Når man tenker at det er til det beste for alle at jeg midlertidig eller for alltid skal stå utenfor arbeidslivet

Psykisk helse: Åpenhet om psykisk helse er viktig i arbeidslivet. Det er med på å avklare forventninger til hverandre. Illustrasjonsfoto

Psykisk helse: Åpenhet om psykisk helse er viktig i arbeidslivet. Det er med på å avklare forventninger til hverandre. Illustrasjonsfoto

Artikkelen er over 5 år gammel

50 % av oss vil en eller annen gang i livet oppleve det som betegnes som en psykisk helseplage, skriver Håvard Sund i På en lørdag.

DEL

På en lørdag Mange nordlendinger opplever ikke fredagens herligheter. Fredagen innebærer en etterlengtet friperiode, helg, kos og avslapping. Tid til å gjøre det en vil, tid til familie og venner. Altså et positivt avbrekk fra arbeidsuka. Jeg har i mange år spurt meg spørsmålet: hva med de som ikke har et arbeidsforhold? Hva med de som står på utsiden av arbeidslivet på grunn av psykiske helseplager? Hvilken følelse for fredag har de?

Nå vil jeg umiddelbart rette på meg selv å si at de er ikke de. Jeg snakker i utgangspunktet om oss. Det er vi som har en psykisk helse og det er vi som får psykiske helseplager. 50 % av oss vil en eller annen gang i livet oppleve det som betegnes som en psykisk helseplage. Enten hos oss selv eller hos en som står i umiddelbar nær relasjon. Og disse plagene forsterkes når vi står utenfor samfunnet og utenfor arbeidslivet. Vi ser i dag at 20 % av alt legemeldt fravær skyldes psykiske helseplager. Det er 1 av 5. Jeg har ikke tenkt å belyse det økonomiske aspekt rundt det å få disse tilbake i jobb. Det er gjort utallige kalkyler på det før. Jeg er mer opptatt av hva det vil si for hver enkelt sin selvfølelse og identitet. Hva betyr det å ha en jobb?

Min jobb er å fremme psykisk helse i arbeidslivet. Hjelpe ledere i å forstå og å se viktigheten i at hver og en av oss har en fot innenfor arbeidslivet, kjenne mestring og tilhørighet. Kjenne fredagens magi. For hvor liten og ubetydelig kan man ikke føle seg når tankene spiller en et puss. Når de negative tankene om oss selv er på det sterkeste og har vart en stund. Når vi ikke klarer å se muligheter, bare begrensninger. Når man tenker at det er til det beste for alle at jeg midlertidig eller for alltid skal stå utenfor arbeidslivet.

Jeg holder mange kurs i fylket og stiller deltakerne spørsmålet «hva betyr arbeid for deg?». Svaret jeg får er ofte like mangfoldig som antall deltakere. Betydning, respekt, mestring, tilhørighet, sosialt, rutiner, det å ha noe å gå til, rammeverk til livet, skape fritid og økonomi er ord som ofte kommer opp.

Hva med de som står på utsiden av arbeidslivet på grunn av psykiske helseplager?

Alle disse ordene er for meg selve betydningen av arbeid. Det jeg samtidig reflekterer over er hvorvidt en som står utenfor arbeidslivet mangler innhold i disse begrepene. Og svaret jeg kommer frem til er ja. Mennesker som i dag står utenfor arbeidslivet kjenner seg ikke igjen i de overnevnte begrepene. Begrepene mangler innhold.

De som ikke er en del av arbeidslivet går i beste fall glipp av alt dette. I verste fall forsterkes følelsen av ikke å være en del av det. Av å stå på utsiden. Tanken på å ikke mestre eller strekke til

I dag ligger det utallige sider med forskningsmateriale på hvor viktig det er for oss mennesker å ha en jobb. En jobb som krever noe av deg. Der du må møte opp, er ventet, hvor du kan levere og mestre. Kollegaer som bryr seg om deg og som ser deg. En sosial arena for utvikling og menneskelig kontakt. Der du kan føle deg sliten, men også oppglødd og glad. De som ikke er en del av arbeidslivet går i beste fall glipp av alt dette. I verste fall forsterkes følelsen av ikke å være en del av det. Av å stå på utsiden. Tanken på å ikke mestre eller strekke til.

I min jobb som Arbeidsgiverlos er jeg så privilegert at jeg kommer nær mennesker som opplever psykiske helseplager, og deres ledere. Jeg ser at det ofte er lite som skal til for å begynne en tilnærming tilbake til arbeidsplassen og jeg ser at der vi lykkes med god dialog mellom leder og ansatt, kan et aldri så lite gjennombrudd skje. Med de rette intensjoner og godt samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, fastlege/behandler og NAV kan man oppleve at hverdagen på ny får et snev av håp og betydning. I en tilfriskningsprosess etter psykiske helseplager er nettopp det at man føler seg nyttig, produktiv og som en del av noe annet en en selv og ens tanker, det som skal til for å komme seg videre.

Jeg mener selvsagt ikke at dette er den eneste rette medisin, men ser helt klart at det spiller en rolle i forhold til tiden man føler seg syk. Tilhørighet og mestring er verdier som er svært viktig for oss og som bidrar til at en får mer overskudd til å håndtere og gjøre noe med ens engen psykiske helse.

Jeg er ofte i kontakt med ledere i Nordland og da i situasjoner som de beskriver som vanskelig, problematisk og til tider som en krise. Mange tenker at de ikke har kompetanse på psykisk helse og at det oppleves vanskelig å ta opp slike ting med en ansatt. Gjennom å rette fokuset på hva som skal til for at hver enkelt skal kunne stå i jobb på tross av sine plager, kan den ansatte få et pusterom i sine bekymringer i forhold til jobb. En avklaring og åpenhet rundt den enkeltes situasjon, vil altså gi både den ansatte og arbeidsgiver klarhet i hva man kan forvente av hverandre. En klarhet som også gjør det lettere for arbeidsgiver å stille krav. Det er en menneskerett å bli stilt krav til. Og krav i denne sammenhengen kan for eksempel være forventninger knyttet til en periode med tilrettelegging. Forventninger ut fra hva man har blitt enige om, forventninger til utført arbeid. Jeg ser noen ganger en misforstått omsorg, der mangel på forventninger og en høy grad av medlidenhet styrer kravene. Da havner man ofte i ingenmannsland hvor grenser, krav og forventninger viskes ut. For mennesker med psykiske helseplager er nettopp klare linjer og en felles forståelse for hva som er forventet, tvingende nødvendig for at man skal lykkes i å opprettholde et nærvær til jobben. Ofte brukes det mye energi bare på å være tilstede på jobb, og da letter det å vite nøyaktig hva som forventes av en. Åpenhet til resten av kollegiet rundt tilrettelegging, er ofte viktig for at den enkelte arbeidstaker skal lykkes. Mennesker med psykiske helseplager tenker ofte negativt om seg selv og kan tolke andres utsagn som negativt. Derfor er det å anbefale at man er så åpen som mulig rundt tilrettelegging. Dersom man på arbeidsplassen allerede har en politikk på hva man gjør når noen trenger ekstra hensyn over en periode, vil dette være til god hjelp. Særlig hvis man har jobbet frem dette sammen i personalgruppa. Økt fokus på psykisk helse gir økt kunnskap og vil igjen øke toleransen og forståelse for tilrettelegging. Når det gjelder den ansattes åpenhet, er den personlig og eies kun av den enkelte. Men også her er det å anbefale en viss åpenhet knyttet til jobbmestring.

Fra 2013 er det bestemt at hvert fylke skal ha muligheten til å ansette Arbeidsgiverlos. En person per fylke som har som oppgave å veilede, gi råd og diskutere psykiske helseplager i arbeidslivet med ledere, tillitsvalgte, verneombud og andre arbeidstakere. At denne stillingen er etablert i Nordland og i 17 andre fylker, sier meg noe om den personlige gevinsten dette har for hver enkelt arbeidstaker som sliter psykisk. Overføring av kunnskap og holdninger til ledere, bidrar til å øke fokuset på at jobb styrker den psykiske helse. Gjennom tretten år som ansatt i psykiatrien, mener jeg det er bedre å ha en pappa som delvis er i jobb enn en pappa som står utenfor. Dersom vi har en mulighet til å bety noe for en annen, bidra til tilrettelegging og skape både toleranse for forskjeller og å inkludere mennesker som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, så bør vi kjenne vårt ansvar. Gevinsten av å bidra til at alle får en mulighet, er en mer åpen og inkluderende arbeidsplass.

Jeg oppfordrer ledere og ansatte i Nordland til å bidra til at fredagsfølelsen kan oppleves av også de som sliter med sin psykiske helse.

God helg!

Håvard Sund

Arbeidgiverlos NAV arbeidslivsenter Nordland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken