Hva vet vi egentlig om fremtidens arbeidsmarked?

Utdanning: Fremtidens arbeidsmarked vil utfordre oss på fleksibilitet, evne og vilje til omstilling og endring, evne og vilje til å skifte bransje, evne og vilje til å snu seg rundt og tenke nytt, skriver Hanne Nordgaard. Foto: Scanpix

Utdanning: Fremtidens arbeidsmarked vil utfordre oss på fleksibilitet, evne og vilje til omstilling og endring, evne og vilje til å skifte bransje, evne og vilje til å snu seg rundt og tenke nytt, skriver Hanne Nordgaard. Foto: Scanpix

Artikkelen er over 4 år gammel

Mange av dagens unge skal mest sannsynlig jobbe med noe som ikke finnes i dag, skriver Hanne Nordgaard i På en lørdag.

DEL

PÅ EN LØRDAGHjemme hos oss ligger studiekatalogene fra alle Norges universiteter, folkehøyskoler og høyskoler spredt i vifteformasjon på alle bord. Søknadsfristen nærmer seg, og husets 18-åring sitter midt blant katalogene med økende desperasjon i blikket. Hun blar, leser høyt, stønner og svetter; «dette er så vanskelig; hele livet mitt ligger foran meg her i en av disse katalogene; hvordan i alle dager skal jeg finne fram til det?» Frustrasjonen vokser; «hva skal jeg bli når jeg blir stor»?

I likhet med mange andre valg våre barn skal gjøre i livet er det vanskelig for en mamma å gi råd.

For hva vet vi egentlig om fremtidens arbeidsmarked?

Det vil i alle fall bli annerledes enn i dag. Både digitalisering og globalisering vil påvirke arbeidsmarkedet vesentlig. Verden vil komme nærmere. Kollegaer, konkurrenter og kunder vil kanskje være i andre verdensdeler. Mange av de arbeidsoppgavene vi i dag kjenner vil bli automatisert og erstattet av maskiner og roboter. Og dette er ikke noe som skjer om 100 år, men om 5-10 år. Maksimalt. La oss se på noen eksempler på hva som forsvinner:

Butikkansatte. Flere og flere butikker får nå scannere som kundene selv bruker. Kundene scanner varene, pakker varene ned i posene sine og går hjem. Alarmer og stikkontroller fra vektere tar seg av at alt går som det skal. Når så også roboter tar seg av å plassere varene ut i hyllene er det ikke mange arbeidsoppgaver igjen til butikkansatte. Dette, i tillegg til stadig økende handel via apper og internet med levering hjem på døra, gjør at den tradisjonelle butikkansatte nok er en utrydningstruet rase. Nå kommer også nettapotekene med levering på døra. Hva vil det bety for den bransjen?

Den tradisjonelle bankansatte er en annen utrydningstruet rase. Bankene har lenge vært på full fart inn i digitaliseringen. Kontantene er i ferd med å forsvinne, og de aller fleste arbeidsoperasjoner som bankansatte tidligere gjorde blir raskere og bedre utført via bankapper eller nettbanker. Kundene trenger/ønsker bare å snakke med sin finansielle rådgiver når det er noe stort og nytt som skal hende i livet deres. Bankene og deres ansatte må modernisere seg, og det blir bruk for færre ansatte.

Mange av dagens unge skal mest sannsynlig jobbe med noe som ikke finnes i dag

Mange hverdagsting vi før måtte snakke med noen om for å få utført, ordner vi nå selv via apper; bestilling av reiser, resepter, billetter, hoteller, abonnementer, avtaler, kjøpe musikk, kjøpe filmer, bankting etc. Dette har medfører at de som tidligere tok imot og utførte slike bestillinger arbeider med noe annet i dag, eller vil gjøre det i morgen.

Arbeidsmarkedet innen transport vil også endre seg dramatisk. Billettører og konduktører vil forsvinne dersom billettene forsvinner og erstattes med apper og QR-koder. De som styrer og kjører transportmidlene blir kanskje også overflødige ettersom det forskes stadig mer intenst på førerløse bil, fly og tog.

Dette er noe av det som forsvinner, men tenk på alt som kommer til! Mange av dagens unge skal mest sannsynlig jobbe med noe som ikke finnes i dag. Utviklingen innen datateknologi, nanoteknologi, the-internet-of-things og den nye delingsøkonomien vil endre arbeidsmarkedet vårt til det ugjenkjennelige.

Kanskje journalister ikke jobber i aviser, men er bloggere? Kanskje bilutleiefirma blir erstattet av bildelingsapper? Hoteller erstattes av AirBn&B? Ubemannede droner vil kanskje kunne gjøre samfunnsnyttig tjeneste til andre saker en krigsinnsats?

Det er anslått at nettopp droneteknologi alene vil gi 5000 arbeidsplasser i Norge. Innen energisektoren, datalagringsindustrien og softwareutvikling generelt trengs ny og spennende kompetanse fremover. Kompetanse vi i dag kanskje ikke engang har utdanningsmuligheter til.

18-åringens oppfatning er at det valget hun skal ta i forhold til høyere utdanning er definerende for hele resten av hennes livsvei. På en måte har hun jo rett, men også ikke. Hun kan velge retning som kan definere en vei, men de fleste utdannelser gir en mengde valgmuligheter. Unge i dag vil skifte jobb og bransje flere ganger i løpet av et langt arbeidsliv. At «skomakeren skal bli ved sin lest» er historie. Heder for lang og tro tjeneste likeså.

Bare se på fleksibiliteten i arbeidsmarkedet for lærere og sykepleiere. Kompetansen til disse to yrkesgruppene trengs i et utall av yrker og bransjer. Lærere og sykepleiere jobber med ledelse, salg, personal/HR og rådgivning av ulikt slag. De jobber innen sikkerhetsbransjen, i flyselskap, i industrien, i offentlig forvaltning og i bank, ja i tillegg til å jobbe innen undervisning og helse/omsorg.

Det samme med økonomer, jurister og ingeniører. Dette er utdannelser som gjør kandidatene til «poteter»; de kan brukes til det meste. Økonomer, jurister og ingeniører trengs overalt i organisasjonene og i alle bransjer. De skiftende tidene innen oljebransjen fører for eksempel med seg at ingeniørene på vestlandet nå også jobber i barnehage. Og hvorfor ikke; det kan være en flott erfaring å ha med seg videre i arbeidslivet både med hensyn til lederutvikling og inspirasjon til nyvinninger og innovasjoner.

Det eneste vi kan si om fremtidens arbeidsmarked er «the only constant is change». Fremtidens arbeidsmarked vil utfordre oss på fleksibilitet, evne og vilje til omstilling og endring, evne og vilje til å skifte bransje, evne og vilje til å snu seg rundt og tenke nytt.

Så uansett hva min datter, 18-åringen, til slutt bestemmer seg for å velge der hun sitter i haugen av kataloger vil hun garantert bli nødt til å videreutdanne seg, omstille seg, kontinuerlig skaffe seg ny kompetanse og rullerende revurdere de valg hun gjorde 3-4 år tilbake. Og, uansett hva hun velger kommer all utdannelse godt med hva enn hun skal bli når hun blir stor. Kunnskap er lett å bære.

Hanne J. Nordgaard

Konserndirektør Region Helgeland i Sparebank1 Nord Norge

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags