Vi blir rett og slett hoppende glade når tung asfalt og harde bygningsflater brytes opp av levende blomster

Blomsterpikene Frida Vassvik (f.v.), Ingrid Larsen, Ingrid Haugen Nonskar, Lise Gruben og Kristine Masterdalshei sørget for å gjøre byen sommerklar.. Noen sommer ble det nok aldri slik vi hadde håpet, men blomstene setter i alle fall journalist Ingeborg Andreassen som bor på Nesna, stor pris på. Foto: Beate Nygård

Blomsterpikene Frida Vassvik (f.v.), Ingrid Larsen, Ingrid Haugen Nonskar, Lise Gruben og Kristine Masterdalshei sørget for å gjøre byen sommerklar.. Noen sommer ble det nok aldri slik vi hadde håpet, men blomstene setter i alle fall journalist Ingeborg Andreassen som bor på Nesna, stor pris på. Foto: Beate Nygård

Artikkelen er over 4 år gammel

Journalist Ingeborg Andreassen skriver om et imponerende skue.

DEL

KE DET GÅR

Det er ikke så ofte jeg tar meg tid til å vandre rundt i byen når jeg er på Mo. Som oftest flyr jeg rundt og utfører nødvendige ærender når jeg er i hovedredaksjonen. Når man vet hvor man skal, så tar runden kort tid og man kvitter seg med litt penger i det korte og hektiske løpet. Betjeningen er serviceinnstilt og hjelper en fra landsbygda med å finne det man trenger og gjør ingen forsøk på å prakke på deg alt mulig.

Her om dagen fikk jeg en uforutsett anledning til en byvandring. Tid til å se meg om i bykjerna, og været av den dagen av en slik karakter at man kunne være ute, uten frykt for værfenomenet regn og det som verre er.

Tid er noe man ikke har, for alltid er det et eller annet som venter og som må løses, og det ser man når man selv har tid at kjappe bein flyr over asfalten, til og fra. I kjernen av byrommet, omgitt av tunge, arkitektoniske bygninger, ble jeg møtt av et imponerende skue, hvor enn man festet blikket. Jeg ble bare sittende og se på fargespraket, oppsatsene, et vell av blomster og komposisjoner.

Omgivelsene, som denne blomsterparaden, gjør noe med oss. Vi blir rett og slett hoppende glade når tung asfalt og harde bygningsflater brytes opp av levende blomster. For jeg så også at noen har fusket med plast, men la gå. Bukettene tar kaka der de vaier i sommervinden.

Drevet fram fra små frø og til kraftige planter i kommunal regi er denne hagen midt i byen, noe ranværingene bør være stolte av. Men, dette koster. Det vet Blomsterpikene jeg kom i snakk med utenfor Tinghuset. De var bare to igjen som skal skjøtte herligheten, plukke visne blomster og se til at sommerblomstene får næring.

De jobbet effektivt og satte pris på å bli rost for arbeidet de gjør. Det krever sitt, og for byens del og for tilreisende får jeg da inderlig håpe at politikerne holder fingrene fra fatet og lar rosene gro. For i kutt-tider er det besnærende å kutte stengler i byens hage og la ugresset gro. Det ser man mange steder der omgivelsene skjemmes av vanskjøtsel, og det gjør noe med oss. Ikke langt fra bykjernas oase, vokser hemula i beste velgående.

Blomsterpikene gjør sitt og med mer støtte, ville byens villnis vært borte. En god valgkampsak. Garantert!

Ingeborg Andreassen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags