Den siste sida i skolesjefens powerpointpresentasjon var knapt vist på lerretet, før de sedvanlige skoleprotestene var under oppseiling

NY RUNDE: Skolestrukturen i Rana skal igjen ses på.

NY RUNDE: Skolestrukturen i Rana skal igjen ses på. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Så er vi i gang igjen. For hvilken gang er det knapt noen som har tellinga på.

DEL

UkesluttIkke at det er så interessant å kunne slå i bordet med akkurat det tallet, men nå ligger det i alle fall noen tall på bordet som er mer enn egna til å sette skolebremsene på. Og det er nettopp det som nå gjøres i Rana kommune, og i denne runden er det faktisk også ei bred politisk enighet om at dette er fornuftig. Ett er at Fylkesmannen grep inn og slo fast at vedtaket om å legge ned Mo ungdomsskole i juni faktisk var ulovlig, noe anna er at jeg har såpass tillit til ranapolitikerne at dette ville de valgt å sette foten ned for i det øyeblikket de fikk seg den økonomiske fasiten forelagt.

Det fikk de i forrige uke da rådmann Robert Pettersen og skolesjef Lillian Nærem la fram forslaget til 2017-budsjett og økonomiplan, og ikke minst seks forskjellige alternativ i skolestruktursaken hvor de hadde landa på å anbefale at nye Ytteren ungdomsskole, som etter planen skal tas i bruk til høsten, heller skal bli ny barneskole og at alle de bynære ungdomsskolene samles i en Rana ungdomsskole fordelt i to bygg på dagens Mo ungdomsskole og Moheia.

Den siste sida i skolesjefens powerpointpresentasjon var knapt vist på lerretet, før de sedvanlige skoleprotestene var under oppseiling. Og i løpet av den halvanna uka som er gått siden skoleforslaget ble lagt på bordet, har protestene ikke akkurat avtatt. Helt oppskriftsmessig og på ingen måte overraskende framføres de samme argumentene som har vært brakt til torgs utallige ganger. Ett av argumentene som også denne gangen gjentas, uten at det dermed betyr at det stemmer, er at skoleadministrasjonen kun tar økonomiske hensyn og at man ikke tenker på elevene når en kan anbefale alternativ seks som altså blant anna innebærer en stor felles ungdomsskole i byen. At en må ta økonomiske hensyn når en skal gjøre et ærlig forsøk på å ta ned driftsnivået i en kommune som over år har hatt et forbruk som ikke har stått i stil med inntektene, er så grunnleggende at det knapt er verdt å bruke spalteplass på. Likevel er det ikke sånn at det i det grundig gjennomarbeida skoleforslaget som nå legges fram, kun er pengene som teller.

Tro det eller ei, så er skolefaglige og organisatoriske hensyn, trivsel og læringsmiljø, lokalskoleprinsippet for barnetrinnet og mulighet for samordning av ressurser i ungdomsskolen vekta like høyt som økonomi. Men låner en øre til dem som i sosiale medier den siste halvanna uka har skreket høyest, men neppe tatt seg bryet med å lese gjennom rapporten og bry seg med fakta, ja så får en raskt et inntrykk av at alle skoleelevene i Rana nå skal ofres på et økonomisk alter og at det å sende tenåringer med buss til byen for å få skolegang er ensbetydende med undergang og fordervelse. Slik er det selvsagt ikke. Her taler jeg av erfaring, og god erfaring, etter å ha hatt barn på Mo ungdomsskole i seks år, sendt dit med buss fra Hauknes. Det er heller ikke slik at de som bor utafor Gruben ikke unner grubenelevene skikkelige skolelokaler. Argumentet om at fine byfolk ikke vil sende ungene sine til en stor skole i nevnte bydel, er med respekt å melde så usaklig at jeg kvier meg for i det hele tatt å nevne det.

For dette dreier seg ikke bare om skoletilbudet

Det som derimot i høyeste grad er verdt å nevne er at det er et enormt stort økonomisk sprik mellom de seks forskjellige alternativene som nå presenteres. Og uansett om en liker det eller ikke, så må også Rana kommune sette tæring etter næring. Det investeringsløftet som nå skal tas i ranaskolene må være bærekraftig og her har politikerne fått fasiten: Den samla grensa for skoleinvesteringer fram til 2020 kan ikke overstige 400 millioner kroner. Ikke akkurat småpenger, men sammenligna med det som ble vedtatt i juni, så er det ikke mye. Alternativet som inkluderte å bygge ut Båsmo barneskole og bygge en ny felles ungdomsskole på Gruben ville kommet til å koste tett på 900 millioner kroner. I denne summen ligger også et samfunnshus og en flerbrukshall, og ikke minst nødvendig infrastruktur som beløper seg til 110 millioner kroner. Sistnevnte sum var ikke kjent da Ytteren barneskole og Mo ungdomsskole ble vedtatt nedlagt. Et sprik på en halv milliard der altså, mellom dyreste og rimeligste alternativ. Verdt å merke seg er i høyeste grad at når skolefaglige hensyn legges til grunn, ja så scorer alternativet med en felles ungdomsskole for alle bynære elever himmelhøyt over de andre alternativene. Driftsmessig vil denne løsninga bety nærmere 30 millioner kroner mer i året å drifte enten skole eller andre påkrevde kommunale oppgaver for. Heller ikke det småpenger.

Det er selvsagt fullt ut forståelig at mange både elever, ansatte og foresatte nå er skuffa over vendinga i skolestruktursaken. Men fingeren må stikkes i jorda og det vedtaket som nå skal gjøres må være gjennomførbart også økonomisk. Det var ikke junivedtaket. Da rådmannen Pettersen la fram budsjettforslaget kom han med ei direkte utfordring til politikerne da han retorisk spurte om det finnes finanspolitikere i kommunestyret som tenker helhetlig. Det vil vise seg når skolestruktursaken nå skal avgjøres. For dette dreier seg ikke bare om skoletilbudet, men også om hva slags tilbud og investeringer kommunen vil ha råd til på andre områder i åra framover.

Marit Ulriksen, ansvarlig redaktør i Rana Blad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags