Jeg innser at vindmølleparken styrker muligheten for å realisere batterifabrikken

Motvind kan være bra, men vi kommer lengst i medvind.

Motvind kan være bra, men vi kommer lengst i medvind. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFor cirka ti år siden var jeg sammen med et par andre helgelendinger, administrator for internett-aksjonen “MOTVIND”. Med stort engasjement benyttet vi det da lite kjente mediet, Facebook i en kampanje mot bygging av en vindmøllepark på Sleneset. Mens aksjonen pågikk var det forbausende liten støtte å få fra enkelte av miljøorganisasjonene. Vi som holdt på med denne aksjonen ble av både lokalpolitikere og andre betraktet som sære tullinger, noe nær klimafornektere. På motvind-siden skrev jeg blant annet dette innlegget:

«Mye av det vi omgir oss ved en velvære. Vi foretrekker å dusje i varmt vann framfor kaldt. Vi foretrekker å ha det varmt inne framfor å kle på oss. Det kanskje mest verdifulle velvære vi kan gi våre barn er visuell uberørt natur. Å stå i fjæra og kunne se det samme landskapet som sine forfedre gir refleksjoner som er viktige for å kunne ta vare på miljøet i ytterligere nye generasjoner.

Dette er mitt viktigste argument mot, men det er fordi jeg er bundet til Sleneset. Et annet viktig argument er det fysiske inngrepet i kystlandskapet. 70 vindmøller som er høyere en Oslo Plaza krever god forankring. Store deler av landskapet med glattskurte holmer må sprenges og det må lages anleggsveier mellom disse. Steinfyllingene vil skape perfekte yngleplasser for mink som i dag ikke finnes i særlig grad der ute. Hva mink har å si for fuglelivet har vi på Helgeland dårlig erfaring med.

Sleneset har kanskje landets tetteste bestand av den utryddingstruede hubroen. Den er like viktig for norsk natur som tigeren i India. Vi bør derfor stille de samme krav til oss selv som vi gjør overfor andre land.

For sysselsettinga har møllene null verdi. Vindkraft er en dyr energi. Kraftselskapene vil sette alt inn på å få ned kostnadene ved hjelp av automatisering. Vedlikehold vil bli satt ut på anbud og med stor sannsynlighet dekkes av tilreisende firma.

Det finnes masse andre motargumenter. Denne krafta kan vi greie oss uten!»

Motvinden hjalp! Utbyggeren Nordnorsk Vindkraft måtte snu, og 14. mars 2014 kunne jeg på motvind-siden publisere: «Kampen mot vindmøllene på Sleneset er kronet med seier!»

De siste månedene har et nytt vindkraftprosjekt dukket opp i regionen, et Sjonfjellet II. I motsetning til for ti år siden har vinden fått en annen bør. Langt flere miljøorganisasjoner har innsett at vindmøller er fremmedelementer i norsk natur, men også vindmølle-entreprenørene har lært av Nordnorsk Vindkrafts fiasko. Utbyggerne har innsett at det er mye makt i en engasjert lokalbefolkning.

Jeg har fulgt denne nye saken i media, jeg har vært på tre ulike presentasjoner av Freyr, og jeg har håndhilset på den engasjerte gründeren, Torstein Dale Sjøtveit. Jeg har lyttet og jeg har lest, og jeg har veid min iboende motlyst mot hva de positive konsekvensene måtte kunne bli.

For fem år siden hadde jeg gleden av å arbeide med en lokalt finansiert forstudie, hvor vi bl.a. så på utviklingen av batteriteknologi for biler. Teslas Gigafactory i Nevada som da var under bygging, ble nøye studert, og sammenlignbare tomter for en batterifabrikk i Mo i Rana ble faktisk sjekket ut, kanskje mest for nysgjerrighets skyld. En batterifabrikk utgjorde ikke kjernen i prosjektet, og de økonomiske rammene gjorde at dette meget spennende sporet ikke ble fulgt opp. Studien fra 2013 ble gjort ferdig, prosjektet er fremdeles i prosess. Fascinasjonen for den spennende batteriteknologien slipper likevel ikke taket.

Det siste halvannet året har jeg gjennom to andre prosjekter gått gjennom et utall av rapporter utarbeidet av EU, Verdens Helseorganisasjon og WMO (FNs organisasjon for meteorologi), og jeg har med stor interesse streamet flere FN- og EU-konferanser på internett. Det gjennomgående temaet har vært svevestøv, og jeg har underveis fått lære at verdens mest truende og alvorlige helseproblem ikke er smittsomme ebola, HIV eller kreft, men støv og dårlig luftkvalitet.

Sanden fra Sahara som skapte så vakker solnedgang over landet vårt for noen måneder siden, er bare en liten flik av et skremmende og gigantisk bilde. En publisert FN-rapport inneholder tall fra en måling i et klasserom med tiåringer i New Dehli. Målingen viste at tiåringene i løpet av en skoledag pustet i seg mikrofint støv, såkalt PM10 og PM2,5 tilsvarende røyk fra 20 sigaretter. Dårlig luftkvalitet er skadelig for helse, ødeleggende for utdanning og det vanskeliggjør dermed fattigdomsbekjempelse.

I India og andre sydlige land, kan store deler av energiforsyningen erstattes med solceller. Utfordringen er at solen skinner om dagen, ikke når det er mørkt. Derfor trenger folk batterier. De trenger batterier for å kunne lagre solenergien til kveldens lys og skolearbeid, til aircondition, kjøleskap, tv og andre hjelpemidler som vi i Norge finner naturlige. I tillegg må fossilt drivstoff bort fra veiene før enda flere astmatikere dør, hvilket betyr at de store kullkraftverkene verden over må finne en varig erstatning. Til alt dette trenger verden batterier! Store batterier!

Mo i Rana trenger tilflytting. Nesna må ut av den situasjonen de er i. Vårt sykehus og vårt næringsliv trenger flere samboerarbeidsplasser. Jeg og de fleste som leser dette, bor i en flott og stadig grønnere region som virkelig har noe å tilby unge mennesker som ønsker å bosette seg. Jeg har et håp om å leve lenge og se unge familier etablere seg, ha gode jobber, leve godt og holde vedlike vårt kultur-, idrett- og friluftsliv. Vi trenger arbeidsplasser.

Derfor ønsker jeg Freyr velkommen! Jeg innser at vindmølleparken styrker muligheten for å realisere batterifabrikken. Jeg håper på en god og balansert konsesjonsbehandling av planene på Sjonfjellet. Jeg berømmer de lokale partiene som vil innhente mer kunnskap, og jeg oppfordrer de berørte kommunene til å gi sin helhjertede støtte til prosessen. Hvis planene lar seg realisere slik det er beskrevet, så har Nesna og Mo i Rana, og hele regionen rundt, virkelig noe spennende å se fram til.

Verden trenger batterier! Helgeland kan bidra.

Øystein Bentzen, Prosjektleder Yamo AS, Mo i Rana

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags