På lik linje med ting som undervisning, helsevesen, ordensmakt og styringsdyktige myndigheter, behøves også en god kriminalomsorg

Artikkelen er over 4 år gammel

Ukeslutt handler i dag om forbrytelse og straff.

DEL

UKESLUTTFra 1. september står 242 fengselsplasser i nederlandske Norgerhaven klar for å ta imot fanger fra Norge. Å kjøpe fengselsplasser i utlandet, der det tydeligvis er mer enn nok av dem, er regjeringens kortsiktige løsning på den sprengte fengselskapasiteten her til lands.

Nå skal det sies først som sist at det slett ikke er dagens regjering som har størsteparten av ansvaret for fengselssituasjonen vi har i dag. Det skyldes derimot en kollektiv unnlatelsessynd myndighetene gjennom flere tiår må bære ansvaret for.

Forholdene i dag er nemlig en varslet katastrofe. Alle piler har pekt i samme retningen. Ikke minst etter at grensene innad i Europa ble åpnet på vidt gap, ikke bare for ærlig arbeidskraft, men også for fingernemme kriminelle, har det vært naturlig at en stadig større del av de innsatte i landets fengsler ikke er «våre egne» kjeltringer. Soningskøene er blitt meningsløst lange, noe som er uheldig ikke minst for dem som ønsker å gjøre opp for seg og komme seg videre i livet.

Mangelen på varetektsplasser er skrikende prekær, og fører i verste fall til at personer både politi og domstol ønsker å holde i varetekt heller bare må slippes ut på gata.

Jakt land og strand rundt

Her på Helgeland befinner vi oss i et område med kun en håndfull fengselsplasser i Mosjøen, og hvor politiet så snart de vurderer å be om varetekt må på jakt land og strand rundt om det i det hele tatt finnes en ledig varetektsplass i kongeriket.

Så tilkommer de økonomiske og personellmessige belastningene for politiet når de må reise landet rundt for å foreta avhør av varetektsfanger, eller hver gang disse må transporteres over store avstander når de skal framstilles for retten. Og politiet har jo ikke akkurat for mye å rutte med i utgangspunktet.

Det er en del funksjoner et samfunn er avhengig av for å fungere over tid. På lik linje med ting som undervisning, helsevesen, ordensmakt og styringsdyktige myndigheter, behøves også en god kriminalomsorg.

Straff har som kjent flere formål; du skal måtte stå til ansvar overfor det samfunnet hvis lover og regler du har brutt, det skal virke både individualpreventivt og avskrekkende på andre, og dine ofre vil unektelig kjenne et aspekt av hevn.

Forholdene i dag er nemlig en varslet katastrofe. Alle piler har pekt i samme retningen. Ikke minst etter at grensene innad i Europa ble åpnet på vidt gap, ikke bare for ærlig arbeidskraft, men også for fingernemme kriminelle

Men den fanen som holdes høyest er naturlig nok rehabilitering. Etter endt soning skal den straffedømte jo tilbake inn i samfunnet, forhåpentligvis som «gagns menneske» med muligheter for å komme ut av en kriminell løpebane og takle de utfordringene hverdagen byr på på en bedre måte enn før soningen.

Dessverre er realiteten ofte en annen. Historiene om at fengslene flyter over narkotika, om at de organiserte utdanningstilbudene i fengslene ikke blir benyttet og om at fengslene tvert imot nærmest fungerer som forbryterskoler der unge naive førstegangskriminelle kommer i dårlig selskap, knytter kontakter med og suger til seg kunnskap fra notoriske hardbarkede verstinger, er dessverre ikke oppdiktede overdrivelser.

På den andre siden er det de som mener at den norske kriminalomsorgen er naiv, der det sys puter under armene på de straffedømte. «De kriminelle har det bedre i fengslet enn de gamle har det på sykehjemmet» heter det.

Jeg tror NOKAS-raner Erling Havnå, som uttalte at han hadde det så bra i fengslet at han egentlig ikke ville ut, er i mindretall. Også fengslene må følge samfunnsutviklingen, det tjener ingen om de var som 1800-tallets fangehull.

Det er det å være berøvet friheten, som uansett føles på kroppen for de fleste innsatte. Og slik skal det også være.

Om det er aldri så vanskelig å få til, må vi strebe etter målet om en soning som gir den straffedømte en mulighet både til å gjøre opp for seg og komme ut som en tilvekst. Det til beste både for vedkommende selv og oss i samfunnet rundt.

Fundamentalt feil

Tilbake til fengslet i Nederland, eller andre steder i utlandet for den del, jeg mener det blir fundamentalt feil på opptil flere måter fordi:

1) Straff bør sones innenfor det samfunnet en har forbrutt seg mot eller tilhører.

2) Straff bør være noe det offentlige samfunnet (det enkelte land) håndterer, ikke en tjeneste samfunnet kjøper av andre (land).

3) De innsatte bør oppleve nærhet til det samfunnet de har forbrutt seg mot, eller som de skal tilbake til.

4) Både utdanningstilbud for de innsatte, og besøk fra familie/pårørende vil måtte være vanskeligere å få til i utlandet.

5) Å kjøpe fengselsplasser i utlandet er dyrt og kortsiktig, og gjør ingenting for å bedre fengselssituasjonen i Norge på lengre sikt.

Det er på tide at sentrale myndigheter tar inn over seg at vi er sakket alvorlig akterut når det gjelder fengsler – og at det vil bli bare verre. Nå må det tas ordentlige grep og bygges flere nye fengsler – i Norge – før det er håpløst for seint.

Hugo Charles Hansen, journalist

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags