Men, dessverre! Mye av den samme type fiende-retorikk har begynt å feste seg i lokale debatter i Rana

Utvikling: En moderne by med et framoverlent blikk er en forutsetning for at vårt lokalsamfunn skal kunne rekrutt  ere de menneskene vi er avhengige av i årene som kommer, skriver Øystein Bentzen.

Utvikling: En moderne by med et framoverlent blikk er en forutsetning for at vårt lokalsamfunn skal kunne rekrutt ere de menneskene vi er avhengige av i årene som kommer, skriver Øystein Bentzen. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Øystein Bentzen skriver om å vokse sammen, ikke på bekostning av hverandre, i På en lørdag.

DEL

På en lørdagOslo er vår hovedstad. Oslo er en by jeg er glad i, og jeg blir stolt når jeg ser Oslo trumfe foran Stockholm, København eller London i ulike sammenligninger. Når jeg besøker hovedstaden forsøker jeg å forsyne meg av fruktfatet av kafeer, konserter, utstillinger og arkitektur. Å vandre rundt i Oslo en godværsdag gjør meg i godt humør.

I 1624 brant så godt som hele Oslo ned til grunnen. Brannen skremte folk. Den var den attende store bybrannen på fem hundre år og bare 57 år etter den forrige. Slik tiden var ble tre lokale hekser funnet skyldig, og de ble omhyggelig halshugget før de endte på bålet. Knapt en måned etter bybrannen sto Christian IV, kongen, på motsatt side av Bjørvika og proklamerte at beboerne ikke fikk gjenreise Oslo. Den gamle byen var umoderne og brannfarlig.

Akkurat som en styrking av Mo i Rana styrker Helgeland, så vil alt som kan styrke byen styrke Rana

Her skal byen ligge, sa kongen og pekte mot bakken.

Den nye byen fikk navnet Christiania. Bydelen som brant kjenner vi i dag best som Gamlebyen, mellom Grønland og Ekebergskrenten.

Lengre nord, i Rana, gikk det vesentlig roligere for seg. I 1624 var det lite som lå til rette for noen bybrann, men her bodde da folk. Allerede tohundre år før var Selfors gård tatt med i erkebiskopen i Nidaros, Aslak Bolt, sin jordebok. Her forteller han å ha mottatt ei halv spann med smør av selforsværingene. Det året Oslo brant ned hadde kirka på Hemnes lagt beslag på Selfors Gård, men fremdeles var det langt mellom husene i Rana.

Det halve spannet med Selfors-smør til erkebiskopen har i dag vokst til noe mer. Selfors er nå en viktig bydel i den byen jeg er enda mer glad i enn Oslo. Og alt som er positivt for hjembyen forsøker jeg å ta del i. Sist torsdag var jeg til stede på åpningen av promenaden langs havna, og det var et fantastisk skue. Ikke bare er det flott å se på, men promenaden er med på å løfte smørbøtta vår opp til nye høyder. Dette skulle erkebiskopen i Nidaros ha sett!

Havnepromenaden føyer seg i i rekken av arkitektoniske grep de siste årene for å gjøre Mo i Rana mer tiltalende og urban. Enten man er nyinnflyttet eller er her som gjest, så ser man at Mo i Rana er blitt en by med vilje og med like stor tro på framtiden som Christian IV hadde.

Jeg har vært så heldig å fått følge deler av prosessen før arbeidene med havnepromenaden tok til. Allerede før arkitektfirmaet Cubus leverte sitt vinnerutkast til arkitektkonkurransen, hadde jeg fått presentert tankene og ideene fra Rana kommunes dyktige byplanleggere. Vi jublet! Endelig kunne vi se preg av modernitet og urbanitet. Vi så for oss et slags Oslo i miniatyr. Det ga oss tro på framtiden, og resultatet vi har fått står virkelig til forventningene.

Denne urbaniteten er viktig for ranværingenes velferd. En moderne by med et framoverlent blikk er en forutsetning for at vårt lokalsamfunn skal kunne rekruttere de menneskene vi er avhengige av i årene som kommer. Både nyutdannede fagarbeidere, sivilingeniører og spesialutdannet helsepersonell vil i årene som kommer kunne velge bosted fra øverste hylle rundt om i landet. At man i Mosjøen og Sandnessjøen ikke betegner Mo i Ranas urbanitet som viktig for Helgeland, er mildt sagt merkelig. Skal Helgeland styrkes som region, må Mo i Ranas posisjon som by styrkes.

Mo i Rana skal ikke vokse på bekostning av våre naboer, men sammen med dem. Mo i Rana svekkes av et Mosjøen på defensiven, og Rana trenger Sandnessjøen som et kystnært knutepunkt. Dersom Mo i Rana skal yte verdifull service, varer og tjenester til våre naboer, må naboene ha vind i seilene og ha gode lokalmiljø. Noe slikt vil være vanskelig for kystkommunene uten at Mo i Rana er sterkt, kompetent og attraktiv for unge.

Kjernen i dette er Ranas sentrum, bykjernen. Havnepromenaden er bare en av flere store investeringer som skal løfte byen. En flyplass er i emning og et nytt sentrum er i støpeskjeen. Om kort tid vil vi se at det flotte og prisbelønnede Nytorget er blitt en mal for det nye som kommer.

De fleste av oss lar seg frustrere over de holdninger og meninger som kommer til uttrykk i flyplass- og sykehusdebatten på Helgeland. Det kan til tider virke som at Mo i Rana er enkeltes aller største fiende. De konspiratoriske teoriene sitter løst, - like så personkarakteristikkene av de som fremmer en modernisering av regionens framtidige samferdsel- og behandlingstilbud.

Men, dessverre! Mye av den samme type fiende-retorikk har begynt å feste seg i lokale debatter i Rana. I debatten om skolestruktur har de som forsvarer ei sentrumsnær ungdomsskole blitt fiender av Gruben, og de som vil styrke skolen på Hauknes er fiender av Dalselv, - fiender som vil naboen vondt!

Det er vanskelig å kritisere vefsningers holdning til egen flyplass, når man i Rana ikke kan akseptere en høyst nødvendig modernisering og sentralisering i vår egen skolestruktur. Helt uavhengig av fylkesmannens påpekning av feil saksbehandling, og rådmannens redegjøring om økonomi, så var vedtaket om å legge ned Mo Ungdomsskole særdeles dårlig. Det var et dårlig vedtak fordi det gikk på tvers av intensjonen om å styrke by- og sentrumsfunksjonen i Mo i Rana.

Selv uten en Christian VI er det i Rana forlengst vedtatt hvor byen skal ligge. Akkurat som som en styrking av Mo i Rana styrker Helgeland, så vil alt som kan styrke byen styrke Rana. Mo skal ikke vokse på bekostning av bydelene, men sammen med dem.

Fram til et bedre forslag er kommet på bordet heller jeg til det syn at ungdommer fra både Øverdalen og Villen bør gå på en ungdomsskole som befinner seg midt mellom, altså sentrumsnært. En slik ungdomsskole vil bli middels stor og ha resurser til å gi de unge de aller beste forutsetninger til å bli varige ranværinger. Alle bydeler bør styrkes med flerbrukshaller for både kultur og idrett, Gruben i særdeleshet.

Jeg er optimist, og jeg har tillit til at våre lokalpolitikere denne gang lytter til våre byplanleggere. La oss skape en offensiv og spennende by, en by for ungdom og en by for framtida. Da vil vi alle trives, og vi kan regne med at Rana kommer til å forsyne storsamfunnet med langt mer enn smør i tiårene som kommer.

Ha ei fin helg!

Øystein Bentzen

Prosjektleder, Yamo

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags