Reisebrev fra Rana U: – Et par timer etterpå dro jeg derfra med blandede følelser

Alf Helge Straumfors dro selv på befaring på nye Rana ungdomsskole. Intrykket har han gjengitt i dette leserbrevet.

Alf Helge Straumfors dro selv på befaring på nye Rana ungdomsskole. Intrykket har han gjengitt i dette leserbrevet.

Av
DEL

LeserbrevDa skoleåret 2019/20 begynte i midten av august, var Moheia, altså Rana U, langt fra ferdig. Hvor langt fra ferdig var ennå noe uklart, men jobber man i skolen sånn som jeg, kjenner man en god del lærere, og rapportene som sivet ut fra prestisjeprosjektet var mildt sagt både foruroligende og oppsiktsvekkende. Personalet som skulle få i gang skoleåret ønsket utsatt oppstart, men ble ikke hørt. I Oppvekst- og Kulturutvalget sitt møte den 21. august ba derfor noen av oss (Rødt, SP og V) om at utvalget skulle ta en befaring for å se litt på forholdene, bl.a. fordi det forundret oss en smule at en utsatt oppstart ble så kontant avvist – skolen var jo tross alt ikke ferdig? Vår anmodning ble omtrent like kontant avvist av utvalgets flertall og kommunaldirektør Nærem. Vi kunne ikke komme nå, for Moheia var ikke ferdig. Nei, da så ...

I «partilederdebatten» på Rana Bibliotek 3. september kom selvfølgelig Rana U i fokus. Det var særlig et par innlegg jeg merka meg: Ordfører Waage sa at Rana U hadde «innkjøringsproblemer» og Hilde Rønningsen (SV) roste eget partis opptreden i saken, og mente at « (SV)..hadde tatt en på kjeften for ungdommene i Rana».

Dagen etter slo det meg: Hvorfor drar jeg ikke bare på en egen «befaring» på Moheia. Norske skoler er heldigvis velsigna åpne og tilgjengelige institusjoner – og Moheia har jo vært min gamle arbeidsplass gjennom 27 år. Så hvorfor ikke? Så det gjorde jeg, og det gikk aldeles strålende. Jeg måtte parkere på andre kanten av byen, men for en sprek eldre herre så det ble en frisk gåtur over gamle tomter. De tomtene er riktignok for tiden noe vanskelige å forsere i småsko, men jeg kom da fram til slutt.

Et par timer etterpå dro jeg derfra med blandede følelser. Det var for det første et svært hyggelig besøk. Jeg ble utrolig godt mottatt, og alle lærerne jeg traff syntes det var veldig positivt og hyggelig at jeg kom. Jeg traff tidligere kollegaer, tidligere elever som nå var blitt lærere, kjente og ukjente, og ble i sånt godt humør som man blir når man treffer mange hyggelige folk som liker å prate med deg. Mange etterlyste flere «politikerbesøk», særlig fra dem som stadig gjentar «dette blir bra» og «dette går seg til» uten å ha vært i nærheten av skolen. Oftest hørt utsagn: «Det her e ikke greit i det hele tatt!»!

Men de «fysiske» forholdene, forholdene for lærere og elever? Dem skal jeg ikke bruke tid på å beskrive, tror jeg. Men selv jeg, som har vært notorisk skeptisk til prosjektet fra første dag hva angår oppstart august 2019 hadde ikke trodd at det skulle være så ille.

Og da er vi tilbake til innleggene fra politikerne på Biblioteket. «Innkjøringsproblemer»? Nei – det kan vi kalle det vi opplever på Polarsirkelen vgs., et spillernytt skoleanlegg som nettopp er tatt i bruk, og som fungerer strålende, men ikke har gått seg helt til. Rana U er rett og slett ikke ferdig- ikke i det hele tatt! Å kalle det «innkjøringsproblemer» er et flott eksempel på det norsklærere kaller «eufemisme», men er sant å si litt respektløst ovenfor de som står midt oppi det.

Og de som «har tatt en på kjeften for elevene» er ikke skolepolitikere, men lærerne på Rana U som står på og sliter og jobber for at ting tross alt skal fungere, og samtidig må finne seg i påstander om innbilte problemer på FB, rosenrøde beskrivelser på komiske ali-nivå, og til og med smålige krav i mediene om å skamme seg og ta seg sammen!

Det er helt sikker noen som kan skamme seg og bør ta seg sammen i denne saken – lærerne på Rana U er det i hvert fall ikke.

Alf Helge Straumfors, 1.-kandidat, Rødt
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags