Du kan godt tørke av brillene og lese på nytt, men du så riktig første gangen. Med mantraet «30.000 glade ranværinger» måtte den jo komme – forsnakkelsen. Denne gangen fra en talerstol, og i tillegg til en god latter satte «30.000 grae ranværinger» en del tanker i sving. Ja, misforstå meg rett.

Forsnakkelser og feilskrivinger fører ofte til nye tanker og artige vrier. Tanker og vrier som det er alt for lite av både i politikken, i samfunnsutviklinga og generelt. Verden er sulteforet på annerledeshet, og det skal ikke så mye til for gjøre seg bemerket.

For bemerket skal vi gjøre oss. Omdømmebygging er et tema det arbeides med, og som det brukes masse penger på, også her i kommunen. Alle vil at sin plass skal være særegen, men det er samme klang i rytmeboksen.

«Vi» streber etter byutvikling. På samme måte som det etter hvert er blitt en sannhet at det eneste alternativet til endring i skolen i denne kommunen er skolestrukturen, er det eneste svaret på godt omdømme og tilflytting byutvikling.

Vi kjører på med denne gammeldagse tankegangen, uten å løfte nesen for å se hva som venter rundt neste sving. Hva er det vi har nok av i verden? Folk. Problematisk mye folk, med et eskalerende forbruk som skaper riper i planeten.

«Enhver jævla idiot kan i dag kjøre rundt i en fet bil med dyr klokke og merkeklær. Snakke i den siste mobiltelefonen. Dette har ikke noe med luksus å gjøre lenger. Selv i fattige bydeler er dette goder man støter på hele tiden. Hva som er framtidens luksus er en veldig interessant problemstilling», sier Jamie Oliver, kjent engelsk TV-kokk som har flyttet fra London til bygda. For å ha rom, luft og ro.

Hør, hør! Er styrking av byen virkelig det eneste som er avgjørende for at vi skal ses på som et relevant sted framover?

 

Framtidens luksus er god plass, ren luft, kreativ småskalaproduksjon. Framtidens luksus er med andre ord det vi har mye av her vi bor. Vi bruker fortsatt ord som «bysatsing» og «eksportøkning» for å vise hvor attraktive vi er, mens mange er nå på leting etter noe annet enn storbylivet: På forsiden av ELLE Denmark, et ikke ubetydelig trendsettende blad, kan vi denne måneden lese: «Ny Trend. Farvel til Storbyen. Goddag til livet på landet. Det er ganske enkelt magisk (og internettet findes)!» Trender skapes gjennom etterspørsel, og det som har vært vanskeligst å få tak har alltid hengt høyest.

De mest trendy har for lengst kledd seg i gjenbrukskjoler og lagt mobiltelefonen på hylla. Historien har vist at vi andre snart følger etter.

«Plan for bevisst og klimavennlig byutvikling er nødvendig, men verken planen eller byene bør modelleres etter avleggs tankegods, London eller Oslo. I stedet for naivt å ta utgangspunkt i at urbanisering er rådende ideologi, bør Nordlands byplanlegging våge å være mer rural og fremme landsdelens folkeglisne prakt. Med mengder vei- og dekningsløse samfunn er Nordland rene Mekka for nyfrelst utilgjengelighetsungdom.» Dette skriver Maria Almli, forsker ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling.

Hør, hør! Er styrking av byen virkelig det eneste som er avgjørende for at vi skal ses på som et relevant sted framover? Mulig at et allerede høyt inntak av framtidas luksus har gjort meg for høy på livet på landet, men jeg er helt sikker på at vi har noe å bidra med i utviklinga.

Eldbjørg Fagerjord

Daglig leder ved Kroglia kulturgård