Mo i Rana, vi må faktisk skjerpe oss litt

Foto:

DEL

UkesluttKulturbyen Mo i Rana. Vi liker å kalle oss det. Vi har til og med hengt opp bannere i byen for å fortelle oss selv og omverden det. Men er det sant? Er vi en kulturby? Mange har problematisert det. Og det kan det være god grunn til.

Da fjorårsstudentene skulle vurdere kulturtilbudet i Mo i Rana på en skala fra 1 til 100, endte vi opp med et snitt på 49. Av Nord universitets studiesteder, var det kun i Namsos studentene ga studiebyen sin dårligere score. På Nesna var tilsvarende resultat 61, mens snittet i Nord studentsamskipnad var 57. På landsbasis - 72. Mo i Rana, det er ikke godt nok. Vi må faktisk skjerpe oss litt.

Nå skal vi ikke glemme at dette er relativt få studenters mening. De spurte var heltidsstudenter mellom 18 og 35 år, og i Mo i Rana svarte under 100 studenter. Det er også verdt å nevne at for eksempel Telemarksforsknings Norsk kulturindeks, der vi klatrer opp til en 86. plass og gjør det relativt sett bra når det gjelder scenekunst (33. plass), kulturarbeidere (46. plass), konserter (60. plass) og kino (69. plass), viser at vi kan være på rett vei. Det er heller ingen tvil om at det skjer en hel del på kulturfronten. Vi har store festivaler i ulike sjangere, som Verket, som Smeltedigelen, som Vinterlysfestivalen. Vi har regionteateret Nordland Teater plassert i vår by. Det er et bra miljø for dans. Med Meyergården Spektrum har vi fått en sal for de store konsertene. For å nevne noe.

Den såkalte SHoT-undersøkelsen, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, er likevel all grunn til å ta på alvor. Den sier noe om hvordan vi oppfattes av i hvert fall noen unge mennesker. Og når studenter vurderer oss sånn, er det vel ikke utenkelig at andre unge, voksne gjør det samme. De som skal fylle kompetansearbeidsplassene vi etter hvert har fått på plass i vår relativt lille by. De som skal gi oss veksten vi ønsker. Da er det alarm. Da må vi ta grep.

Når ressursgruppa har vurdert plassering av et stort akuttsykehus på Helgeland, har de vurdert ulike kvaliteter som kan påvirke byenes attraktivitet som bosted for høyt utdannede mennesker. En av disse kvalitetene er urbanitet, som de definerer til å dreie seg i hovedsak om ulike varer, tjenester og typer aktivitet, om det er mye som skjer og om det er «liv i byen». Gruppa nevner i sin rapport at Nordland Teater er plassert i Mo i Rana, men har ikke funnet data som gjør at de kan vurdere de tre byene opp mot hverandre målt etter dette. Det er likevel grunn til å tro at dette har betydning.

Det er nok liten tvil om at et bredt og variert arbeidsmarked og tilgang på ulike boligtyper er blant det viktigste for å trekke til seg mennesker. Men skal Mo i Rana framstå som attraktiv, skal vi klare å rekruttere og få folk til å trives her, må vi ha mer. Når vi scorer elendig på både kultur-og utelivstilbud i SHoT-undersøkelsen, er det all grunn til å spørre seg om vi er flinke nok.

Vi må finne ut av hvorfor studentene oppfatter tilbudet som så dårlig. Kanskje er ikke tilbudet bredt og variert nok. Vi har de gigantiske arrangementene, som festivalene og konsertene i Spektrum der den kommende konserten med Karpe solgte ut på 1,5 time, arrangementene som virkelig samler massene. Men har vi mange nok av nisje-arrangementene, de små midt i uka som bidrar til at byen lever året gjennom? Har vi kulturtilbudene som ikke gjør et altfor kraftig innhogg i lommeboka? Kanskje er ikke det viktigste i kulturhussaken, som har versert i ulike politiske utvalg den siste tiden og skal behandles i kommunestyret i neste uke, verken selve kulturhuset eller kulturarenaplanen, men signalet om å se på prispolitikk og kommunens rolle som medarrangør. Det kan være grep som gir mer aktivitet.

Noe henger nok også på informasjon. Gjøre oppmerksom på det som faktisk skjer, de tilbudene studentene og andre faktisk får. Noe henger kanskje på å være gode ambassadører. At vi dropper hytta eller sofakosen og stiller opp når noe skjer i byen. At vi framsnakker byen og kulturlivet. Vi må dra i samme retning skal vi bli bedre.

Det er ikke nok å kalle seg kulturbyen. Det må jobbes hardt for å gjøre seg fortjent til den betegnelsen. Kulturaktører, kommunen og gjerne næringslivet må finne sammen for å skape gode tilbud og legge til rette for at studenter og andre unge voksne skal synes at Mo i Rana er en bra by.

Det som for meg kanskje var mest alarmerende i SHoT-undersøkelsen, var at drøyt en av tre av de som svarte oppga at de ofte eller svært ofte føler seg utenfor, isolert eller savner noen å være sammen med. Det skilte seg riktig nok ikke nevneverdig fra Bodø, Nord studentsamskipnad eller landet som alle ligger på 30 prosent, men sånn kan vi ikke ha det. Vi skal være inkluderende nordlendinger. Det er en del av identiteten vår. Skal vi leve opp til det, trenger vi en by som lever og leverer. En by der kulturtilbudet er variert – og bra. Vi ses i byen!

Kenneth J. Gabrielsen, nyhetsredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags