Det kalles en virksomhetsoverdragelse, men kunne like gjerne blitt kalt en virkelighetsoverdragelse

StatsKirka: Kirka er nå i ferd med å bli et selvstendig rettssubjekt og skal etter 1. januar 2017 styre seg selv. Foto: Øyvind Bratt

StatsKirka: Kirka er nå i ferd med å bli et selvstendig rettssubjekt og skal etter 1. januar 2017 styre seg selv. Foto: Øyvind Bratt

Artikkelen er over 3 år gammel

Jeg skulle ønske vi mennesker var flinkere til å se andres perspektiv, skriver prost Martin Kildal i På en lørdag.

DEL

MeningerGod helg

Jeg undres mer og mer

Over livets gåter.

Jeg hører noen ler,

Mens andre gråter.

Jeg undrer meg over mye i disse tider. Kirka er nå i ferd med å bli et selvstendig rettssubjekt og skal etter 1. januar 2017 styre seg selv. Dermed må alle statsansatte i kirka overføres til den nye kirka – som enda ikke finnes, og vi vet ikke helt hva det innebærer. Det kalles en virksomhetsoverdragelse, men kunne like gjerne blitt kalt en virkelighetsoverdragelse. Det har visstnok aldri skjedd at en virksomhet er blitt overdratt til en virksomhet som enda ikke finnes. Undrenes tid – er det nå?

Det offentlige – med staten i spissen driver med mye som er ganske uforståelig for meg. Hver gang det skal bygges eller lages noe i offentlig regi blir prosjektet utlyst på anbud og vinneren får da lov til å gjennomføre prosjektet. Hvorfor blir det ofte dobbelt så dyrt før det står ferdig? Jeg bare undres.

Så skal kommuner sammenslås – for enhver pris, selv om det neppe blir billigere for noen andre enn de meget få på toppen. De sosiale omkostningene er ikke tatt med i regnestykket, og ut fra erfaringer fra tidligere, både her til lands og fra utlandet kan det komme til å koste samfunnet dyrt. Det gjelder ikke minst når man skal late som det offentlige bygger på samme prinsipper som det private næringsliv, slik at offentlige tjenester lettere kan privatiseres. Hvem tjener på det?

Det offentlige – med staten i spissen driver med mye som er ganske uforståelig for meg.

Jeg leste nettopp en reportasje fra Aftenposten, sitat: «For 12 år siden begynte norske sykehus å få pengene sine etter «butikkmetoden». Siden har underskuddene vært enorme. I Skottland har de kastet ut hele markedsmekanismen. Nå holder sykehusene budsjettene.» Hvorfor koster helsevesenet så mye at vi hele tiden må skjære ned på tilbudene?

Skolene er også et eksempel på at faglige planer og økonomi ikke henger sammen. Fra flere undersøkelser ser vi at det verken er bedre faglighet eller økonomisk innsparing i store sammenslutninger. Hvem har i grunnen rett? De som sier at smått er godt, eller de som sier at stort er bedre? Hvem tjener på sentralisering når man tenker på dem det først og fremst gjelder – elevene?

I USA er det en valgkamp på gang som savner sidestykke i underholdningsverdi – sirkus og tivoli på høyt nivå. Da er jeg i grunnen glad for at vi er et monarki. Det ville kostet atskillig mer å drive amerikansk valgkamp enn å utbetale apanasje til et lite kongehus, uten politisk makt. Og mye mindre støy.

Vi mennesker er rare skapninger. Vi lærer tidlig å skille mellom oss og dem, og at vi er bedre enn de andre. Dermed tillater vi oss å lage grupper av mennesker som vi ikke liker, uten å kjenne dem, og vi lager oss argumenter for å styrke oss selv og svekke de andre. Vi trenger ikke å gå lenger enn til forholdet mellom Mo og Mosjøen, der media og politikere kappes om sverte «de andre» og fremheve «oss», alt etter om man bor i Mo eller Mosjøen. Jeg regner med at vi er omtrent like snille eller slemme på begge sider av Korgfjellet. Hvem tjener på en slik oppkonstruert «krig»?

Når vi klarer å skape fiendebilder av våre naboer, er det ikke rart at dette bildet forsterkes når det kommer mennesker med annen hudfarge, et annet språk og en annen religion enn vi er vant med. Også her konstruerer vi argumenter som vi hevder er mer saklige enn «de andres». Flere ganger ser vi mennesker skifte syn på de andre, når de blir kjent med dem. Da blir de jo en av oss. Jeg ha sett pompøse meninger og utrolige statistikker som neppe har sin rot i virkeligheten, verken menneskelig eller økonomisk. I og med at alle har lik tilgang til sosiale medier, blir det lett til at det vi finner der blir oppfattet som sant, selv om det bare er en meningsytring mer eller mindre uten faglig belegg. Men det er noen ganger slike ytringer gir meg noe å tenke på. Vi bruker enorme beløp på helt unødvendig sløsing, slik som rakettene vi svir av på nyttårsaften. Satt opp imot at innvandrere og arbeidsledige får mindre dagpenger å rutte med, blir det et tankekors.

Jeg skulle ønske vi mennesker var flinkere til å se andres perspektiv og dermed skjønne at «de andre» ikke er så himla ulike «oss». Selv om vi kan være stolte av at vi er et av landene i verden med minst forskjell mellom fattige og rike, begynner vi å miste dette fundamentet. Og det er ikke på grunn av innvandring, men på grunn av grådige etniske nordmenn i maktposisjoner. Det gjør ikke godt for samholdet at det i disse dager avsløres at ledere i mange land – også i Norge - fremstår som svindlere ved at de har plassert penger i ulovlige skatteparadis.

Det farligste for vårt samfunn er neppe innvandrere. Mobbing, ukritisk bruk av konsulenter, korrupsjon, skattesnusk, bakterier som er immune mot antibiotika, globalisering - og skattelette er nok farligere for den norske modellen enn nye landsmenn. Grådighetskulturen ser ut til å være universell, både i det offentlige og det private. Der tror jeg ikke vi skal skille så mye mellom «oss» og «de andre».

Vi kommer aldri til å kunne leve baklengs, slik at verden blir som den engang var. Vi må lære å leve med verden slik den faktisk er, men vi kan gjøre mye for å hjelpe hverandre til å leve gode liv. Men da må vi skjønne at våre naboer har like stor rett på godene og slutte å fremmedgjøre hverandre. Språket vi bruker betyr mye. Hvorfor snakker vi om integrering, når det handler om å møte hverandre med vennlighet. Da blir «de andre» lettere en del av «oss». Og vi rike blir nødt til å avstå fra noen av våre privilegier – for å redde både «oss» og «de andre». Verden består faktisk av et felles «vi», enten vi bor i Rana eller Vefsn.

Martin Kildal

Prost i Indre Helgeland prosti.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags