Helgeland har alt å vinne på at Mo i Rana kan styrkes som regionsenter, og at både flyplass, sykehus, dypvannskai, høyere utdanning og batterifabrikk heldigvis kan være med på å trykke utviklingen i en slik retning

Av
DEL

LeserbrevHistorisk er det ikke uvanlig med heftig lokaliseringsdebatt når nytt sykehus ligger i potten. Jeg tør likevel påstå at debatten på Helgeland må være den minst konstruktive av dem alle, og ikke egnet til mye annet enn å skape morsomheter for de av oss som står på utsiden og ser på.

Hva er egentlig ideen til de tolv ordførerne som fant sammen om en lokalisering av sykehus uten å nevne hvor i verden denne lokaliteten befant seg? Med unntak av hun i Hemnes, som forutsigbart nok ville ha sykehus i Hemnes, er sør for et fjell, eller langs en eller annen akse, det nærmeste vi aner konsensus i dag.

Hvor er moralen når argumentene kynisk spiller på folks trygghetsfølelse i en slik grad at de skremmes inn i finstasen? Hvor er egentlig logikken med å bruke lange avstander og vanskelig klima i retorikken uten å skjønne at dette nødvendigvis måtte virke begge veier om sykehuset var i nord eller sør?

Var det ikke en sjel her som var edruelig nok til å se at verken geografi eller demografi skulle tilsi at alle sykehusfunksjonene umulig kunne være samlet her

Var det ikke en av de luringene som kom på tanken om at det kanskje var urealistisk å forvente at Nord- Norges tredje største kommune til slutt skulle stå uten sykehus og samtidig være lengst unna ambulansehelikopteret?

Hva var egentlig strategien til et samlet kommunestyre i Sandnessjøen? Var det ikke en sjel her som var edruelig nok til å se at verken geografi eller demografi skulle tilsi at alle sykehusfunksjonene umulig kunne være samlet her? Var det ikke en eneste en av dere som seriøst vurderte at forslaget fra Rana kanskje var det sikreste kortet med tanke på å få beholde kommunens viktigste arbeidsplass? Herre min hatt!

Det her må da være historiens dårligste politiske beslutning, og folk der nede må ikke tenke seg om et sekund for å bytte ut hele gjengen, uansett om vi nå ser at den ene etter den andre har starta den tunge roturen til enighet med Rana om at en modell med to sykehus likevel bør utredes.

Kystbefolkningen trygghet løftes i debatten frem som det tyngste argumentet for en lokalisering utenom Rana. Eller mer nøyaktig, den delen av kystbefolkningen som er bosatt sør i regionen. Er dette faktisk en forskrudd tanke om at tryggheten til noen skal være mer verdt enn tryggheten til andre, eller bare et bilde på hvor håpløst utgangspunkt man har når man skal argumentere for en så pass viktig sak når det viktigste motivet egentlig har vært «bare ikke Rana». Symbolet på all verdens styggedom som uten skrupler både karrer til seg flyplass, offentlige støtte og alt annet snadder som rettmessig ikke tilhører dem.

Når alt kommer til alt er jeg ikke tvil om at det beste i dag er at man kan enes om en løsning med to sykehus

Jeg er øyboer selv og har brukt hele mitt aktive yrkesliv for å jobbe for at kystbefolkningen skal få hjelp når behovet er der. Heldigvis er dette på en annen kant av landet, men gudene skal vite at jeg aldri ville latt meg bruke som et virkemiddel for at Løvdahl skulle få sin takk for sist etter at han har kjørt seg fullstendig i vranglås med de store og små flyplassene der nede.

Når alt kommer til alt er jeg ikke tvil om at det beste i dag er at man kan enes om en løsning med to sykehus. Dette er ikke fordi dette nødvendigvis gjør noe med den faktiske tryggheten til befolkningen, eller at dette er den beste sykehusfaglige løsningen, men ene og alene fordi regionen er avhengig av enighet for å komme seg videre sammen med felles mål. Som Nord- Norges viktigste industri- og eksportregion, og som det området i Nord- Norge med størst uforløst potensial, er det særdeles viktig for hele landsdelen at samfunnsutviklingen ikke er dysfunksjonell på Helgeland.

For de delene av regionen som ikke er i umiddelbar nærhet til regionsenteret, vil gode kommunikasjonsmuligheter være et alfa omega for egen utvikling og eksistens

Dette betyr blant annet at Helgeland må enes om at det er et behov for et sterkest mulig regionsenter, og best mulig kommunikasjon mot resten av verden. Dette for å demme opp for den universelle utviklingen med urbanitet og mobilitet. Uansett hvor uforståelig denne utviklingen er for de av oss som har valgt en mer perifer tilværelse, er det lite eller ingen ting vi kan gjøre med det når den oppvoksende generasjon ikke ser verden med de samme brillene som oss.

I Nord- Norge- sammenheng ser vi at dette med regionsenter fungerer, og der Bodø, Alta, Tromsø og Mo I Rana vokser selv om flyttestrømmen mot større byer i sør fører til netto avgang for landsdelen. I praksis betyr det at Helgeland har alt å vinne på at Mo I Rana kan styrkes som regionsenter, og at både flyplass, sykehus, dypvannskai, høyere utdanning og batterifabrikk heldigvis kan være med på å trykke utviklingen i en slik retning.

For de delene av regionen som ikke er i umiddelbar nærhet til regionsenteret, vil gode kommunikasjonsmuligheter være et alfa omega for egen utvikling og eksistens. Det er derfor et tankekors at kommunikasjonen fra kysten av Helgeland og inn til Mo ikke har fått større oppmerksomhet enn det har gjort frem til i dag. Om dere lurer på hvordan dette er mot de andre regionsentrene i Nord- Norge er det bare å ta frem rutetabellen og sjekke ut.

Dernest skal dere se til UNN som i tillegg til å ivareta funksjonen som regionsykehus, også fungere som lokalsykehus for et område som er mye større både geografisk og befolkningsmessig enn Helgeland

Det er flere som har pekt på utfordrende geografi og klima for å komme frem til sitt standpunkt i lokaliseringsdebatten. Andre har pekt på at viktigheten av selvråderett og at kvaliteten er god nok til at pasientene faktisk gidder å velge det sykehuset som er nærmest.

Da synes jeg at dere skal ta med i vurderingen det som skjer i Finnmark hvor sykehusene nå er besluttet langt under UNN, selv om dette ikke var ønskelig fra noen av partene. Finnmark har til opplysning samme størrelse på befolkningen som Helgeland, fordelt på to sykehus! Dette begrunnes i økt kvalitet for sykehusene i Finnmark.

Dernest skal dere se til UNN som i tillegg til å ivareta funksjonen som regionsykehus, også fungere som lokalsykehus for et område som er mye større både geografisk og befolkningsmessig enn Helgeland. Dette gjør de på en glimrende måte uten at UNN verken ligger lokalisert i noe geografisk midtpunkt, eller mangler kystbefolkning å ta vare på.

Her fraktes det årlig mange flere hoder over lengre avstander enn det noen gang vil gjøre med et felles sykehus plassert på Mo, uten at dette verken går på kvalitet eller på livet løst for de som bor mest perifert. De har løst dette med gode prehospitale tjenester, og en felles forståelse for at god kommunikasjon inn mot regionsenteret er en særdeles viktig faktor for alle de som bor både sentralt og perifert.

Lykke til videre med debatten.

Per Erik Bogen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags