Kanskje er det ikke akkurat nå det bør planlegges for færre parkeringsplasser og større bilfrie områder i sentrum

Tilgjengelighet: Ansvaret for parkeringspolitikken ligger i stor grad hos kommunen, men også hos eiendomsutviklere og gårdeiere, skriver Trine Rimer.FOTO: Arne forbord

Tilgjengelighet: Ansvaret for parkeringspolitikken ligger i stor grad hos kommunen, men også hos eiendomsutviklere og gårdeiere, skriver Trine Rimer.FOTO: Arne forbord

Artikkelen er over 3 år gammel

Næringsforeningens leder skriver om nye tider og nye muligheter.

DEL

PÅ EN LØRDAG

Utvikling kan være så mangt. Personlig handler det gjerne om å finne ut hva som får en til å ha det bra, for det er vel det livet til syvende og sist handler om. I næringslivet er det mer rasjonelle motiver som ligger til grunn. Det snakkes om brukerorientering, profittmaksimering og økt produktivitet. Og om mulighetene som ligger i bedre transportløsninger, foredling av naturressurser og konkurransedyktige rammevilkår.

Andre tilbakevendende tema er de fundamentale endringene i arbeidslivet med digitalisering, økt migrasjon og miljøutfordringer. Samfunnet endrer seg raskere enn det mange kjenner seg vel med. Normalsituasjonen er endring, ikke stabilitet. Men om industrien og øvrig næringsliv ikke hadde vært åpen for omstilling, ville vi neppe vært den største eksportregionen i Nordland i dag.

Jeg beundrer de som tar initiativ og griper tak i nye muligheter, til tross for jantelov og forhold man ikke alltid rår over. De med ambisjoner om å komme seg opp og fram. Uansett hvordan det går, får de med seg viktig erfaring. For visst er det krevende, spesielt når en våger seg ut i ukjent terreng. De må ha teft, nettverk, risikokapital, tålmodighet og ikke så rent lite optimisme. Trolig også evne til å revurdere egen selvfølelse og verdensoppfatning for å korrigere kursen. Det gjelder både i privat og offentlig regi.

Rana kommune sin visjon om vekst og 30.000 innbyggere innen 2030 er et eksempel på at vi ligger «bak skjemaet». Befolkningsutvikling og sammenligninger med andre regioner tyder på det. Selv om det jobbes godt for å utløse potensiale for nye næringer, styrke utdanningsløp, forbedre logistikkutfordringer og skape en mer attraktiv by. En by som tiltrekker seg næringsliv, studenter, innbyggere og besøkende.

Det er relativ stor enighet om at byutvikling i dag handler om å samlokalisere befolkningsvekst og viktige hverdagsfunksjoner sentrumsnært. Når flere folk bor tett på både utdanning, jobb og det de trenger i hverdagen, vil også bilen få en mindre sentral rolle. Dreiningen går fra byspredning til revitalisere og fortetting av sentrumskjerner. Dette er en trend i en rekke byer og tettsteder, også i Mo i Rana.

En by med sjel og et attraktivt innhold kommer ikke av seg selv. Det gjelder å vite hvor en vil og helst hva som skal til for å komme dit. Det krever sterk politisk styring. Det krever også investeringer i nødvendig infrastruktur; både kollektivtilbud, belysning, parkeringstilbud og uterom. Alle skjønner at våre folkevalgte må veie ulike hensyn opp mot hverandre.

Men spørsmålet er om ambisjonene er store nok. Kanskje er det ikke akkurat nå det bør planlegges for færre parkeringsplasser og større bilfrie områder i sentrum. Signalene burde være å gjøre byen mer tilgjengelig for næringsutvikling, ikke motsatt. Vi bor i en distriktsregion hvor funksjonene er spredt utover. Hvor de fleste vil være avhengig av bil for å komme seg imellom alle hverdagens aktiviteter og arbeidsplasser i mange år framover. Selv om målet er mindre persontrafikk på sikt.

Ansvaret for parkeringspolitikken ligger i stor grad hos kommunen, men også hos eiendomsutviklere og gårdeiere. Vel så viktig som parkeringstilbud og boliger i byen er behovet for flere servicefunksjoner og arbeidsplasser i sentrum. Med flere folk vil kulturtilbudene og de gode opplevelsene komme som en naturlig følge.

Campus Helgeland var et viktig grep fra kommunen. Nå følger forskningsmiljøene etter. Et nytt bynært sykehus kan bli en ny sterk vekstimpuls. Ut i fra et utviklingsperspektiv håper jeg det er mulig en gang i framtiden. Det er bare å mobilisere.

På mange måter tror jeg utviklingen av kommunen bør tilpasses næringslivet. De som må skape produktene, løsningene og arbeidsplassene vi vil trenge framover for å sikre grunnlaget for velferden vi ønsker oss. En godt forankret strategisk næringsplan kommer med mange spennende forslag til tiltak. Naturligvis ligger det en kime til konflikt når ulike interesser og faggrupper skal enes om hvilke tiltak i planen som bør prioriteres og hvordan finansiere. Samtidig er det kanskje nettopp den tverrfaglige og sektorovergripende koblingen som sikre oss den nødvendige framdriften.  

Trine Rimer

Daglig leder Ranaregionen Næringsforening

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags