Hvis utdanning er svaret, hva er spørsmålet?

STUDIER: Dessverre står valg av utdanning i altfor liten grad i samsvar med hva næringslivet har behov for, skriver Marit Øvermo i denne kronikken.Illustrasjonsfoto: Frank May

STUDIER: Dessverre står valg av utdanning i altfor liten grad i samsvar med hva næringslivet har behov for, skriver Marit Øvermo i denne kronikken.Illustrasjonsfoto: Frank May

Artikkelen er over 2 år gammel

Marit Øvermo er ukas skribent i På en lørdag.

DEL

På en lørdag I disse dager foretar ungdommen sine utdanningsvalg i videregående skole. Samtidig velger en stadig større andel av befolkningen å satse på en mastergrad ved universitet og høgskole. I en velferdsstat med lovfestet rett til utdanning, og gode økonomiske rammebetingelser er dette oppnåelig for de fleste.

Dessverre står valg av utdanning i altfor liten grad i samsvar med hva næringslivet har behov for, for å sikre næringsutvikling, verdiskapning og befolkningsvekst i regionene.

Retten til utdanning i Norge er solid, og en bærebjelke i vår velferdsstat. Ungdom mellom 15 og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring.

Staten har ansvaret for universitets- og høgskoleutdanning, og Statens Lånekasse gir stipend og lån til elever og studenter ved offentlige godkjente utdanningsinstitusjoner

Et godt utdanningssystem bør avspeile samfunnet denne kompetansen skal realiseres i. Det er et velkjent faktum at endringstakten i dagens arbeidsmarked øker. Resultatet er et stadig større press på både arbeidstakere og organisasjoner til å tenke nytt og innovativt for å tilpasse seg endringene.

Det er mange faktorer som påvirker arbeidsmarkede.t Noe av det som går igjen er mangel på kompetent arbeidskraft.

• Kun 30 % av virksomhetsledere at de har den kompetansen de behøver for å nå sine fremtidige vekstambisjoner («CEO-undersøkelsen»,PWC)

• 4 av 10 NHO-bedrifter oppgir at kompetansemangel har ført til at de har latt være å utvide virksomheten eller at de har tapt kunder eller markedsandeler.

• 60 prosent av NHO-bedriftene oppgir behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning.(NHO`s kompetansebarometer 2016)

• Tapte kunder eller markeds-andeler, skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten oppgis som konsekvenser av kompetansemangel.

I Nordland har vi et uforløst potensiale knyttet til våre naturgitte fordeler; Vi har fornybar energi i overflod og rikelige naturressurser. Vi har fiskeoppdrett, fiskeri, mineraler, reise liv, olje- og gassutvinning, bygg og anlegg, tradisjonell industri, osv.

Vår store utfordring ligger i at vi har en for lav befolkningsvekst.

«Et godt utdanningssystem bør avspeile samfunnet denne kompetansen skal realiseres i»

Bare 5 % av ungdom i Nordland som flytter bort for å ta utdanning kommer hjem igjen, mens ca 60% av de som tar utdanning her bli værende her.

Krevende utfordringer og nye muligheter står skulder ved skulder, og banker på samme dør. Dette må tas på alvor.

Kompetanse er langt mer enn formell utdanning og arbeidserfaring. Kompetanse omfatter de ansattes kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger. Det er summen av disse komponentene, relatert til den arbeidsoppgaven som skal løses, som reflekterer hvor kompetent den ansatte er. Kompetanse er m.a.o. ikke en egenskap, kompetanse er situasjonsbestemt. Du er ikke kompetent selv om du har en mastergrad. Du er kompetent når du har kompetanse som passer til de arbeidsoppgavene som skal løses.

Mismatch mellom ungdommens valg og næringslivets behov.

NHO`s kompetansebarometer viser at det er en mismatch mellom ungdommens valg av utdanning og næringslivets behov. Her er det flere åpenbare forbedringsområder;

Bedre karriereveiledning; En viktig årsak til mismatchen ligger i mangelfull karriereveiledning. Dagens karriereveiledning er oppsplittet og under regi av mange aktører. I dag er det slik at noe veiledning skjer på skolen, noe foregår i NAV-regi. Det er for tilfeldig hvilken kvalitet det i dag blir på veiledningen.

Gratis utdanning - mer styring; En for stor andel av studietilbudet blir styrt av trender og studentenes umiddelbare ønsker. Tusenvis av elever og studenter inviteres inn i utdanningsløp der det ikke er noen relevant jobb i andre enden, og pengene følger studentene. Det har ledet til fremvekst av studier som ikke nødvendigvis er tilpasset det reelle behovet i arbeidslivet. Derfor har vi i Norge skaffet oss et underskudd på flere titalls tusen fagarbeidere og ingeniører til kritisk, verdiskapende virksomhet, for eksempel innen bygg- og anlegg, elektrofag og industriell produksjon.

Det er ikke lønnsomt hverken privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk, å satse på utdanninger som ikke er forankret i et reelt behov i arbeidsmarkedet. Det bør derfor stilles en større forventning til utdanningsinstitusjonene i å dimensjonere utdanningsplassene i forhold til behov i næringslivet, og til velferdsstatens oppgaver i fremtiden.

økt samarbeid mellom skole og bedrift. Det å lære seg å bygge organisasjoner og etablere nye virksomheter er kunnskap du aldri kan tilegne deg på skolebenken. Derfor bør det i seg selv et mål å øke antallet entreprenører.

Entreprenørskap handler om kunnskapsutvikling basert på aktiviteter og tverrfaglig samarbeid internt i skolen og eksternt med aktører i lokalsamfunnet. Samhandling med lokalsamfunn utfordrer skolen til å tenke utradisjonelt. Det må tenkes på tvers av fag og det krever bruk av mange ulike undervisningsmetoder.

«Alt henger sammen med alt»

Utdanning alene er ikke et svar på hvordan vi skal imøtekomme utfordringene knyttet til næringsutvikling og befolkningsvekst i vår region. Vi må begynne å fokusere på riktig kompetanse, og ikke høyest mulig utdanning.

- Vi må ha en plan for hvordan vi skal få ungdom til å velge lokale utdanningsinstitusjoner.

- Vi må ha en plan for hvordan vi tidlig kan introdusere unge voksne for arbeidslivet i regionen.

- Vi må ha en plan for hvordan regionen fremstår som attraktiv med et mangfold av arbeid, velferds- og kulturtilbud.

- Vi må også ha en plan for å få ungdom tilbake, etter endt utdanning.

- Og, vi må ha en plan for hvordan vi tiltrekker oss studenter og kompetent arbeidskraft fra andre regioner og andre land.

Vi trenger en kompetansepolitikk som bidrar til verdiskapning, og sørger for at kvalifisert arbeidskraft finner veien inn i arbeidslivet. Vi har aldri hatt større mulighet til å sette vårt preg på verden. De løsningene vi skaper trenger ikke være uttrykk for defensiv tilpasning. De kan like gjerne være offensive svar.

Fremtiden er noe vi tilbereder, ikke noe vi får servert!

God helg!

Marit Øvermo

Daglig leder Din personalpartner

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags