kraftmengder som batterifabrikken har behov for fullt utbygget, er betydelig og ca. 30 % større enn årsproduksjonen i i Rana kraftverk. Det finnes ikke muligheter for å dekke opp dette med ny vannkraft på Helgeland. Om det hadde vært mulig gjenstår spørsmålet om ønskeligheten av det med de konsekvenser det vil ha av negativ karakter. En modernisering av Rana Kraftverk som nok står for tur om noen år, vil ikke kunne løse problemet fordi en modernisering ut fra erfaringstall ikke vil kunne bidra med mer enn maks 0,5 Twh/år, dvs. ca. 15 % av batterifabrikkens behov. Uten at ny kraft bygges ut, kan man kanskje skrape sammen bare ca. 25 % av batterifabrikkens behov lokalt. Da må kraftbehovet dekkes gjennom import sørfra, ev. også nordfra. Spørsmålet er om det er overføringskapasitet for å dekke dette. Vi snakker da om en import av kraft som er vel 3 ganger dagens eksport av strøm fra Helgeland.

Da gjenstår bare ett alternativ hvis batterifabrikken skal kunne realiseres og det er vindmøller. Da dette prosjektet dukket opp som en mulighet, satt jeg med en forestilling om at vindmøller er ulønnsomme. Den var basert på tidligere erfaringstall fra Danmark som har vært tidlig ute med vindmøller og vindmøllene i Danmark forutsatte i sin tid store subsidier for å kunne levere strøm. Nå viser det seg at det har skjedd betydelige teknologiske nyvinninger på dette området. Vindmøllene er blitt vesentlig mer effektive.

Tall som er offentliggjort tyder på at vindmølleparken tenkes å ha en installert effekt på 600 MW og er anslått å koste ca. 5 mrd. kroner. Dette er omtrent samme effekt som i Rana Kraftverk når det verket går på full kapasitet. Hvis vindmølleparken går jevnt og trutt fordi det blåser jevnt og trutt hele året vil det bety 5,2 TWh/år. Nå blåser det ikke jevnt og trutt over året slik at produksjonen blir lavere. En kraftproduksjon på 3,5 TWh/år betyr at det må blåse jevnt og trutt av 2/3 av året. Det er neppe realistisk, men det er bare vindmålinger over tid som kan bekrefte at det er mulig. Erfaringstall fra andre steder kan tyde på at en driftstid på 40-50% er mer realistisk.

Mine beregninger ut fra tall som er offentlig tilgjengelig kan tyde på at vindmølleparken kan være en meget lønnsom investering, og det eneste alternativ som på kort og lang sikt kan sikre strømforsyningen til en batterifabrikk i Rana supplert med vannkraft. Vindmøller er en meget kapitalintensiv produksjon. Det betyr at avskrivninger og renter er de kostnader som betyr mest. F eks vil antall ansatte og lønnskostnader bety lite for vindmølleparkens kostnadsposisjon. Min konklusjon er at det kan være mulig å produsere strøm i vindmølleparken under eller ca. 25 øre per kwh. Prisen på kraftbørsen har i sommer ligget på ca. 34 øre i juli, 36 øre i august og 33 øre i september. Normalt stiger prisen utover høsten og når en topp på seinvinteren. Dette kan tyde på god lønnsomhet i vindmølleparken fordi den vil ha en kostnadsposisjon under prisen på kraftbørsen.

Batterifabrikken vil måtte få til en utvekslingsavtale med Statkraft, Helgeland Kraft og ev. også andre produsenter for å få tilgang på strøm når vindmølleparken står på grunn av manglende vind og derved ikke har full kapasitetsutnyttelse. Jeg vil tro at i det lange løp kan 2/3 av batterifabrikkens kraftbehov dekkes av vindmøller og 1/3 av vannkraft. Denne vannkraftmengden er på nivå med eller over det som i dag eksporteres av strøm fra Helgeland. Når hele vindmølleparken står, vil batterifabrikken ha et effektbehov på ca. 300 MW. Dette er mer enn halve av installert effekt i Rana Kraftverk og er et betydelig effektuttak som vil tilsi at dette i praksis må fordeles på flere kraftanlegg. Det er her en utvekslingsavtale kommer inn i bildet og som også kan gjøre en modernisering av noen av de eksisterende kraftanlegg interessant og muligens kunne gjennomføres tidligere enn slik det ser ut i dag.

Min konklusjon på dette så langt er følgende:

Hvis man ønsker å realisere batterifabrikken og samtidig sier nei til vindmølleparken blir batterifabrikken ikke realisert fordi det ikke er grunnlag for det ift. batterifabrikkens kraftbehov. Samtidig sier man nei til å være med på det grønne skiftet og gir avkall på mer enn 2000 nye industriarbeidsplasser.

Hvis man ønsker batterifabrikken realisert må man si ja til vindmølleparken og dermed også være en del av det grønne skiftet, samt sikre at de nevnte industriarbeidsplassene blir realisert.

Sier man nei til vindmølleparken gir man avkall på 2500 industriarbeidsplasser som bygges opp over tid og da sier man også nei til å være med på det grønne skiftet. Dette scenarioet er lite realistisk fordi det er under konsesjonsbehandlingen av vindmølleparken at de som er berørt blir en del av saksbehandlingen. Og da nytter det ikke bare med synsing og følelsesmessig motstand. I en konsesjonsbehandling er det realitetene som teller.

Per Waage

Samfunnsøkonom

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags