Vi kan ikke være blinde for de kreftene som mobiliserer motstand, redsel og til dels hat mot nye kulturer og religioner

Flyktinger: Jeg savner nyanser og den grunnleggende respekt for menneskeverdet, både i karakteristikken av flyktningene og meningsmotstanderne, skriver Martin Kildal i På en lørdag. Foto: REUTERS/Yannis Behrakis

Flyktinger: Jeg savner nyanser og den grunnleggende respekt for menneskeverdet, både i karakteristikken av flyktningene og meningsmotstanderne, skriver Martin Kildal i På en lørdag. Foto: REUTERS/Yannis Behrakis

Artikkelen er over 4 år gammel

Prost Martin Kildal skriver om respekt for menneskeverdet i På en lørdag.

DEL

PÅ EN LØRDAG 

Ikonet

Veggen er dekt av ikoner

I midten, der troner en mann

Han bærer en krone av torner

En konge i dødsskyggens land

Han valgte et kors som sin trone

Han er ingen maktsyk tyrann

En verden på flukt er hans krone

En konge i flyktningers land

Jeg plages av mine demoner

Ofte på flukt fra meg selv

Da trenger jeg mine ikoner

Når høstmørket går imot kveld

Jeg frykter min egen skygge

Der lever mitt selvbedrag

For ingen steder er trygge

Jeg håper at natt går mot dag

Jeg hører ikonet gråte

Han bærer mitt kors, denne mann

Han er mitt håp og min gåte

Hans tårer er levende vann.

En del usannheter

Hvem er flyktninger? – Vår kultur trues av flyktningestrømmen som går fra Syria, via Hellas og Italia og inn i Europas hjerte. Det er også en del som «henger seg på» denne strømmen – som ikke er i fare for livet der de kommer fra.

Det blir altfor lettvint å snakke om grupper som «snyltere» eller kriminelle. Det finnes alltid noen som blir lovbrytere i alle samfunn

I debatten om hvem vi skal ta imot i landet vårt, brukes det sterke ord og uttrykk. Det er mange innlegg i sosiale medier og media for øvrig som er farget enten hvitt eller svart, og det verserer også en del usannheter. Jeg savner nyanser og den grunnleggende respekt for menneskeverdet, både i karakteristikken av flyktningene og meningsmotstanderne.

For det handler om sårbare mennesker som prøver å få livene sine til så godt de kan, for seg og sine nærmeste. Som hå- per, drømmer og gjør alt de makter for å finne gode levekår. Akkurat som oss. Det blir altfor lettvint å snakke om grupper som «snyltere» eller kriminelle. Det finnes alltid noen som blir lovbrytere i alle samfunn, men de må – som oss – stå ansvarlig for sine handlinger selv. De fleste flyktninger er like gode mennesker som oss, og de trenger at vi tar varmt imot dem.

Det er ikke enkelt å håndtere at så mange kommer så fort. Vi kan ikke være blinde for de kreftene som mobiliserer motstand, redsel og til dels hat mot nye kulturer og religioner. Det er lett å bli feig fordi man er redd for å bli uthengt for enten å være «bevisstløs» åpen for alle, eller som rasister og fremmedhatere. – Det er forskjell på et åpent sinn og hull i hodet.

For eller imot

Hvis vi ikke tar med oss historien bak flyktningestrømmen, den nye terroristtrusselen som IS representerer og hvorfor en del retninger i Islam har så sterk dragning på unge menn, så blir våre refleksjoner lett et spørsmål om vi er for eller imot flyktninger, andre kulturer eller andre religioner.

Vesten har levd i lang tid med en økonomisk vekst som savner sidestykke i historien. Det har forårsaket store forskjeller mellom en fattig del av verden og på den andre siden en ekstrem rik verden. Selv om dette er i ferd med å rakne noe fordi det ikke lenger er den politiske maktfaktoren som er sterkest, men multinasjonale selskap, så er det den vestlige verdens økonomitenking som fortsetter sin skjeve ferd.

Ifølge FN er 40 prosent av jordas tilgjengelige ressurser eid av kun 1 prosent av verdens befolkning

Nå er det et velkjent faktum at bare noen få prosent av verdens befolkning eier og styrer mesteparten av verdens ressurser. Gapet mellom rike og fattige i verden øker i et galopperende tempo, advarer hjelpeorganisasjonen Oxfam. De har regnet ut at verdens 85 rikeste i 2014 sitter på en formue som tilsvarer hele formuen til halve verdens fattige befolkning til sammen. – Visste du at halvparten av verdens flyktninger, er flyktninger på grunn av klimaendringene?

Ifølge FN er 40 prosent av jordas tilgjengelige ressurser eid av kun 1 prosent av verdens befolkning. Dette er den absolutt rikeste prosenten. 10 prosent av jordas befolkning eier 85 prosent av verdens totalt tilgjengelige ressurser. Den fattigste halvdelen av verdens befolkning eier til sammen ikke mer enn 1 prosent av den globale formuen.

Trygt og godt

Og hvordan har dette skjedd? Bjørn Eidsvåg har satt ord på noe av dette i «Barnemenneske»:

Du lærte tidlig at det du ville ha kunne du kjøpe eller aller helst ta

Du stjal deg rikdom, land og drev misjon

i tråd med gammel herskertradisjon

Du byttet ut den gode del

Du lot grådigheten ta din sjel Du er ei kjempe på føtter av leire

En dag vil du tape, dine ofre seire

Barnemenneske, vi deler en jord

Vi vil gjerne ha et samfunn der det er trygt og godt å leve. Men det er vi ikke alene om. Hvordan kan vi tro at vi skal få lov å leve i overflod, mens andre skal sitte passive og se på? Vi snakker om vår arbeidsledighet på 3–4 prosent som en trussel, mens store deler av verden har en arbeidsledighet på langt over 50 prosent. Her tror jeg vi finner mye av årsaken til at terrororganisasjoner rekrutterer mange unge. De ser bare en håpløs framtid i sitt hjemland, så enten må de flykte dit rikdom og muligheter finnes, eller så må de ut og kjempe for sin framtid. Da blir de et lett bytte for en organisasjon som IS som gir dem status, og en plass der det er bruk for dem, og den tolkning IS har av koranen passer som hånd i hanske.

Lavest på rangstigen

Det gir mennesker som er lavest på rangstigen posisjoner og makt og en berusende frihetsfølelse. Fra å ikke ha noe å si, er de nå med på å bestemme, og kan til og med straffe de som er uenig med dem på grusomme måter – i Guds (Allahs) navn. (En kjent strategi fra historiens mange kriger.) Men dette gjelder for mennene.

For at vi skal kunne leve sammen i fred, må det være samfunnet som tar ansvar for lov og rett, og det må være et tydelig skille mellom religion og politisk makt

Det er vanskelig å skjønne at vi i vårt samfunn ikke er mer kritiske til en kvinneundertrykkende kultur som blant annet noen retninger i Islam står for, og som vi også finner i vår egen kultur. (Norsk Luthersk Misjonssamband, som nå danner et eget kirkesamfunn stenger for kvinner i lederstillinger.)

Det andre problemet er at det er så vanskelig å få til et samspill med nye kulturer fordi rase, språk og religion er så tydelige forskjeller fra det vi er vant til. Derfor er det altfor mange innvandrere/flyktninger som ikke får del i våre velferdsgoder. Da blir IS eller kriminalitet deres mulighet og drøm, selv om de er kommet til rike land i vest. De opplever at de ikke får ta del i denne rikdommen uten å komme på kant med samfunnet.

For at vi skal kunne leve sammen i fred, må det være samfunnet som tar ansvar for lov og rett, og det må være et tydelig skille mellom religion og politisk makt. Det er ikke religionen som skal styre et lands lover. Og politisk styre må ta tilbake den økonomiske makten som de frie markedskrefter har overtatt i altfor stor grad, ellers kommer religioner til å fortsette å rekruttere terrorister – for å ta fra de rike deres privilegier – i Guds navn. Og flyktningestrømmen vil øke.

Martin Kildal

Prost i Indre Helgeland prosti.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags