Kommer vi dit vi vil med en visjon om å bli 30 000 ranværinger, eller kan det være mer nyttig med en visjon der vi skal bli grønnere og smartere?

Juletradisjoner: Julen er ett av flere ritual som bidrar til å knytte bånd mellom mennesker og gi en følelse av sosial tilhørighet, trygghet og egenverd skriver Maiken Bjørkan.

Juletradisjoner: Julen er ett av flere ritual som bidrar til å knytte bånd mellom mennesker og gi en følelse av sosial tilhørighet, trygghet og egenverd skriver Maiken Bjørkan. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Seniorforsker Maiken Bjørkan skriver om tradisjoner og identitetsbygging i På en lørdag.

DEL

På en lørdagJulebakst, julebord, julegrøt, julegris, julekake, juleselskap, juletre, julestri, juleøl: Jul dreier seg for mange om tradisjoner, eller det som vi sosialantropologer gjerne kaller ritualer. Desember er starten for det ritualet som flest nordmenn deltar i, nemlig julefeiringen. Samtidig feires jul på mange ulike måter og det er regionale forskjeller i vårt langstrakte land. Man fremhever gjerne en regional tilhørighet gjennom julematritualer: «jeg er fra Vestlandet så vi spiser pinnekjøtt» eller «jeg er fra Nordland så vi spiser ribbe».

Julen er ett av flere ritual som bidrar til å knytte bånd mellom mennesker og gi en følelse av sosial tilhørighet, trygghet og egenverd. Julemat er et ritual fordi det handler om mer enn bare mat, vi forhandler og gjentar det som kan forstås som viktige moralske, sosiale og kulturelle temaer i vår matkultur, men også kultur generelt. Kulturelle likheter danner også grunnlaget for «vi-følelsen», eller gruppeidentiteten.

Uansett hvilke tradisjoner du har, ønsker jeg deg riktig god advent og god lørdag

For å skape en sterk «vi-følelse» må man velge å se bort fra visse ulikheter innad i gruppen, og visse likheter man deler med andre grupper. En slik «vi-følelse» kan skape sterke følelser og mobilisere folk til handling.

Hvem vi er, avhenger av hvor vi er. Mens vi noen ganger fremhever den nasjonale identiteten blir lokalpatriotismen av og til viktigere enn andre «vi-følelser». For eksempel når lokalsamfunnet har et felles prosjekt der man har felles interesser som å verne hjørnesteinsbedriften eller infrastruktur som veier, sykehus og skoler. Det er i slike situasjoner vi ser hvor mobiliserende et identitetsfelleskap kan være, hvor mye kraft og hvor mye man kan få til ved å dra i samme retning.

Vi har sett eksempler på at ranværinger har sterke fellesinteresser hvor vi jobber sammen, som ny storflyplass. Samtidig kan det være på sin plass å peke på at vi mangler en felles identitet, noe som samler ranværingene uansett hvilken bydel vi bor i, som inkluderer innvandrere og som samler både distrikt og mer urbane strøk. Rana Kommune og Rana Utviklingsselskap har begynt jobben med å finne en felles identitet, med flere workshop og andre spennende tiltak. Her vil jeg oppfordre til at denne oppgaven fullføres, gjerne i løpet av 2017.

Det høres kanskje litt flåsete ut med «felles identitet», men som jeg skriver over: det ligger mye kraft i dette. Det er slike fellesprosjekt som bygger en plattform som gir oversikt og hjelper oss å se lengre frem: hvor skal vi og hva er den beste veien dit?

Slik identitetsbygging henger sammen med visjonen til kommunen. Kommer vi dit vi vil med en visjon om å bli 30 000 ranværinger, eller kan det være mer nyttig med en visjon der vi skal bli grønnere og smartere? Kan det være mer nyttig med en visjon om å være kraftbyen, med ranværinger som er fulle av omstillingskraft, en industribygd på grønn kraft takket være vår kraftfulle natur? For å stille spørsmålet på en annen måte: Hva er viktige moralske, sosiale og kulturelle temaer som kan samle oss som ranværinger?

Jeg begynte med å skrive om jula og juletradisjoner: Selv om jula gjerne handler om nostalgi og gamle tradisjoner, har nordmenn faktisk tradisjon for å ta til oss nye tradisjoner og være ekstra gjestfri. I riktig gamle dager feiret vi jul for Odin, Tor og Frøya. I dag har juletapas blitt et vanlig innslag, og det er sikkert mange eksotiske retter som vi kan ta til oss fra Irak, Syria eller Litauen slik vi omfavnet risengrynsgrøt og pepperkaker på 1700-tallet etter litt motstand. På samme måte bør vi omfavne det vi har tradisjon for i Rana i vår identitetsbygging og se frem mot nye muligheter, inkludere nye impulser og nye landsmenn.

Desember er adventsmåneden. Vi venter på «lysere tider», vi starter «julestria» og det skal gjøres «rom for ettertanke». Uansett hvilke tradisjoner du har, ønsker jeg deg riktig god advent og god lørdag.

Maiken Bjørkan

Seniorforsker Nordlandsforskning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags