Integrasjon er en prosess med mange aktører, det betyr at alle oss innvandrere, og nordmenn, må lære hva det å integrere seg egentlig betyr

Prosess: Integrasjonen er en oppgave for oss alle. Det er også en kulturell prosess fra dag til dag. Det er ikke et kapittel, et kurs eller et fag Ilustrasjonsfopto: Stein Marienborg

Prosess: Integrasjonen er en oppgave for oss alle. Det er også en kulturell prosess fra dag til dag. Det er ikke et kapittel, et kurs eller et fag Ilustrasjonsfopto: Stein Marienborg

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

PÅ EN LØRDAGFor noen dager siden hørte jeg om et tiltak, en av 69, fra regjeringen, som nevnte noe om et behov for å gi kurs om norsk kultur til alle som kommer til Norge, som flyktinger eller asylsøkere. De begrunner dette med at den beste måten å integrere denne gruppen, er å vise hvilke norske prinsipper de må forholde seg til. Jeg er advokat, og skjønner hva dette betyr. For meg er det veldig klart at hvis man er i utlandet må vi respektere gjeldende lands lover og kultur. Ingen tvil om det. Men, selvfølgelig, uansett hvor man er, må man forholde seg til de internasjonale menneskerrettigheter og de ser ikke forskjell på kultur og religion.

De mener dette er tiltak som hjelper til bedre integrasjon. Jeg vil bidra til diskusjon og forklare hvorfor jeg tenker at med tiltaket må det følge flere ulike betraktinger. Integrasjon er en prosess med mange aktører, det betyr at alle oss innvandrere, og nordmenn, må lære hva det å integrere seg egentlig betyr.

Integrasjonen må være et nasjonalt prosjekt, være konsekvent og korrepsondere med immigrasjonspolitikken i Norge.

Hvordan kan vi garanterere at integrasjon skal opprette en følelse av å tilhøre det norske samfunnet? Hva må man lære innvandrere og nordmenn om hverandre, for å integrere oss både med etnisk norske og med øvrig befolkning med en annen nasjonalitet, for å unngå å bygge «murer» og skape gettolignende tilstander? Hvilken undervisingsplan har Norge for å styrke integrasjonen på alle nivåer? Det veit ikke jeg, men alle må føle at de har identitet, for å leve i et mangfoldig samfunn.

I hele Norge må vi integrere oss!! vi trenger en kultur av integrasjon. Ikke bare for innvandrere, men for alle sammen, som bor i dette flotte landet

Integrasjonen er en oppgave for oss alle. Det er også en kulturell prosess fra dag til dag. Det er ikke et kapittel, et kurs eller et fag. Integrasjon er et perspektiv der alle må inkludere seg i det offentlige politiske design. Vi trenger også at privat sektor ser på dette som en mulighet, og gi utenlandske arbeidstakere jobb for deres kunnskap, ikke bare se innvandrerere som en mulighet til billig arbeidskraft. Alle har ansvar, ikke minst innvandrere. Vær snill kjære leser, ikke misforstå mine ord, vi innvandrere har også plikter, som alle.

En dag tenkte jeg at for barna er det litt enklere å integrere seg, på skolen. Men faktum er at det er mye mobbing i norsk skole, uavhengig av hvilken nasjonalitet man tilhører. Det gjør veien til inkludering lengre. Man ekskluderer bredt på skolen, også uten å ta hensyn til nasjonalitet, kultur, religion etc. Betyr dette at vi mangler god opplæring og oppfølging av dette, for å vise hvilke prinsipper vi har på skolen og i samfunnet? Kankje er det bedre at vi begynner å snakke om sosial empati og integrasjon.

Jeg har også lest en artikkel om et hemmelige tiltak, i en skole, for å unngå ensomhet blant elever. Det er ikke et problem som begynner med immigrasjonen, det er sosial eksklusjon. Derfor vi må knytte oss mer til hverandre, på skolen, på jobb, i idrettsklubben etc. I hele Norge må vi integrere oss!! vi trenger en kultur av integrasjon. Ikke bare for innvandrere, men for alle sammen, som bor i dette flotte landet.

Det er nødvendig ikke bare å prate om at vi er like og har de samme rettigheter, men vi må gå videre til å forstå at vi er like, i den grad at vi har rett til å være forskjellig. Alle fortjener respekt og det er også en del av vår frihet. Dette er den virkelige verdien; å være forskjellig som menneske, men være like ift til lovverket.

Norge er et fantastisk land som har tillitt som fundament. Det kan være et element som kan spille en viktig rolle for integrasjonsprosessen. Det har vært en suksess å ha et så tolerant samfunn, og alle må lære om det. Vi har et eksempel, nå nylig, om homofilt ekteskap. Mange innen kirken var ikke enig, men demokratiet sa ja! Sosial utvikling må hjelpe til å samle folk, ikke til å segrere dem.

Da jeg begynte som lærer på universitet, i mitt land, El Salvador, var jeg ung, 23 år og mange av mine elever var i første klasse. De var 4 eller 5 år yngre enn meg. En av dem spør meg om jeg klassifiserte folk, fordi hans far hadde en dårlig mening om homofile. Homofile var på toppen, som de verste i verden, for han. Jeg var overrasket over spørsmålet og i forklaringa som etterfulgte, svarte jeg at jeg ikke rangerte mennesker, og intoleranse er det verste for meg. Da sa han; «Jeg er gay» og jeg sa til hele klassen; hvis jeg en dag ekskluderer noen av dere, fordi jeg er intolerant med deres preferanser, fortjener jeg ikke å være deres lærer i juss. Mange av dem husker det ennå.

Det er ikke motivasjon god nok hvis jeg må integrere meg og lære med språket fordi jeg har en trussel over meg. Det betyr at integrasjonen har feilet

Til nå har jeg tenkt på mange ord, empati, ansvarlighet, utvikling, inkludering og integrasjon. Alle disse stikkordene må være inne i et nasjonalt program som det ikke bare undervises i på skolen, ikke bare representerer plikter overfor den norske regjering. Integrasjonsprosessen trenger at vi alle jobber sammen.

I Tyskland har de et initiativ for å vedta en ny lov om integrasjon. Mange tiltak kommer inn, men problemet er at de finner løsninger med kun sanksjoner. Vi må alltid huske menneskerrettigheten som fundament.

Folk må lære seg tysk, det er klart at det er viktig, men hva hvis regjeringen ikke har nok ressurser til å tilby denne læringen til alle? Folk kan komme i fengsel for det uten å ha skyld. Det er ikke motivasjon god nok hvis jeg må integrere meg og lære med språket fordi jeg har en trussel over meg. Det betyr at integrasjonen har feilet. Jeg må lære meg språket fordi det er en viktig nøkkel for å sosialisere, kommunisere og integrere seg. Derfor må integrasjonspolitikk være samsvarende med immigrasjonspolitikk.

Det er en feil å tenke at loven skal endre virkeligheten, Det er motsatt. Realitetene må endre loven. Det er enklere, billigere og mer vellykket å undervise enn å sanksjonere.

Nå er tiden inne for å se hverandre mer, å tenke hvor mye man kan gjøre for integrere seg i alle arenaer, også hva vi gjør for å inkludere andre.

Faren min brukte å si til oss at undervisning er mer komplisert enn å instruere folk, fordi undervisning er en livsprosess. Mange instrueres, men glemmer å lære fra andre, eller av sine egne opplevelser. Undervisning er mer enn bare berikelse, fordi vi kan lære om integrasjon i forskjellige perspektiver og med mange aktører og bidragsytere.

Canada prøver å vise at integrasjon er et nasjonalt prosjekt. De har også noen utfordringer som alle har, men de har begynt med det enkleste

Vi må ha både innvandrere og nordmenn, en holdning til å lære, tolerere og respektere hverandre og loven. Den siste er veldig viktig fordi loven og menneskerettigheten gjør at alle kan vær fri. Vi har friheten, begrenset av de andres rettigheter.

På noen arbeidsplassser har de fantastiske tiltak for å samle alle i ett team til lunsj, for eksempel. Der sosialiserer man arbeidstakere fra forskellige land, inkludert nordmenn. Hver av oss representerer en mulighet for å vokse som person med våre egne egenskaper.

Canada prøver å vise at integrasjon er et nasjonalt prosjekt. De har også noen utfordringer som alle har, men de har begynt med det enkleste. De kaller det «Velkommen program» og det er et enkelt ord som gjør at mange skjønner at et samfunn trenger gjensidighet, fordi vi ikke er alene. Små ting er det beste, eller som man sier i et norsk utrykk; det enkle er ofte det beste.

Vi innvandrere må også være mer aktiv og våkne, og se hva vi har rundt oss. Vi må kjenne våre plikter og rettigheter, uten å segregere oss selv i gettoer, samtidig som vi beholde vår nasjonale identitet. Vi må støtte hverandre og føle at vi er en del av Norge også.

Derfor er det veldig viktig å høre hva alle har å si og hvordan vi kan bidra.

Bryt isen! Ta utfordringen, lær å tenke integrering.

Sandra H. Davidsen

PhD Juss

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags