Vi har kanskje tapt dette slaget, men vi taper faen ikke krigen!

Av

Tidligere studentrådsleder ved Høgskolen i Nesna, Linda Malmbekk Einmo, deler sine tanker om nedleggelsen av studiested Nesna i dette leserbrevet.

DEL

LeserbrevJeg har min mastergrad i musikkvitenskap fra gamle Høgskolen i Nesna, fullført i 2015. Jeg var i min studietid en aktiv student som hadde mange verv i råd og utvalg. Jeg har flere år bak meg som studentrådsmedlem og leder i tillegg til verv i høgsolens styre og i studentsamskipnadens styre. Igjennom hele prosessen siden forslaget om nedleggelse av campus Nesna kom, har jeg hatt lyst til å si noe, men slitt veldig med å uttrykke meg. Det er lenge siden jeg satt i råd og utvalg og jeg er ikke så inne i ting som jeg var blant annet fordi helsen min fikk seg en alvorlig knekk etter endte studier og jeg er nå dessverre ufør. Jeg er gift med en engelskmann og forklarte situasjonen for de. For at de skulle forstå bedre måtte jeg begynne fra begynnelsen av og da slo det meg: Kanskje det er det jeg skal si og kanskje det er det som skal til for at medlemmene i Nord Universitets styre skal forstå konsekvensene av det de har gjort. For jeg kan garantere at det har de ikke forstått i det hele tatt.

Det har vært utrolig mange velskrevne leserinnlegg angående saken og alle har pekt på de feil og mangler som har vært i prosessen. Ikke minst alle de løgnene som har kommet fra Nord Universitet. Jeg skal legge fra meg vitenskapskvinnen og forskeren i meg i dag og tale folkets røst. En røst som kanskje ikke er like saklig, men det er nok det mange på Nesna tenker i dag. Så her kommer min mening, forklart slik jeg forklarte det for min engelske familie, men på norsk.

Høyere utdanning i Norge er relativt nytt sammenliknet med mange andre Europeiske land. Etter 500 år med dansk styre og så 100 år med svensk styre, har mye av den høyere utdanningen foregått i Danmark. Før dro folk til københavn for å bli lærer, lege eller prest. Den eldste utdanningen i Norge er bare 200 år gammel. På Nesna fikk vi etablert høyere utdanning og lærerutdanning i 1918, så hva høyere utdanning angår i Norge, er det faktisk ganske gammelt.

Nesna er på landsbasis en av de beste skolene i hele landet. Vi har de beste resultatene med toppkarakterer og vi har de mest fornøyde studentene. Jeg har hatt helseproblemer igjennom hele studietiden min og kan til tross skilte med en A på min master og vi hadde en ekstern sensor. Hvorfor er det viktig at det hele tiden nevnes at Nesna bruker mye eksterne sensorer? Fordi da kan man ikke skylde på trynefaktoren, at studenter får toppkarakterer fordi de kjenner foreleserne godt. Fordi da er de som bestemmer karakteren helt ukjent med studenten. I den tiden Høgskolen i Nesna eksisterte, var heller ikke økonomi noe problem siden både skolen og samskipnaden gikk i pluss hvert eneste år, noe jeg vet helt sikkert fra min tid i styreverv.

Da fusjonen skjedde ble vi lovet gull og grønne skoger

I min studietid så jeg faktisk flere avisutklipp, samlet sammen av Arna Meisfjord, fra forskjellige aviser i landet som omtalte Nesna som studiested. Et klipp som står sterkt i minnet er et fra Bergens Tidene, skrevet en gang på 90-tallet: De gode lærerne, de utdannes på Nesna.

Da fusjonen skjedde ble vi lovet gull og grønne skoger. Selv satt jeg med en dårlig følelse i magen og visste at dette kom til å gå gale veien og jeg fikk helt rett. Gradvis la campus Bodø ned studentsamskipnaden hvor de solgte boliger, sa opp ansatte og til slutt la de ned samskipnaden totalt. I tillegg fjernet de alt av fritidstilbud til studentene som mulighet for leie av sykkel, ski og båt. Så forsvant studiene. Nesna sto igjen som en ribbet høne, med under halvparten av fjærene igjen.

Norge har en veldig vanskelig og utstrakt geografi med stor befolkningsspredning og høyere utdanning i distriktene er utrolig viktig for at samfunnet skal fungere. Flere studier har vist at studentene har en tendens til å bosette seg i området de har utdannet seg i og på Helgeland etablerer så mye som 80% av lærerstudentene seg i distriktet etter endt utdanning på Nesna.

En av de beste tingene som har vært med å vokse opp og å bo på Nesna er at det er et lite og trygt sted, men utdanningsnivået er høyt blant befolkningen så bygdedyret er ikke så sterkt her. Det er så utrolig mange flinke, inteligente, kloke og ressursfulle mennesker her og nå skal dette forsvinne.

Jeg gråter over det som har skjedd og jeg vil at hele verden skal vite hva Nord Universitet har gjort og hva som skjer med Norge i dag

Jeg tror ikke noen av styremedlemmene eller rektor ved Nord Universitet ser konsekvensene av det de har gjort i det hele tatt. Jeg taler direkte til dere nå: Dere sier dere forstår at det er en vanskelig situasjon, men gjør dere virkelig det? Har dere virkelig skjønt at dere har lagt ned levebrødet til Nesna kommune? Har dere virkelig skjønt at dere har lagt ned en hel kommune og at det påfølgende er at dere legger ned Helgeland som distrikt? Fordi i følge denne forskningen som er så viktig for dere å få til, så vil alle deres studenter etablere seg i Salten og Namdalen/Inntrøndelag. Er dere klar over at dere har ruinert ganske mange familier. Alle huseiere på Nesna og da spesielt de som jobber på campus Nesna, hvem skal de selge husene deres til? Hvem vil kjøpe når det ikke er nok jobber på Nesna?

Jeg var ganske usaklig da jeg sa det siste til den engelske familien min, som vi kommuniserer mye med via et sosialt medie som heter Discord. Jeg avsluttet samtalen med dette: Jeg er, i likhet med mange andre Nesnaværinger (både blant de som jobber på campus Nesna og de som ikke jobber der), helt ødelagt. Jeg gråter over det som har skjedd og jeg vil at hele verden skal vite hva Nord Universitet har gjort og hva som skjer med Norge i dag. Norge er ikke lengre det sosialistiske fristedet som det har hatt rykte på seg å være i flere tiår, internasjonalt.

Vi har kanskje tapt dette slaget, men vi taper faen ikke krigen!

Tidligere studentrådsleder ved Høgskolen i Nesna,

Linda Malmbekk Einmo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags